Tobarnsfaren Andrej Pavlovic er en av mange lituaiske sesongarbeidere i norsk fiskeindustri. I 2003 var andelen utenlandsk arbeidskraft i norsk fiskeindustri bare 12 prosent. Nå er den over 50 prosent, viser en rapport fra Nofima og dataanalyseselskapet Capia. På mange fiskemottak langs norskekysten er det nå knapt noen som snakker norsk.

– Økt bearbeiding av norsk fisk i Norge vil blant annet være bra for sysselsettingen, sier Geir Ove Ystmark i Sjømat Norge, da de lanserte visjonsdokumentet Sjømat 2030 - Tenke globalt, handle lokalt. Sjømat Norge ønsker å styrke den sosiale bærekraften i næringen, særlig hva gjelder lønns- og arbeidsvilkår for ansatte, og vil derfor støtte en fortsatt allmenngjøring av fiskeindustrioverenskomsten.

sier sjefsøkonom i Nordea, Kjetil Olsen, som tror hovedutfordringen fremover vil ligge i å få tak i arbeidskraft. – Vi ser at arbeidsinnvandringen fra andre EØS-land har minket betraktelig, og arbeidsledigheten faller også i land som Polen. For transportnæringen kan det bety at det vil bli enda vanskeligere å få tak i sjåfører.

Sammen med klassen sin på bygg- og anleggslinjen, markerte de to skoleungdommene støtte til de 2800 LO-medlemmene som streiket mot bemanningsbransjen. – Vi vil vise motstand mot sosial dumping, sier Muse Abdi (17).

Arbeidstilsynet vil i 2018 fortsette - og øke - sin nasjonale satsing på blant annet renholdsbransjen. Tilsynet begrunner sin avgjørelse slik: Renholdsbransjen har store utfordringer når det gjelder lønns- og arbeidsvilkår, HMS-standarder og arbeidstid. Deler av bransjen omfatter useriøse og til dels kriminelle aktører der utenlandsk arbeidskraft arbeider under ulovlige og uverdige lønns- og arbeidsvilkår.

Kabotasje er reglene for når og hvor ofte en utenlandsk lastebil kan frakte gods internt i et annet land. I dag kan man ha tre oppdrag fordelt på sju dager. Kommisjonen forslår fri kjøring, men kun i fem dager. Saksordfører i Europaparlamentet Jens Nilsson (S) vil sette denne fristen til to døgn. Meningene er svært delte både i Parlamentet og i Ministerrådet. Parlamentet stemmer antagelig i juli.

Leder av A-krimsenteret i Oslo, Bjørn Marhaug, vil ha full offentlighet om næringsopplysninger for å stoppe kriminalitet i arbeidslivet.

I et skriftlig spørsmål til arbeids- og sosialministeren krever Siv Henriette Jacobsen (A) svar på hva slags særskilt ansvar Posten og Bring har for å motvirke sosial dumping i transportsektoren.

Se også: Skriftlig spørsmål fra Siv Henriette Jacobsen (A) til arbeids- og sosialministeren (Stortinget, 26.02.18

Stadig flere sjåfører av utenlandske vogntog melder seg selv til Statens vegvesen og ber om mangellapp slik at eierne pålegges å utbedre feilene, melder NRK. - Dette burde være en vekker for transportkjøperne, sier NLF-direktør Geir A. Mo.

– Bemanningsbyråene er ugress med dype røtter. Jeg vet som gårdbruker at da må du ga radikalt til verks, sier Per Olaf Lundteigen som er saksordfører for forslagene fra SV, Rødt, Ap om bemanningsbransjen i Arbeid- og sosialkomiteen på Stortinget. Han vil fjerne paragraf 14-12-2 i Arbeidsmiljøloven, som åpner for at tillitsvalgte i bedrifter med tariffavtale kan avtalen innleie av folk fra bemanningsbyrå. Regjeringen vil ikke fjerne paragrafen.

- Vi ser at det i alt for stor grad lønner seg å kjøpe transporttjenester av transportører som ikke følger norsk lov. Situasjonen med økende innslag av kriminalitet og sosial dumping i transportsektoren er svært alvorlig, både når det gjelder arbeidsvilkårene for sjåførene, konkurransevilkårene for seriøse bedrifter, og for trafikksikkerheten på våre veger. Alle ser at dette et økende problem, men lite blir gjort fra regjeringens side, skriver Sverre Myrli, stortingsrepresentant (Ap).

Yrkestrafikkforbundet (YTF) gjennomførte i sommer en grenseundersøkelse etter at det ble innført allmenngjøring av lønn i godsbransjen. Analysene av undersøkelsen viser at det fortsatt finner sted en omfattende sosial dumping blant utenlandske sjåfører.

Se også: Lønnsundersøkelse på grensen (YTF, 28.06.17)