Arbeidsinnvandring til Norge 2018–2022

Arbeidsinnvandring til Norge 2018–2022

Faktaflak fra Fafo Østforum

Johanne Stenseth Huseby

Koronapandemien førte til en stor nedgang i arbeidsinnvandringen til Norge. Høsten 2022 rapporterer SSB at arbeidsinnvandringen er tilbake på 2019-nivå, året før pandemien inntraff. Likevel viser estimater fra NAVs bedriftsundersøkelse fra 2022 at mangelen på arbeidskraft er på 70 250 personer. Dette er 24 250 flere enn på samme tid i 2021. Det er usikkerhet knyttet til hvordan migrasjonstrendene vil utvikle seg i årene som kommer. 

Arbeidsinnvandringen til Norge skjøt virkelig fart etter EU-utvidelsene i 2004 og 2007, da en rekke land i Sentral- og Øst-Europa ble del av EUs indre marked. Grunnet sitt relativt høye lønnsnivå, ble Norge raskt et populært destinasjonsland. Mellom 2004 og 2016 kom, ifølge SSB, et samlet antall arbeidsinnvandrere på nesten 240 000 til Norge, rundt 160 000 fra de nyeste EU-medlemslandene. 

I en rapport fra juni i år, viser SSB til at mellom 1990 og 2020 har 48 000 arbeidsinnvandrere kommet til Norge fra land utenfor EØS-området, såkalte tredjeland. Omtrent halvparten av disse var fortsatt bosatt i Norge ved inngangen av 2021. Det er en villet politikk å tilrettelegge for rekruttering av nødvendig faglært arbeidskraft fra tredjeland (se for eksempel Ødegård mfl. 2022).  

Arbeidsinnvandringen til Norge nådde sin topp i 2011. Da kom omtrent 26 600 nye arbeidsinnvandrere til landet. Etter dette avtok antallet årlig, fram til nye økninger i 2018 og 2019. I 2019 innvandret 16 100 ikke-nordiske statsborgere til Norge for arbeid. Det var en økning på 900 personer sammenliknet med 2018. Polske innvandrere utgjorde den største andelen ikke-nordiske arbeidsinnvandrere dette året, etterfulgt av litauere, og deretter indere. 

Arbeidsinnvandringen hindres av restriksjoner 

Da landet stengte ned under koronapandemien tidlig i 2020, avtok arbeidsinnvandringen betydelig på grunn av reiserestriksjoner, og vi fikk det laveste innvandringstallet siden 2005. I 2020 innvandret kun 24 400 ikke-nordiske statsborgere, i alt – 14 000 færre enn året før. Antallet ikke-nordiske arbeidsinnvandrere som kom til Norge i 2020 var 12 044. I likhet med 2019 var polske arbeidsinnvandrere den største gruppen dette året. 

Da pandemien inntraff, ble det tydelig hvor avhengige mange norske bransjer hadde blitt av utenlandsk arbeidskraft. Johan Fredrik Rye ved NTNU pekte på avhengigheten innen landbruket og matvareindustrien. Da grensene stengte så vi en kraftig nedgang i norsk matproduksjon. Dette ledet til innføringen av egne innreiseregler for blant andre landbruksarbeidere. 

Bemanningsproblemene som mange norske virksomheter opplevde under pandemien, representerte kun den ene siden av utfordringen. På den andre siden ble mange arbeidsinnvandrere utsatt for bråe inntektstap grunnet korte kontrakter, avtaler uten binding, og innleie gjennom bemanningsbyrå. Blant annet finner Alstadsæter m.fl. at pandemien rammet arbeidsinnvandrere hardere enn mange andre grupper. 

Mangel på arbeidskraft

Den høye arbeidsledigheten som preget landet i 2020, har to år senere blitt snudd på hodet. En rekke norske bransjer opplever i dag stor mangel på arbeidskraft og kompetanse. NAV rapporterte tidligere i år at norske virksomheter mangler mer enn 70 000 ansatte. Helse, pleie og omsorg, samt bygg og anlegg opplever de største manglene. Dette er ikke et norsk fenomen, men en tendens som preger de fleste europeiske land i dag. 

For det første stiger andelen eldre i befolkningen, og den relative andelen av befolkningen i arbeidsdyktig alder blir derfor mindre. For det andre reiste mange arbeidsinnvandrere til hjemlandet under pandemien. Mangel på arbeidskraft og økonomisk vekst har dessuten skapt høyere lønninger i en rekke østeuropeiske land, noe som gjør det mindre attraktivt å søke jobb i Norge enn tidligere. 

Arbeidsinnvandringen tilbake til 2019-nivå

SSB kunne høsten 2022 rapportere at arbeidsinnvandringen er tilbake på 2019-nivå, året før pandemien inntraff. I 2021 innvandret 16 900 personer med arbeid som innvandringsgrunn. Det er omtrent 5000 flere enn året før. Polske arbeidsinnvandrere utgjorde den største gruppen ikke-nordiske arbeidsinnvandrere, etterfulgt av personer fra Litauen og Romania. 

Innvandring og arbeidsinnvandring til Norge 2018–2021 (tall fra SSB, førstegangsinnvandring, ikke-nordisk statsborgerskap):

År Innvandringer i alt Arbeidsinnvandringer i alt
2018 37 423 15 193
2019 38 405 16 634
2020 25 999 12 044
2021 38 588 16 908

 

Referanser

Alstadsæter, A., Bratsberg, B., Markussen, S., Raaum, O. & Røed, K. (2022). The Social Gradient in Employment Loss during COVID-19. Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning. Rapport 1/2022.

Andersen, U. (2020, 2. juli). Fem punkter som oppsummerer arbeidsmarkedet under koronakrisen.

Andresen, S. M. H., Bye, K. S., Dzamarija, M. T., Epland, J., Kirkeberg, M. I., Lysen, J. & Olsen, B. (2022, 28. juni). Monitor for arbeidsinnvandrere fra land utenfor EØS-området. Statistisk Sentralbyrå rapport 2020:26. 

Fafo. (2020, 19. mars). Korona-krisa: Mister vi nå våre gode hjelpere – for godt?

Friberg, J. H. (2016). Arbeidsmigrasjon: Hva vet vi om konsekvensene for norsk arbeidsliv, samfunn og økonomi? Fafo-rapport 2016:02. 

Haugan, B., Røsvik, E. & Mikalsen, H. (2021, 12. februar). Så avhengig er Norge av arbeidsinnvandrere.

Kirkeberg, M. I. (2020, 12. mai). Økt arbeidsinnvandring i fjor

Kirkeberg, M. I. (2021, 25. mai). Koronapandemien la en sterk demper på innvandringen i fjor

Kirkeberg, M. I. (2022, 7. juli). Innvandringen tilbake på samme nivå som før pandemien

Kommunal- og moderniseringsdepartementet. (2022). Regionale utviklingstrekk 2021

Meland, S. I. (2020, 31. oktober). Pandemien har avslørt hvor avhengige vi er av arbeidsinnvandrere

Regjeringen. (2017, 5. januar). Arbeidsinnvandring

Renå, A. S. (2022, 11. august). Hele verden mangler arbeidsfolk. Her er tre viktige grunner

Sæter, S. O. (2022, 6. juni). Arbeidsinnvandringen uteblir etter pandemien: – Nesten helt borte

Ødegård, A. M., Andersen, R. K., Dapi, B. & Aagestad, C. (2022). Arbeidsinnvandring fra tredjeland. Fafo-rapport 2022:17. 

Østby, L. (2017, 18. September). Arbeidsinnvandrere – fra hovedstadsfenomen til vanlig syn i hele landet

Publikasjonsår: 2022



Relaterte tema

Relaterte publikasjoner


Hvor vi er

Besøksadresse: Borggata 2B,
Grønland, Oslo.
Kart

Fafo Østforum

Prosjektleder og web-redaktør:
Anne Mette Ødegård

Prosjektmedarbeidere:
Alf Tore Bergsli, Johanne Stenseth Huseby og Tina Østberg

Kontakt redaksjonen: Epost

logo fafo 194x64

Postboks 2947 Tøyen, 0608 Oslo
Tlf: (+ 47) 22 08 86 00
Daglig leder: Tone Fløtten

Copyright © 2022 fafooestforum.no | Design: Alf Tore Bergsli, programmering: Ørnulf Bratlie