Skip to main content

Statistikk

Polen og Litauen topper statistikken over arbeidsinnvandrere fra Øst- og Sentral-Europa. Statistisk sentralbyrå (SSB) og Utlendingsdirektoratet (UDI) er viktige kilder for å følge omfanget av arbeidsinnvandringen.

01. juli 2025

Statistikk-kilder: SSB og UDI er viktige kilder for kunnskap om arbeidsinnvandrere. De lager statistikk befolkningsstørrelse, sysselsetting, arbeidsledighet og lønn. Klikker du på et av temaene nedenfor, kan du lese sammendrag av de ferskeste tallene innenfor valgte tema, og du finner lenke til selve statistikken.

Folketall

Ved utgangen av mars 2025 var folketallet i Norge 5 601 000. Befolkningen økte med 6 700 i løpet av 1. kvartal. Folkeveksten var lavere enn på samme tid de siste årene, mye på grunn av at færre ukrainere kom til landet.

Antall arbeidsinnvandrere

  • 2024: Tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at det i 2024 innvandret 66 000 personer til Norge, mens 32 000 utvandret. Dette var en nedgang siden 2023 med 20 000 innvandringer og 2 000 utvandringer. Nedgangen i innvandring var størst blant ukrainske statsborgere, fra 32 900 til 20 300,
  • 2023: I 2023 var det 86 600 innvandringer til Norge og 34 300 utvandringer. Det er en nedgang i innvandring på 3 900 og en økning i utvandring på 1 500 fra 2022. Nesten 33 000 av innvandrerne var ukrainske statsborgere, mens 2 400 ukrainere utvandret.
  • 2022: I 2022 var det 90 475  innvandringer og 32 536 utvandringer. Nesten en tredjedel av de over 90 000 innvandrerne hadde ukrainsk statsborgerskap. Uten ukrainere ville antall innvandrere vært det høyeste siden 2017, men bare 4 000 høyere enn i 2021.
  • 2021: Etter at korona ga en markert nedgang i innvandringene i 2020, kom det igjen betraktelig flere innvandrere i 2021, noe som har hjulpet på befolkningsutviklingen i mange kommuner. Nye tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at det i 2021 var 54 000 innvandringer og 34 300 utvandringer, noe som er om lag på nivå med 2018 for både inn- og utvandring.
  • Det kom flere fra Polen til Norge enn på mange år. 8 000 innvandringer og 1 800 utvandringer gjorde at nettoinnvandringen fra Polen var på nivå med 2015. Tilflyttingen av arbeidstakere fra Polen er altså ikke over.
  • Nettoinnvandring steg også betraktelig fra Litauen, Spania, Tyskland, Romania, Libanon og Etiopia. Fra de fire førstnevnte kommer det først og fremst arbeidsinnvandrere, og fra de to siste er det igjen kommet mange flyktninger.
  • 2020: Færre innvandringer og uendret antall utvandringer – koronaåret 2020 ble også spesielt i flyttestatistikken. Antall innvandringer sank betraktelig i 2020, samtidig var antall utvandringer på nivå med 2019. Det var fremdeles størst nettoinnvandring fra Polen, selv om antallet hadde sunket litt, fra 2 250 til 2 010, med 1230 færre innvandringer og 1000 færre utvandringer.  Nettoinnvandringen fra Sverige økte noe (+540),  og hovedgrunnen var at utvandringen til Sverige sank med 770 fra året før.
  • Se oppdatert statistikk om: Flyttinger – Innvandring og utvandring, etter statsborgerskap, 1. januar 2025 (SSB, 13.03.25)
  • Neste oppdatering: Foreløpig ikke fastsatt
  • Antall bosatte innvandrere
  • Per 1. januar 2025 var 965 100 innvandrere og 230 237 norskfødte med innvandrerforeldre registrert bosatt i Norge. Tabellen er basert på tall fra SSB:
  • Pr 1. januar:InnvandrereNorskfødte med
    innvandrerforeldre
    2025 965 100 230 237
    2024 931 081 221 459
    2023 877 200 213 810
    2022 819 400 205 800
    2021 800 084 197 848
    2020 790 497 188 757
    2019 765 108  179 294
    2018 746 700 170 000
    2017 725 000 159 000
    • Polakker utgjør fremdeles den desidert største gruppen innvandrere i Norge med 111 376. Den nest største gruppen er nå innvandrere fra Ukraina (79 624). Disse etterfølges av innvandrere fra Litauen (43 047), Syria (40 774) og fra Sverige (37 213).
    • Tilvekst
    • 2024: Det ble 34 032 flere innvandrere i Norge i 2024, hvorav 14 100 hadde ukrainsk landbakgrunn. Det er betydelig færre enn i 2022 og 2023. Likevel var personer med ukrainsk landbakgrunn den gruppen som økte mest. Innvandrere fra Syria var den gruppen som økte nest mest med 2 100 bosatte personer., mens polske innvandrere økte med 1 700 personer. Les artikkelen Færre ukrainere bosatt i Norge i 2024 (SSB, 07.03.25)
    • 2023: Det ble 53 900 flere innvandrere i Norge i 2023, hvorav 28 800 hadde ukrainsk landbakgrunn. Det er en liten nedgang fra året før, da det ble registrert 30 300 flere personer fra Ukraina til Norge. Innvandrere fra Syria var den gruppen som økte nest mest etter Ukraina. 2 600 personer kom fra Syria, mens polske innvandrere økte med 2 200. Les artikkelen Ukrainske innvandrere økte mest (SSB, 07.03.24)
    • 2022: Ved inngangen til 2023 bodde det hele 57 900 flere innvandrere i Norge enn året før, noe som er den største økningen vi har sett fra ett år til et annet. Som en følge av krigen i Ukraina, flyktet mange av innbyggerne til andre land. I Norge var det 30 300 flere bosatte innvandrere fra Ukraina ved inngangen til 2023 enn året før. For ett år siden, ved inngangen til 2022, utgjorde de da 6 500 ukrainske innvandrerne, den 34. største innvandrergruppen. I begynnelsen av 2023 bodde det 36 800 ukrainere i landet. Dette gjorde også utslag på totalt antall innvandrere. Les artikkelen Krigen i Ukraina ga historisk innvandrervekst i Norge (SSB, 06.03.23)
    • 2021: Det var 19 300 flere bosatt i Norge per 1. januar 2022 enn ett år før. Antallet innvandrere har i løpet av 2021 økt mer enn i 2020, da det på grunn av koronatiltak var den laveste økningen i bosatte innvandrere siden 2002. Les artikkelen Innvandrere og barna deres teller nå over en million (SSB, 07.03.22)
    • 2020: Den lavere veksten i antall bosatte innvandrere gjelder for de fleste nasjonaliteter. Innvandrere fra Polen er den største innvandrergruppen og utgjorde 102 000 ved inngangen til 2021. Det ble registrert nesten 1000 flere bosatte polakker per 1.1.2021 enn året før, og polakkene var den gruppen som hadde den høyeste økningen i antall bosatte av samtlige nasjonaliteter. Innvandrere fra Syria og Litauen kommer på de neste plassene når det gjelder vekst i antall bosatte. Les artikkelen Laveste økning i bosatte innvandrere siden 2002  (SSB, 09.03.21)
    • 2019: Det ble registrert 2 500 flere innvandrere fra Polen i 2019 sammenlignet med året før, noe som var den største økningen per land, men mye av dette skyldes spesielle forhold ved registreringen av utvandringer i 2019. Etter Polen var den største tilveksten i bosatte fra India, med en økning på 1 600. Andre land med økt antall bosatte er Syria med 1 200 og Filippinene med 1 000. Innvandrere fra nordiske land hadde en svak nedgang foregående år. Les artikkelen Nesten 15 prosent er innvandrere  (SSB, 09.03.20).
    • Tabellen er basert på tall fra SSB:
    Ved inngangen til:2025202420232022202120202019
    Polen 111 376 109 700 107 400 105 477 102 147 101 153 98 700
    Ukraina 79 624 65 600 36 800 6 500      
    Litauen 43 047 42 700 42 500 42 027 41 322 40 632 39 300
    Syria 40 774 38 700   34 429 32 791 31 952 30 800
    Sverige 37 213 36 600   35 894 35 598 35 568 35 600
    India           14 638 13 038
  • Sysselsetting og arbeidsledighet
  • Sysselsetting per 4. kvartal 2024:
  • 534 329 sysselsatte innvandrere totalt, og av dem er 145 568 fra nye EU-land etter 2004.
  • 67,7 prosent av innvandrerne i alderen 20-66 år var sysselsatte i 4. kvartal 2024. Dette var en liten nedgang sammenlinet med 4. kvartal året før da andelen var 68,2 prosent. Den største nedgangen var blant innvandrere fra de nye EU-landene etter 2004, der andelen sysselsette fallt med 2,3 prosentpoeng.
  • I resten av befolkningen var 79,7 prosent i arbeid, mot 79,8 året før.
  • Trass i at prosentdelen sysselsatte innvandrere gikk litt ned, var det 15 300 fleire innvandrere jobb i 4. kvartal 2024 enn året før. I befolkningen ellers var det en nedgang på om lag 4 500 sysselsette. Les artikkel: Sysselsettinga blant innvandrarar gjekk svakt ned i 2024 (SSB, 06.03.25)
  • Sysselsetting per 4. kvartal 2023: 519 026 innvandrere var sysselsatt i 4. kvartal 2023. 68,2 prosent av innvandrerne i alderen 20-66 år var sysselsatte i 4. kvartal 2023. Dette var en liten nedgang sammenlinet med 4. kvartal året før da andelen var 68,9 prosent. I resten av befolkningen var andelen andelen sysselsatte som året før; 79,8 prosent. Les artikkel: Noko lågare sysselsetting blant innvandrarar i 2023 (SSB, 05.03.24)
  • Sysselsetting per 4. kvartal 2022: 497 977 innvandrere var sysselsatt i 4. kvartal 2022. 68,9 prosent av innvandrerne i alderen 20-66 år var sysselsatte i 4. kvartal 2022. Dette var samme andel som i 4. kvartal året før. I resten av befolkningen gikk andelen sysselsatte litt opp, fra 79,2 til 79,8 prosent. Stagnasjonen i sysselsettingen blant innvandrere i 2022, må ses i sammenheng med den store tilstrømningen av flyktninger fra Ukraina i løpet av året. Sysselsettingsprosenten hos innvandrere fra EU-land i Øst-Europa i fjerde kvartal 2022 var på 76,5 prosent. I 2021 og 2019 var det 75 prosent, mens det i pandemiåret 2020 var på 71 prosent. Les artikkel: Sysselsettingen blant innvandrere var uendret i 2022 (SSB, 09.03.23)
  • Sysselsetting per 4. kvartal 2021: 469 771 innvandrere var sysselsatt i 4. kvartal 2021. Andelen sysselsatte innvandrere i alderen 20-66 gikk opp 3,5 prosentpoeng til 68,9 prosent fra 4. kvartal 2020 til samme kvartal 2021. Mye av økningen i 2021 skyldes en oppgang i de næringene som ble rammet av koronatiltakene i 2020. Sysselsettingsprosenten hos innvandrere fra EU-land i Øst-Europa i fjerde kvartal 2021 var på 75 prosent. Det er samme tall som i 2019, mens det i pandemiåret 2020 var på 71 prosent. Les artikkel: Flere innvandrere i jobb i fjor (SSB, 03.03.22)
  • Sysselsetting per 4. kvartal 2020: 435 532 innvandrere var sysselsatt i 4. kvartal 2020. Andelen sysselsatte innvandrere i alderen 20-66 år gikk ned fra 67,3 prosent i 4. kvartal 2019 til 65,4 prosent i 4. kvartal 2020. I befolkningen ellers, eksklusive innvandrere, var andelen sysselsatte på 78,1 prosent. Innvandrerne fra EU-landene i Øst-Europa hadde størst reduksjon i andel sysselsatte fra november 2019 til november 2020 på 3,6 prosentpoeng. Forskjellene i sysselsettingsnivået gruppene imellom er imidlertid ikke endret i noe særlig grad. Innvandrere fra Norden og EØS-landene ligger fortsatt et godt stykke over innvandrersnittet, med hhv Norden 78,4 prosent, EU-land i Øst-Europa 71,4 prosent. Les artikkel: Nedgang i sysselsettingen blant innvandrere (SSB, 19.03.21)
  • Sysselsetting per 4. kvartal 2019: Nærmere 439 000 innvandrere var sysselsatt i 4. kvartal 2019. Disse utgjorde 67,1 prosent av alle bosatte innvandrere i aldersgruppen 20–66 år. I befolkningen ellers i samme alder var andelen sysselsatte på 78,5 prosent. Mange av innvandrere fra EØS-området er arbeidsinnvandrere, og sysselsettingsandelen blant innvandrere fra Norden på 79,5 prosent, mens den blant innvandrere fra EØS-landene i øst var ca 75 prosent. Les artikkel: Noe økning i sysselsettingen blant innvandrere (SSB, 02.03.20)
  • Se oppdatert statistikk om: Sysselsetting blant innvandrere, registerbasert, 2024, 4. kvartal (SSB, 06.03.25)
  • Neste oppdatering: Foreløpig ikke fastsatt
  • I tillegg til de innvandrerne som har bosatt seg i Norge, er det mange som er her på såkalt korttidsopphold. For å regnes som bosatt, forventes det at man oppholder seg i Norge i minst seks måneder. Totalt var det mer enn 79 400 lønnstakere på korttidsopphold i Norge i 4. kvartal 2016.
  • Over 79 000 lønnstakere arbeidet i Norge på korttidsopphold per 4. kvartal 2016. Det har vært en markant nedgang i antall svensker. Samtidig har antallet litauere og polakker økt, slik at det nå for første gang er flere polakker enn svensker på korttidsopphold. En stor andel av de sysselsatte på korttidsopphold jobber innenfor bygg og anlegg (27 prosent) eller blir utleid gjennom bemanningsbyråer (17 prosent). Det er i disse næringene vi finner den største veksten i fra 2015 til 2016.
  • Se statistikk om: Sysselsatte på korttidsopphold, 2016, 4. kvartal (SSB, 04.04.17)
  • Statistikken er ikke oppdatert siden 2017, fordi den fra 2018 publiseres sammen med Sysselsetting blant innvandrere, registerbasert.
  • Den registrerte ledigheten blant innvandrere fra EU-land i Øst-Europa var 9,4 prosent i 4. kvartal 2020. Ergo en liten nedgang fra 3. kvartal da ledigheten for denne gruppen var 9,9 prosent i 3. kvartal 2020. I 2. kvartal 2020 var ledigheten for denne gruppen på hele 14,6 prosent. De høye ledighetstallene for 2., 3. og 4. kvartal 2020 må i stor grad tilskrives koronakrisen som har rammet arbeidslivet i form av permitteringer og færre ledige stillinger. 
  •  I 1. kvartal 2020 var ledigheten blant innvandrere fra EU-land i Øst-Europa 6,0 prosent, altså en liten økning fra 4. kvartal 2019 da ledigheten var 5,3 prosent. De kan skyldes at Norge innførte en rekke smitteverntiltak 12. mars 2020.
  • Tilsvarende tall for befolkningen eksklusive innvandrere i 2020 var 2,7 prosent i 4. kvartal, 3,2 prosent i 3. kvartal, 4,9 prosent i 2. kvartal og 1,7 prosent i 1. kvartal.
  • Ledigheten beregnes i prosent av arbeidsstyrken. November er referansemåned for fjerde kvartal. 
  • Registrerte helt ledige4. kv 20191. kv 20202. kv 20203. kv 20204. kv 2020
    Innvandrere fra EU-land i Øst-Europa 5,3 6,0 14,6 9,9 9,4
    Befolkningen eksklusive innvandrere 1,5 1,7 4,9 3,2 2,7
    EØS-borgere som registrerte seg for første gang for å arbeide i Norge
    År 2010 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023
    Antall 43 227 34 200 26 593 23 496 36 009 21 195 19 285 12 951 14 429 27 318 26 802
    Innvilgede arbeidstillatelser for tredjelandsborgere i Norge etter måned og statsborgerskap
    År2014 2015 2016 2017 2018201920202021 202220232024
    Antall8 4137 7187 0768 0469 10110 2176 6767 33810 69811 1439 823

    Kunnskap og debatt fra våre seminarer

    Til toppen