Polen og Litauen topper statistikken over arbeidsinnvandrere fra Øst- og Sentral-Europa. Statistisk sentralbyrå (SSB) og Utlendingsdirektoratet (UDI) er viktige kilder for å følge omfanget av arbeidsinnvandringen.
01. juli 2025
Statistikk-kilder: SSB og UDI er viktige kilder for kunnskap om arbeidsinnvandrere. De lager statistikk befolkningsstørrelse, sysselsetting, arbeidsledighet og lønn. Klikker du på et av temaene nedenfor, kan du lese sammendrag av de ferskeste tallene innenfor valgte tema, og du finner lenke til selve statistikken.
Folketall
Ved utgangen av mars 2025 var folketallet i Norge 5 601 000. Befolkningen økte med 6 700 i løpet av 1. kvartal. Folkeveksten var lavere enn på samme tid de siste årene, mye på grunn av at færre ukrainere kom til landet.
Folketall – tilvekst og nettoinnvandring (kilde: SSB)
1. kvartal 2025:
- Befolkningen økte med 6 700 i løpet av 1. kvartal, og ved utgangen av mars var folketallet i 5 601 000.
- Folkeveksten var lavere enn på samme tid de siste årene, mye på grunn av at færre ukrainere kom til landet. På det meste kom det 14 700 ukrainske statsborgere til Norge på et kvartal. I 1. kvartal 2025 var tallet 2 900.
- 12 793 innvandret og 7 359 utvandret. Dvs en nettoinnvandring på 5 434.
1. januar 2025:
- Utenlandske statsborgere fordelt på statsborgere: Polen (111 063), Ukraina (80 336), Litauen (48 895), Sverige (34 574), Tyskland (26 442), Syria (25 960)
Se oppdatert statistikk om: Befolkning – kvartalvis (SSB, 21.05.25)
Neste oppdatering: 21.08.25
-
Per 31.12.2024:
- Befolkningen økte med 44 100 personer i 2024, og var 5 594 300 ved slutten av året.
- Både fødselsoverskudd og nettoinnvandring bidrog til økningen. På landsnivå er det sjelden store endringer i fødsels- og dødstallene fra år til år. Antall som som flytter inn og ut av landet svinger mer.
- Det var 20 500 færre innvandringer enn året før. Blant annet var det 12 600 færre ukrainske statsborgere som flyttet til landet i 2024.
- På tre år har talet på ukrainske statsborgere økt fra 3 600 til 80 300. Ukrainere er den nest største gruppen utenlandske statsborgere i landet. Til sammenlikning er det 111 100 polske statsborgere, mens 48 900 litauere utgjør den tredje største gruppen.
- Tallet på innvandringer i 2024 var 66 082. Med 31 999 utvandringer var nettoinnvandringen – innvandringer minus utvandringer – 34 083.
- Per 31.12.2023:
- Befolkningen økte med 61 200 personer i 2023, og var 5 550 200 ved slutten av året.
- Ukrainske statsborgere bidro sterkt til veksten for andre året på rad. På to år har antallet ukrainske statsborgere økt fra 3 600 til 65 800, og ukrainere er den nest største gruppen utenlandske statsborgere i landet. Det er 111 100 polske statsborgere og 48 900 litauere.
- Tallet på innvandringer i 2023 var 86 600, og har bare vært høyere i 2022. Av disse var 33 000 ukrainske statsborgere, en liten økning fra 32 300 året før. Med 34 000 utvandringer var nettoinnvandringen – innvandringer minus utvandringer – 52 600.
Antall arbeidsinnvandrere
Innvandrere etter innvandringsgrunn (kilde: SSB)
Siden 1990 til 2024 har 1 174 665 personer innvandret til Norge. Av disse er 361 540 arbeidsinnvandrere.
Svigninger i arbeidsinnvandring: Ifølge tall fra SSB økte folketallet med 531 600 personer fra 2004 til 2014. Den viktigste årsaken var den store innvandringen fra Øst-Europa etter utvidelsen av EU i 2004. Arbeidsinnvandringen skjøt virkelig fart fra 2006, og toppåret var 2011 da det kom nesten 27 000 ikke-nordiske arbeidsinnvandrere. Deretter fulgte år med mindre arbeidsinnvandring. Men i 2018 var det igjen økning i arbeidsinnvandring.
- 2019 – økningen fortsetter: Nesten 37 500 ikke-nordiske statsborgere innvandret til Norge i 2019. Færre innvandret på grunn av flukt eller familiære årsaker, men arbeidsinnvandringen fortsatte å stige. Antallet arbeidsinnvandrere økte med 900 personer – fra 15 200 i 2018 til 16 100 i 2019.
- 2020 – koronapandemi og innreiserestriksjoner: 11 137 innvandret til Norge for å arbeide i 2020. Sammenlignet med 2019 er det en nedgang på 36,4 prosent.
- 2021 – arbeidsinnvandringen på samme nivå som før pandemien: 38 600 ikke-nordiske statsborgere innvandret til Norge i 2021, av dem var det 16 900 som innvandret på grunn av arbeid.
- 2022 – færre arbeidsinnvandrere, mange ukrainske flyktninger: Drøyt 75 600 ikke-nordiske statsborgere innvandret til Norge av ulike grunner, deriblant:
- 35 700 flyktninger, hvorav nesten 31 000 fra Ukraina.
- 8 877 innvandret på grunn av arbeid
- Tredjeland: Antall arbeidsinnvandrere fra land som ikke tilhører EØS-området ble fordoblet fra 2 400 i 2021 til 4 800 i 2022.
- 9 815 ukjent: Antall ikke-nordiske statsborgere med ukjent innvandringsgrunn økte mye. Nesten 1 500 personer som førstegangsinnvandret i 2021 har uoppgitt innvandringsgrunn. I 2022 har dette antallet økt til hele 9 800 personer. Årsaken er først og fremst manglende registrering av innvandringsgrunn for EØS-borgere.
- 2023 – flere arbeidsinnvandrere, fortsatt mange ukrainske flyktninger. Til sammen 71 800 ikke-nordiske statsborgere innvandret til Norge av ulike grunner, deriblant:
- 36 762 flyktninger: Det rekordhøye antallet skyldes først og fremst mange flyktninger fra Ukraina. 32 400 ukrainske flyktninger ble bosatt i fjor. De antallsmessig største flyktninggruppene etter ukrainere som ble bosatt i 2023, var syrere (2190), kongolesere (670), afghanere (310) og eritreere (290).
- 13 842 innvandret på grunn av arbeid, det er nesten 5 000 flere enn året før.
- Tredjeland: Færre arbeidsinnvandrere i 2023 fra land som ikke tilhører EØS-området. Antall arbeidsinnvandrere ble redusert fra 5 100 i 2022 til 3 800 i 2023. Flest arbeidsinnvandrere fra land utenom EØS kom i 2023 fra India (720), Argentina (400) og Storbritannia (300).
- 3 406 ukjent: Antall ikke-nordiske statsborgere med ukjent innvandringsgrunn er langt færre enn året før, da var tilsvarende antall nesten 10 000 personer. Årsaken er først og fremst manglende registrering av innvandringsgrunn for EØS-borgere. De aller fleste EØS-borgere med ukjent innvandringsgrunn har trolig innvandret på grunn av arbeid eller av familiære årsaker
- 2024 – lavere innvandring enn i fjor. Tilsammen 51 212 ikke-nordiske statsborgere innvandret til Norge av ulike grunner, deriblant:
- 22 800 flyktninger, hvorav 19 500 personer. Dette er et langt lavere antall enn i de to foregående årene
- 10 222 innvandret på grunn av arbeid, det er omlag 3 500 færre enn året før.
- Tredjeland: Arbeidsinnvandringen fra land utenfor EØS-området gikk noe ned – fra 3 900 personer i 2023 til 3 200 i 2024. Flest arbeidsinnvandrere fra land utenom EØS kom i fjor fra India (650), Storbritannia (280), Argentina (270) og USA (260).
- 3410 ukjent: Antall ikke-nordiske statsborgere med ukjent innvandringsgrunn har siden 2021 ligget relativt høyt sammenlignet med årene før. Antallet arbeidsinnvandrere ville ha ligget høyere i både 2023 og 2024 dersom alle EØS-borgere hadde en oppgitt innvandringsgrunn. SSB har et pågående arbeid med å innhente andre datakilder for å redusere andelen med ukjent innvandringsgrunn.
- Se oppdatert statistikk om: Innvandrere etter innvandringsgrunn (SSB, 01.07.25)
- Neste oppdatering: Foreløpig ikke fastsatt
Flyttinger – Innvandring og utvandring (kilde: SSB)
2024: Tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at det i 2024 innvandret 66 000 personer til Norge, mens 32 000 utvandret. Dette var en nedgang siden 2023 med 20 000 innvandringer og 2 000 utvandringer. Nedgangen i innvandring var størst blant ukrainske statsborgere, fra 32 900 til 20 300,
2023: I 2023 var det 86 600 innvandringer til Norge og 34 300 utvandringer. Det er en nedgang i innvandring på 3 900 og en økning i utvandring på 1 500 fra 2022. Nesten 33 000 av innvandrerne var ukrainske statsborgere, mens 2 400 ukrainere utvandret.
2022: I 2022 var det 90 475 innvandringer og 32 536 utvandringer. Nesten en tredjedel av de over 90 000 innvandrerne hadde ukrainsk statsborgerskap. Uten ukrainere ville antall innvandrere vært det høyeste siden 2017, men bare 4 000 høyere enn i 2021.
2021: Etter at korona ga en markert nedgang i innvandringene i 2020, kom det igjen betraktelig flere innvandrere i 2021, noe som har hjulpet på befolkningsutviklingen i mange kommuner. Nye tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at det i 2021 var 54 000 innvandringer og 34 300 utvandringer, noe som er om lag på nivå med 2018 for både inn- og utvandring.
Det kom flere fra Polen til Norge enn på mange år. 8 000 innvandringer og 1 800 utvandringer gjorde at nettoinnvandringen fra Polen var på nivå med 2015. Tilflyttingen av arbeidstakere fra Polen er altså ikke over.
Nettoinnvandring steg også betraktelig fra Litauen, Spania, Tyskland, Romania, Libanon og Etiopia. Fra de fire førstnevnte kommer det først og fremst arbeidsinnvandrere, og fra de to siste er det igjen kommet mange flyktninger.
2020: Færre innvandringer og uendret antall utvandringer – koronaåret 2020 ble også spesielt i flyttestatistikken. Antall innvandringer sank betraktelig i 2020, samtidig var antall utvandringer på nivå med 2019. Det var fremdeles størst nettoinnvandring fra Polen, selv om antallet hadde sunket litt, fra 2 250 til 2 010, med 1230 færre innvandringer og 1000 færre utvandringer. Nettoinnvandringen fra Sverige økte noe (+540), og hovedgrunnen var at utvandringen til Sverige sank med 770 fra året før.
Se oppdatert statistikk om: Flyttinger – Innvandring og utvandring, etter statsborgerskap, 1. januar 2025 (SSB, 13.03.25)
Neste oppdatering: Foreløpig ikke fastsatt