Innvandrere etter innvandringsgrunn (kilde: SSB)Lukk

Siden 1990 har 972 125 personer innvandret til Norge. Av disse er 319 933 arbeidsinnvandrere.

I 2020 var nær 200 000 innvandrere, familiemedlemmer og barn fra EUs medlemsland i Sentral- og Øst-Europa bosatt i Norge, ifølge tall fra SSB. Polen og Litauen er de to største avsenderlandene. Det var per 1. januar 2022 om lag 161 000 polske og litauiske innbyggere i Norge.

Arbeidsinnvandringen til Norge i 2021: 38 600 ikke-nordiske statsborgere innvandret til Norge i 2021 – 12 600 flere enn i 2020. Av dem var det 16 900 som innvandret på grunn av arbeid – og det er om lag 5 000 flere sammenlignet med året før. Arbeidsinnvandringen i 2021 var dermed på samme nivå som i 2019 – året før koronapandemien startet.

Polakkene utgjør fortsatt den klart største gruppen ikke-nordiske arbeidsinnvandrere med 5 700 bosatte i 2021. Nest største gruppe var litauere med 2 200 registrerte arbeidsinnvandrere i fjor. Den tredje største gruppen ikke-nordiske arbeidsinnvandrere var rumenere med nesten 1 000 personer.

Arbeidsinnvandringen til Norge i 2020 – koronapandemi og innreiserestriksjoner: 11 137 innvandret til Norge for å arbeide i 2020. Sammenlignet med 2019 er det en nedgang på 36,4 prosent. 

Arbeidsinnvandringen til Norge i 2019: Nesten 37 500 ikke-nordiske statsborgere innvandret til Norge i 2019. Færre innvandret på grunn av flukt eller familiære årsaker, men arbeidsinnvandringen fortsatte å stige.

I 2018 og 2019 var det en økning i arbeidsvandring etter å ha blitt redusert hvert år siden toppåret 2011 da det kom nesten 27 000 ikke-nordiske arbeidsinnvandrere. Antallet arbeidsinnvandrere økte med 900 personer – fra 15 200 i 2018 til 16 100 i 2019.

Se oppdatert statistikk om: Innvandrere etter innvandringsgrunn (SSB, 07.07.22)

Neste oppdatering: Foreløpig ikke fastsatt. 

Flyttinger – Innvandring og utvandring (kilde: SSB)Lukk

2022: Nye tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at det i 2022 var 90 475  innvandringer og 32 536 utvandringer. Nesten en tredjedel av de over 90 000 innvandrerne hadde ukrainsk statsborgerskap. Uten ukrainere ville antall innvandrere vært det høyeste siden 2017, men bare 4 000 høyere enn i 2021.

2021: Etter at korona ga en markert nedgang i innvandringene i 2020, kom det igjen betraktelig flere innvandrere i 2021, noe som har hjulpet på befolkningsutviklingen i mange kommuner. Nye tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at det i 2021 var 54 000 innvandringer og 34 300 utvandringer, noe som er om lag på nivå med 2018 for både inn- og utvandring.

Det kom flere fra Polen til Norge enn på mange år. 8 000 innvandringer og 1 800 utvandringer gjorde at nettoinnvandringen fra Polen var på nivå med 2015. Tilflyttingen av arbeidstakere fra Polen er altså ikke over.

Nettoinnvandring steg også betraktelig fra Litauen, Spania, Tyskland, Romania, Libanon og Etiopia. Fra de fire førstnevnte kommer det først og fremst arbeidsinnvandrere, og fra de to siste er det igjen kommet mange flyktninger.

2020: Færre innvandringer og uendret antall utvandringer – koronaåret 2020 ble også spesielt i flyttestatistikken. Antall innvandringer sank betraktelig i 2020, samtidig var antall utvandringer på nivå med 2019. Det var fremdeles størst nettoinnvandring fra Polen, selv om antallet hadde sunket litt, fra 2 250 til 2 010, med 1230 færre innvandringer og 1000 færre utvandringer.  Nettoinnvandringen fra Sverige økte noe (+540),  og hovedgrunnen var at utvandringen til Sverige sank med 770 fra året før.

Se oppdatert statistikk om: Flyttinger – Innvandring og utvandring, etter statsborgerskap, 1. januar 2023 (SSB, 20.03.23)

Neste oppdatering: Foreløpig ikke fastsatt

Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre (kilde: SSB)Lukk

Antall bosatte innvandrere

Per 1. januar 2023 var 877 200 innvandrere og 213 810 norskfødte med innvandrerforeldre registrert bosatt i Norge. Tilsvarende tall for de fem foregående år var for hhv innvandrere og norskfødte med innvandrerfamilie:

01.01.2022: 819 400 og 205 800
01.01.2021: 800 084 og 197 848
01.01.2020: 790 497 og 188 757
01.01.2019: 765 108 og 179 294
01.01.2018: 746 700 og 170 000
01.01.2017: 725 000 og 159 000

Polakker utgjør fremdeles den desidert største gruppen innvandrere i Norge med 107 400. De utgjør over dobbelt så mange som den nest største gruppen, som er innvandrere fra Litauen, med 42 500 bosatte. Disse etterfølges av innvandrere fra Ukraina (36 800), Sverige (35 500) og fra Syria (34 400).

Tilvekst

2022: Krigen i Ukraina ga histoirsk innvandrervekst i Norge. Ved inngangen til 2023 bodde det hele 57 900 flere innvandrere i Norge enn året før, noe som er den største økningen vi har sett fra ett år til et annet. Som en følge av krigen i Ukraina, flyktet mange av innbyggerne til andre land. I Norge var det 30 300 flere bosatte innvandrere fra Ukraina ved inngangen til 2023 enn året før. For ett år siden, ved inngangen til 2022, utgjorde de da 6 500 ukrainske innvandrerne, den 34. største innvandrergruppen. I begynnelsen av 2023 bodde det 36 800 ukrainere i landet. Dette gjorde også utslag på totalt antall innvandrere.

2021: Det var 19 300 flere bosatt i Norge per 1. januar 2022 enn ett år før. Antallet innvandrere har i løpet av 2021 økt mer enn i 2020, da det på grunn av koronatiltak var den laveste økningen i bosatte innvandrere siden 2002. Les artikkelen Innvandrere og barna deres teller nå over en million (SSB, 07.03.22)

2020: Den lavere veksten i antall bosatte innvandrere gjelder for de fleste nasjonaliteter. Innvandrere fra Polen er den største innvandrergruppen og utgjorde 102 000 ved inngangen til 2021. Det ble registrert nesten 1000 flere bosatte polakker per 1.1.2021 enn året før, og polakkene var den gruppen som hadde den høyeste økningen i antall bosatte av samtlige nasjonaliteter. Innvandrere fra Syria og Litauen kommer på de neste plassene når det gjelder vekst i antall bosatte. Les artikkelen Laveste økning i bosatte innvandrere siden 2002  (SSB, 09.03.21)

2019: Det ble registrert 2 500 flere innvandrere fra Polen i 2019 sammenlignet med året før, noe som var den største økningen per land, men mye av dette skyldes spesielle forhold ved registreringen av utvandringer i 2019. Etter Polen var den største tilveksten i bosatte fra India, med en økning på 1 600. Andre land med økt antall bosatte er Syria med 1 200 og Filippinene med 1 000. Innvandrere fra nordiske land hadde en svak nedgang foregående år. Les artikkelen Nesten 15 prosent er innvandrere  (SSB, 09.03.20).

Tabellen er basert på tall fra SSB:

Se oppdatert statistikk: Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre (SSB, 06.03.23)

Neste oppdatering: Foreløpig ikke fastsatt

Sysselsetting blant innvandrere, registerbasert (kilde: SSB)Lukk

Sysselsetting per 4. kvartal 2022: 497 977 innvandrere var sysselsatt i 4. kvartal 2022. 68,9 prosent av innvandrerne i alderen 20-66 år var sysselsatte i 4. kvartal 2022. Dette var samme andel som i 4. kvartal året før. I resten av befolkningen gikk andelen sysselsatte litt opp, fra 79,2 til 79,8 prosent. Stagnasjonen i sysselsettingen blant innvandrere i 2022, må ses i sammenheng med den store tilstrømningen av flyktninger fra Ukraina i løpet av året. Sysselsettingsprosenten hos innvandrere fra EU-land i Øst-Europa i fjerde kvartal 2022 var på 76,5 prosent. I 2021 og 2019 var det 75 prosent, mens det i pandemiåret 2020 var på 71 prosent. Les artikkel: Sysselsettingen blant innvandrere var uendret i 2022 (SSB, 09.03.23)

Sysselsetting per 4. kvartal 2021: 469 771 innvandrere var sysselsatt i 4. kvartal 2021. Andelen sysselsatte innvandrere i alderen 20-66 gikk opp 3,5 prosentpoeng til 68,9 prosent fra 4. kvartal 2020 til samme kvartal 2021. Mye av økningen i 2021 skyldes en oppgang i de næringene som ble rammet av koronatiltakene i 2020. Sysselsettingsprosenten hos innvandrere fra EU-land i Øst-Europa i fjerde kvartal 2021 var på 75 prosent. Det er samme tall som i 2019, mens det i pandemiåret 2020 var på 71 prosent. Les artikkel: Flere innvandrere i jobb i fjor (SSB, 03.03.22)

Sysselsetting per 4. kvartal 2020: 435 532 innvandrere var sysselsatt i 4. kvartal 2020. Andelen sysselsatte innvandrere i alderen 20-66 år gikk ned fra 67,3 prosent i 4. kvartal 2019 til 65,4 prosent i 4. kvartal 2020. I befolkningen ellers, eksklusive innvandrere, var andelen sysselsatte på 78,1 prosent. Innvandrerne fra EU-landene i Øst-Europa hadde størst reduksjon i andel sysselsatte fra november 2019 til november 2020 på 3,6 prosentpoeng. Forskjellene i sysselsettingsnivået gruppene imellom er imidlertid ikke endret i noe særlig grad. Innvandrere fra Norden og EØS-landene ligger fortsatt et godt stykke over innvandrersnittet, med hhv Norden 78,4 prosent, EU-land i Øst-Europa 71,4 prosent. Les artikkel: Nedgang i sysselsettingen blant innvandrere (SSB, 19.03.21)

Sysselsetting per 4. kvartal 2019: Nærmere 439 000 innvandrere var sysselsatt i 4. kvartal 2019. Disse utgjorde 67,1 prosent av alle bosatte innvandrere i aldersgruppen 20–66 år. I befolkningen ellers i samme alder var andelen sysselsatte på 78,5 prosent. Mange av innvandrere fra EØS-området er arbeidsinnvandrere, og sysselsettingsandelen blant innvandrere fra Norden på 79,5 prosent, mens den blant innvandrere fra EØS-landene i øst var ca 75 prosent. Les artikkel: Noe økning i sysselsettingen blant innvandrere (SSB, 02.03.20)

Se oppdatert statistikk om: Sysselsetting blant innvandrere, registerbasert, 2022, 4. kvartal (SSB, 09.03.23)

Neste oppdatering: Ikke fastsatt

Sysselsatte på korttidsopphold (kilde: SSB)Lukk

I tillegg til de innvandrerne som har bosatt seg i Norge, er det mange som er her på såkalt korttidsopphold. For å regnes som bosatt, forventes det at man oppholder seg i Norge i minst seks måneder. Totalt var det mer enn 79 400 lønnstakere på korttidsopphold i Norge i 4. kvartal 2016.

Over 79 000 lønnstakere arbeidet i Norge på korttidsopphold per 4. kvartal 2016. Det har vært en markant nedgang i antall svensker. Samtidig har antallet litauere og polakker økt, slik at det nå for første gang er flere polakker enn svensker på korttidsopphold. En stor andel av de sysselsatte på korttidsopphold jobber innenfor bygg og anlegg (27 prosent) eller blir utleid gjennom bemanningsbyråer (17 prosent). Det er i disse næringene vi finner den største veksten i fra 2015 til 2016.

Se statistikk om: Sysselsatte på korttidsopphold, 2016, 4. kvartal (SSB, 04.04.17)

Statistikken er ikke oppdatert siden 2017, fordi den fra 2018 publiseres sammen med Sysselsetting blant innvandrere, registerbasert.

Registerte arbeidsledige blant innvandrere (kilde: SSB)Lukk

Den registrerte ledigheten blant innvandrere fra EU-land i Øst-Europa var 9,4 prosent i 4. kvartal 2020. Ergo en liten nedgang fra 3. kvartal da ledigheten for denne gruppen var 9,9 prosent i 3. kvartal 2020. I 2. kvartal 2020 var ledigheten for denne gruppen på hele 14,6 prosent. De høye ledighetstallene for 2., 3. og 4. kvartal 2020 må i stor grad tilskrives koronakrisen som har rammet arbeidslivet i form av permitteringer og færre ledige stillinger. 

 I 1. kvartal 2020 var ledigheten blant innvandrere fra EU-land i Øst-Europa 6,0 prosent, altså en liten økning fra 4. kvartal 2019 da ledigheten var 5,3 prosent. De kan skyldes at Norge innførte en rekke smitteverntiltak 12. mars 2020.

Tilsvarende tall for befolkningen eksklusive innvandrere i 2020 var 2,7 prosent i 4. kvartal, 3,2 prosent i 3. kvartal, 4,9 prosent i 2. kvartal og 1,7 prosent i 1. kvartal.

Ledigheten beregnes i prosent av arbeidsstyrken. November er referansemåned for fjerde kvartal. 

Kilde: Registrerte arbeidsledige blant innvandrere, 4. kvartal 2020 (SSB, 11.02.21)

Fra og med statistikkåret 2021 tar NAV over ansvaret for den offisielle statistikken over registrerte ledige innvandrere. Registrerte ledige publiseres nå av NAV under Helt ledige.

Les artiklene:

• Innvandrerledigheten på nesten 14 prosent (SSB, 12.08.20)
• Ledigheten blant innvandrere på nærmere 18 prosent i mars (SSB, 20.04.20) 
• Hvordan går det med innvandrere som blir arbeidsledige? SSB analyse 2019/27: Arbeidsledige innvandrere, (SSB, 02.09.19)

Lønnsstatistikk for innvandrere (kilde: SSB)Lukk

Lønnsstatistikk for innvandrere

I 2017 lagde SSB for første gang lønnsstatistikk for innvandrere. Tallene viste at østeuropeiske håndverkere tjente i snitt 33 100 kroner i månedslønn, som er 89 prosent av lønna til øvrige ansatte med tilsvarende yrker. Se statistikk: Lavere lønn blant innvandrere (SSB, 16.11.17)

I 2018 tjente østeuropeere fortsatt mindre enn nordmenn. Gjennomsnittlig månedslønn per heltidsekvivalent var i september 2018 om lag 45 600 kroner. Til  sammenligning var gjennomsnittlig månedslønn for innvandrere fra EU-land i Øst-Europa 36 100 kroner. Les mer om lønn og lønnsvekst i artikkelen: Lønnsveksten tar seg opp (SSB, 04.02.19)

Også i 2019 tjente østeuropeere mindre enn nordmenn. Gjennomsnittlig månedslønn (alle sektorer) var i 2019 på 47 290 kroner. Til sammenligning var gjennomsnittlig månedslønn for innvandrere fra EU-land i Øst-Europa 37 700 kroner. Kilde: Lønnsstatistikk for 2019, tabell 5 Gjennomsnittlig månedslønn for innvandrere, fordelt på landbakgrunn. 

EØS-registreringer etter statsborgerskap og formål (kilde: UDI)Lukk

EØS-borgere som kommer for å jobbe, og eventuelle familiemedlemmer, skal registrere seg innen tre måneder. Fra et toppår i 2010 hvor 43 227 EØS-borgere registrerte seg for første gang for å arbeide i Norge, er antallet for 2022 nå 27 318.

Koronavirus førte til global nedstengning i store deler av 2020 og 2021: Antall EØS-borgere som registrerte seg første gang for å arbeide i Norge falt fra over 19 000 i 2019 til om lag 13 000 i 2020, for så å øke til snaut 14 500 i 2021. Året etter var det nesten dobbelt så mange og på nivå med antallet fra 2015. Her er tall hentet fra UDI:

Klikk på årstall i tabellen for å se statistikk for årene 2014–2022 hos UDI. 

Se oppdatert statistikk om: EØS-registreringer etter statsborgerskap og formål (2023) (UDI)

Innvilgede arbeidstillatelser for tredjelandsborgere per måned og statsborgerskap (kilde: UDI)Lukk

Arbeidsinnvandrere fra såkalte tredjeland – det vil si land utenfor EU/EØS-området – trenger arbeidstillatelse. Tallene for antall arbeidstillatelser finnes hos Utlendingsdirektoratet, og oppgir hvor mange statsborgere av land utenfor EU/EØS (tredjelandsborgere) som fikk arbeidstillatelse. De statstikk både sortert etter statsborgerskap og type tillatelse, dvs andel som var faglærte eller ansatt for sesongarbeid, og statstiskk sortert etter statsborgerskap og måned.

Innvilgede arbeidstillatelser for tredjelandsborgere etter statsborgerskap og type tillatelse (faglært eller sesong)

• Statistikk for 2023 (UDI) – oppdateres fortløpende, måned for måned
• Statistikk for 2022 (UDI)
• Statistikk for 2020 (UDI)

Innvilgede arbeidstillatelser for tredjelandsborgere etter måned og statsborgerskap

• Statistikk for 2023 (UDI) ) – oppdateres fortløpende, måned for måned
• Statistikk for 2022 (UDI
• Statistikk for 2021 (UDI)
• Statistikk for 2020 (UDI) I 2020 varierer tallene måned for måned, alt etter som koronarestriksjonene lettes eller strammes. Koronavirus førte til global nedstengning i 2020, og i tabellen nedenfor (tall hentet fra UDI) ser vi en markant nedgang fra 2019 til 2020:

Klikk på årstall i tabellen for å se statistikk for årene 2014–2022 hos UDI.

Oversiktsside – statistikk og analyse (kilde: UDI)Lukk

UDI har en samleside statistikk, forsknings- og utviklingsrapporter og årsrapporter om migrasjon og innvandring til Norge.

Les her: Oversiktsside – statistikk og analyse – UDI

Artikkelserie: Innvandrere i Norge 2017 (SSB)Lukk

Innvandrere i Norge er en artikkelsamling fra SSB som gir en overordnet beskrivelse av innvandrere og deres norskfødte barn i Norge.

Samlingen inneholder tolv artikler som ble publisert fra 29. mai til 11. desember 2017. I første artikkel kan du lese om innvandrere og demografi. I de påfølgende får du blant annet vite mer om utdanning, deltakere i introduksjonsordningen, valgdeltakelse, arbeid, inntekt og lønn, innvandreres levekår, familiesammensetning og boforhold samt kriminalitet.