Statistikk
Polen og Litauen topper statistikken over arbeidsinnvandrere fra Øst- og Sentral-Europa. Statistisk sentralbyrå (SSB) og Utlendingsdirektoratet (UDI) er viktige kilder for å følge omfanget av arbeidsinnvandringen.
Statistikk-kilder: SSB og UDI er viktige kilder for kunnskap om arbeidsinnvandrere. De lager statistikk befolkningsstørrelse, sysselsetting, arbeidsledighet og lønn. Klikker du på et av temaene nedenfor, kan du lese sammendrag av de ferskeste tallene innenfor valgte tema, og du finner lenke til selve statistikken.
Folketall
Ved utgangen av mars 2025 var folketallet i Norge 5 601 000. Befolkningen økte med 6 700 i løpet av 1. kvartal. Folkeveksten var lavere enn på samme tid de siste årene, mye på grunn av at færre ukrainere kom til landet.
Folketall – tilvekst og nettoinnvandring (kilde: SSB)
1. kvartal 2025:
- Befolkningen økte med 6 700 i løpet av 1. kvartal, og ved utgangen av mars var folketallet i 5 601 000.
- Folkeveksten var lavere enn på samme tid de siste årene, mye på grunn av at færre ukrainere kom til landet. På det meste kom det 14 700 ukrainske statsborgere til Norge på et kvartal. I 1. kvartal 2025 var tallet 2 900.
- 12 793 innvandret og 7 359 utvandret. Dvs en nettoinnvandring på 5 434.
1. januar 2025:
- Utenlandske statsborgere fordelt på statsborgere: Polen (111 063), Ukraina (80 336), Litauen (48 895), Sverige (34 574), Tyskland (26 442), Syria (25 960)
Se oppdatert statistikk om: Befolkning – kvartalvis (SSB, 21.05.25)
Neste oppdatering: 21.08.25
-
Per 31.12.2024:
- Befolkningen økte med 44 100 personer i 2024, og var 5 594 300 ved slutten av året.
- Både fødselsoverskudd og nettoinnvandring bidrog til økningen. På landsnivå er det sjelden store endringer i fødsels- og dødstallene fra år til år. Antall som som flytter inn og ut av landet svinger mer.
- Det var 20 500 færre innvandringer enn året før. Blant annet var det 12 600 færre ukrainske statsborgere som flyttet til landet i 2024.
- På tre år har talet på ukrainske statsborgere økt fra 3 600 til 80 300. Ukrainere er den nest største gruppen utenlandske statsborgere i landet. Til sammenlikning er det 111 100 polske statsborgere, mens 48 900 litauere utgjør den tredje største gruppen.
- Tallet på innvandringer i 2024 var 66 082. Med 31 999 utvandringer var nettoinnvandringen – innvandringer minus utvandringer – 34 083.
- Per 31.12.2023:
- Befolkningen økte med 61 200 personer i 2023, og var 5 550 200 ved slutten av året.
- Ukrainske statsborgere bidro sterkt til veksten for andre året på rad. På to år har antallet ukrainske statsborgere økt fra 3 600 til 65 800, og ukrainere er den nest største gruppen utenlandske statsborgere i landet. Det er 111 100 polske statsborgere og 48 900 litauere.
- Tallet på innvandringer i 2023 var 86 600, og har bare vært høyere i 2022. Av disse var 33 000 ukrainske statsborgere, en liten økning fra 32 300 året før. Med 34 000 utvandringer var nettoinnvandringen – innvandringer minus utvandringer – 52 600.
Antall arbeidsinnvandrere
Innvandrere etter innvandringsgrunn (kilde: SSB)
Siden 1990 til 2024 har 1 174 665 personer innvandret til Norge. Av disse er 361 540 arbeidsinnvandrere.
Svigninger i arbeidsinnvandring: Ifølge tall fra SSB økte folketallet med 531 600 personer fra 2004 til 2014. Den viktigste årsaken var den store innvandringen fra Øst-Europa etter utvidelsen av EU i 2004. Arbeidsinnvandringen skjøt virkelig fart fra 2006, og toppåret var 2011 da det kom nesten 27 000 ikke-nordiske arbeidsinnvandrere. Deretter fulgte år med mindre arbeidsinnvandring. Men i 2018 var det igjen økning i arbeidsinnvandring.
- 2019 – økningen fortsetter: Nesten 37 500 ikke-nordiske statsborgere innvandret til Norge i 2019. Færre innvandret på grunn av flukt eller familiære årsaker, men arbeidsinnvandringen fortsatte å stige. Antallet arbeidsinnvandrere økte med 900 personer – fra 15 200 i 2018 til 16 100 i 2019.
- 2020 – koronapandemi og innreiserestriksjoner: 11 137 innvandret til Norge for å arbeide i 2020. Sammenlignet med 2019 er det en nedgang på 36,4 prosent.
- 2021 – arbeidsinnvandringen på samme nivå som før pandemien: 38 600 ikke-nordiske statsborgere innvandret til Norge i 2021, av dem var det 16 900 som innvandret på grunn av arbeid.
- 2022 – færre arbeidsinnvandrere, mange ukrainske flyktninger: Drøyt 75 600 ikke-nordiske statsborgere innvandret til Norge av ulike grunner, deriblant:
- 35 700 flyktninger, hvorav nesten 31 000 fra Ukraina.
- 8 877 innvandret på grunn av arbeid
- Tredjeland: Antall arbeidsinnvandrere fra land som ikke tilhører EØS-området ble fordoblet fra 2 400 i 2021 til 4 800 i 2022.
- 9 815 ukjent: Antall ikke-nordiske statsborgere med ukjent innvandringsgrunn økte mye. Nesten 1 500 personer som førstegangsinnvandret i 2021 har uoppgitt innvandringsgrunn. I 2022 har dette antallet økt til hele 9 800 personer. Årsaken er først og fremst manglende registrering av innvandringsgrunn for EØS-borgere.
- 2023 – flere arbeidsinnvandrere, fortsatt mange ukrainske flyktninger. Til sammen 71 800 ikke-nordiske statsborgere innvandret til Norge av ulike grunner, deriblant:
- 36 762 flyktninger: Det rekordhøye antallet skyldes først og fremst mange flyktninger fra Ukraina. 32 400 ukrainske flyktninger ble bosatt i fjor. De antallsmessig største flyktninggruppene etter ukrainere som ble bosatt i 2023, var syrere (2190), kongolesere (670), afghanere (310) og eritreere (290).
- 13 842 innvandret på grunn av arbeid, det er nesten 5 000 flere enn året før.
- Tredjeland: Færre arbeidsinnvandrere i 2023 fra land som ikke tilhører EØS-området. Antall arbeidsinnvandrere ble redusert fra 5 100 i 2022 til 3 800 i 2023. Flest arbeidsinnvandrere fra land utenom EØS kom i 2023 fra India (720), Argentina (400) og Storbritannia (300).
- 3 406 ukjent: Antall ikke-nordiske statsborgere med ukjent innvandringsgrunn er langt færre enn året før, da var tilsvarende antall nesten 10 000 personer. Årsaken er først og fremst manglende registrering av innvandringsgrunn for EØS-borgere. De aller fleste EØS-borgere med ukjent innvandringsgrunn har trolig innvandret på grunn av arbeid eller av familiære årsaker
- 2024 – lavere innvandring enn i fjor. Tilsammen 51 212 ikke-nordiske statsborgere innvandret til Norge av ulike grunner, deriblant:
- 22 800 flyktninger, hvorav 19 500 personer. Dette er et langt lavere antall enn i de to foregående årene
- 10 222 innvandret på grunn av arbeid, det er omlag 3 500 færre enn året før.
- Tredjeland: Arbeidsinnvandringen fra land utenfor EØS-området gikk noe ned – fra 3 900 personer i 2023 til 3 200 i 2024. Flest arbeidsinnvandrere fra land utenom EØS kom i fjor fra India (650), Storbritannia (280), Argentina (270) og USA (260).
- 3410 ukjent: Antall ikke-nordiske statsborgere med ukjent innvandringsgrunn har siden 2021 ligget relativt høyt sammenlignet med årene før. Antallet arbeidsinnvandrere ville ha ligget høyere i både 2023 og 2024 dersom alle EØS-borgere hadde en oppgitt innvandringsgrunn. SSB har et pågående arbeid med å innhente andre datakilder for å redusere andelen med ukjent innvandringsgrunn.
- Se oppdatert statistikk om: Innvandrere etter innvandringsgrunn (SSB, 01.07.25)
- Neste oppdatering: Foreløpig ikke fastsatt
Flyttinger – Innvandring og utvandring (kilde: SSB)
Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre (kilde: SSB)
| Pr 1. januar: | Innvandrere | Norskfødte med innvandrerforeldre |
|---|---|---|
| 2025 | 965 100 | 230 237 |
| 2024 | 931 081 | 221 459 |
| 2023 | 877 200 | 213 810 |
| 2022 | 819 400 | 205 800 |
| 2021 | 800 084 | 197 848 |
| 2020 | 790 497 | 188 757 |
| 2019 | 765 108 | 179 294 |
| 2018 | 746 700 | 170 000 |
| 2017 | 725 000 | 159 000 |
- Polakker utgjør fremdeles den desidert største gruppen innvandrere i Norge med 111 376. Den nest største gruppen er nå innvandrere fra Ukraina (79 624). Disse etterfølges av innvandrere fra Litauen (43 047), Syria (40 774) og fra Sverige (37 213).
- Tilvekst
- 2024: Det ble 34 032 flere innvandrere i Norge i 2024, hvorav 14 100 hadde ukrainsk landbakgrunn. Det er betydelig færre enn i 2022 og 2023. Likevel var personer med ukrainsk landbakgrunn den gruppen som økte mest. Innvandrere fra Syria var den gruppen som økte nest mest med 2 100 bosatte personer., mens polske innvandrere økte med 1 700 personer. Les artikkelen Færre ukrainere bosatt i Norge i 2024 (SSB, 07.03.25)
- 2023: Det ble 53 900 flere innvandrere i Norge i 2023, hvorav 28 800 hadde ukrainsk landbakgrunn. Det er en liten nedgang fra året før, da det ble registrert 30 300 flere personer fra Ukraina til Norge. Innvandrere fra Syria var den gruppen som økte nest mest etter Ukraina. 2 600 personer kom fra Syria, mens polske innvandrere økte med 2 200. Les artikkelen Ukrainske innvandrere økte mest (SSB, 07.03.24)
- 2022: Ved inngangen til 2023 bodde det hele 57 900 flere innvandrere i Norge enn året før, noe som er den største økningen vi har sett fra ett år til et annet. Som en følge av krigen i Ukraina, flyktet mange av innbyggerne til andre land. I Norge var det 30 300 flere bosatte innvandrere fra Ukraina ved inngangen til 2023 enn året før. For ett år siden, ved inngangen til 2022, utgjorde de da 6 500 ukrainske innvandrerne, den 34. største innvandrergruppen. I begynnelsen av 2023 bodde det 36 800 ukrainere i landet. Dette gjorde også utslag på totalt antall innvandrere. Les artikkelen Krigen i Ukraina ga historisk innvandrervekst i Norge (SSB, 06.03.23)
- 2021: Det var 19 300 flere bosatt i Norge per 1. januar 2022 enn ett år før. Antallet innvandrere har i løpet av 2021 økt mer enn i 2020, da det på grunn av koronatiltak var den laveste økningen i bosatte innvandrere siden 2002. Les artikkelen Innvandrere og barna deres teller nå over en million (SSB, 07.03.22)
- 2020: Den lavere veksten i antall bosatte innvandrere gjelder for de fleste nasjonaliteter. Innvandrere fra Polen er den største innvandrergruppen og utgjorde 102 000 ved inngangen til 2021. Det ble registrert nesten 1000 flere bosatte polakker per 1.1.2021 enn året før, og polakkene var den gruppen som hadde den høyeste økningen i antall bosatte av samtlige nasjonaliteter. Innvandrere fra Syria og Litauen kommer på de neste plassene når det gjelder vekst i antall bosatte. Les artikkelen Laveste økning i bosatte innvandrere siden 2002 (SSB, 09.03.21)
- 2019: Det ble registrert 2 500 flere innvandrere fra Polen i 2019 sammenlignet med året før, noe som var den største økningen per land, men mye av dette skyldes spesielle forhold ved registreringen av utvandringer i 2019. Etter Polen var den største tilveksten i bosatte fra India, med en økning på 1 600. Andre land med økt antall bosatte er Syria med 1 200 og Filippinene med 1 000. Innvandrere fra nordiske land hadde en svak nedgang foregående år. Les artikkelen Nesten 15 prosent er innvandrere (SSB, 09.03.20).
- Tabellen er basert på tall fra SSB:
| Ved inngangen til: | 2025 | 2024 | 2023 | 2022 | 2021 | 2020 | 2019 |
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Polen | 111 376 | 109 700 | 107 400 | 105 477 | 102 147 | 101 153 | 98 700 |
| Ukraina | 79 624 | 65 600 | 36 800 | 6 500 | |||
| Litauen | 43 047 | 42 700 | 42 500 | 42 027 | 41 322 | 40 632 | 39 300 |
| Syria | 40 774 | 38 700 | 34 429 | 32 791 | 31 952 | 30 800 | |
| Sverige | 37 213 | 36 600 | 35 894 | 35 598 | 35 568 | 35 600 | |
| India | 14 638 | 13 038 |
- Se oppdatert statistikk: Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre (SSB, 07.03.25)
- Neste oppdatering: Foreløpig ikke fastsatt
