NHO Transport hadde stor suksess med telleaskjon av utenlandske turbusser i 2018. De dokumenterte at det var flere utenlandske turbusser enn norske på norske veier i 2018. Noe som bransjen har fryktet var en realitet. I tillegg er det avdekket systematisk brudd på kobatasjeregelverket, mva innmelding og sjåfører som ikke får betalt etter norsk tariffavtale. Nå er ny telleaksjon i full gang.

Det latviske transportselskapet Kreiss har kjørt over 3 000 kabotasjeturer i Norge i 2018. Men bedriften har fortsatt ikke klart å dokumentere at sjåførene har riktige lønns- og arbeidsvilkår under kabotasjekjøring i Norge. Arbeidstilsynets prosess mot Kreiss er nå inne i sitt tredje år, og for andre gang på under et år varsles det nå tvangsmulkt.

Arbeiderpartiets nestleder Bjørnar Skjæran har erfaring som både tungbilsjåfør og eier av eget transportselskap, og vet hvor skoen trykker.  Arbeidspartiets tiltakspakke for tryggere transport på norske veier skal behandles i Stortinget den 20. juni.  

En rumensk lastebilsjåfør ansatt i Brings slovakiske underselskap Bring Trucking har saksøkt arbeidsgiveren for å ha betalt ulovlig lave lønninger. Nå har dansk rett avgjort at saken ikke skal kjøres i Slovakia, slik Bring Trucking ønsket, men i Danmark.

Før påske fremmet Arbeiderpartiet en rekke forslag i Stortinget for en tryggere vegtransport. De foreslår blant annet å innføre elektronisk registrering av all kabotasjekjøring i Norge, og krav om at alle sjåfører på norske veger skal ha gjennomført og bestått glattkjøringskurs.

Turbilmarkedet i Norge har økt kraftig de siste årene som følge av tilstrømming av utenlandske turister med fly og cruiseskip. Men denne økningen har ikke slått ut i omsetningen til norske turbussoperatører etter 2015. Tvert om er de norske aktørene på vikende front.

– Tålmodigheten med utenlandske sjåfører som ikke forholder seg til reglene, er over, sier samferdselsminister Jon Georg Dale (Frp). Til vinteren kan brudd på vegtrafikkloven ende med utvisning.

– Skal vi stanse farlige vogntog på norske veger må vi gjøre noe radikalt med lønns- og arbeidsvilkårene til sjåførene, sier Sverre Myrli, som er transportpolitisk talsperson for Arbeiderpartiet, i en pressemelding.

Innførsel av utstasjoneringsregler ved tredjelandskjøring, plikt for både retur til opphavslandet for sjåføren og utførsel av minst ett oppdrag i hjemlandet i løpet av en måned, samt innførsel av tachograf i varebiler er bare noen av høydepunktene i EUs mobilitetspakke slik den foreligger etter avstemningen 4. april. Nå venter forhandlingsprosessene før avtalen endelig forsegles.

EU behandler for tiden to store «pakker» med endringer i lovverk som vil påvirke vilkårene for både lastebilsjåfører og bussjåfører i Norge. Selv de beste forslagene som er fremmet i EU er dårligere enn det regelverket Yrkestrafikkforbundet (YTF) ønsker seg. Fordelen med å få et vedtak i EU er at man vil få like regler i EU- og EØS-området, skriver YTF.

Det felleseuropeiske regelverket om sosiale forhold innen vegtransporten har bare delvis bidratt til å forbedre sjåførenes arbeidsvilkår og å sikre rettferdige konkurransevilkår. EU har derfor i lang tid jobbet med endringsbestemmelser om kjøre- og hviletid og om lokalisering. Disse inngår i den såkalte mobilitetspakken / veipakken, og i dag ble det enighet i Europaparlamentet.

Europaparlamentet stemte i dag frem hovedpunktene i den foreslåtte vegpakken. – Alt tyder nå på at vi får bedre regler både når det gjelder kjøre- og hviletid, kabotasje og utstasjonering, sier Geir A. Mo, direktør i Norges Lastebileier-Forbund (NLF).