Nye tall fra Utlendingsdirektoratet (UDI) viser at den globale nedstengningen i fjor medførte stor nedgang i arbeidsinnvandrere til Norge.  Antall EØS-borgere som registrerte seg første gang for å arbeide i Norge falt fra over 19 000 i 2019 til om lag 13 000 i fjor.

Utenlandske arbeidstakere på kortidsopphold i Norge har økt hvert år siden 2015. Ny statistikk fra SSB viser at denne trenden har snudd i 2020. Dette skyldes i stor grad tiltakene som er tatt i Norge og andre land for å begrense pandemien. Det kommer frem i en ny rapport fra Norge til OECD om innvandring og integrering i 2019–2020.

Befolkninga i Noreg vaks med 9 800 personar i tredje kvartal. Etter at innvandringa i andre kvartal var særs låg, bidrog ein auke i innvandringa i tredje kvartal til oppgangen. Etter norske statsborgarar er det polske, svenske og danske statsborgarar som har flest innvandringar til Noreg i tredje kvartal.

Under koronapandemien har de fleste vært mer hjemme. Enkelte innvandrergrupper har vært overrepresentert blant de som har fått påvist koronasmitte. Trengsel og plassmangel kan ha konsekvenser for smittespredning, og SSB har nå undersøkt innvandreres boforhold. IDe finner at innvandrere bor i snitt på mindre plass enn ikke-innvandrere.

Analysen er basert på Levekårsundersøkelsen blant personer med innvandrerbakgrunn 2016. Undersøkelsen er unik fordi den gir et bredt bilde av levekår, holdninger og verdier blant innvandrere fra 12 av de største innvandringslandene til Norge, deriblant Polen. Et gjennomgangstema i analysene er betydningen av gode norskferdigheter. Nesten halvparten av polakkene har dårlige norskferdigheter, den desidert høyeste andelen av alle landgruppene.

Utstasjonerte arbeidstakere omfatter personer som kommer til Norge med sitt utenlandske foretak på oppdrag i Norge. Gruppen utgjør en liten del av de som kommer til Norge for å arbeide. Per 3. kvartal 2020 var det kun om lag 6 400 utstasjonerte arbeidstakere, om lag halvparten av dem kommer fra Polen og Estland.  Etter innføringen av smittevernstiltakene mot korona i mars har det vært et stort fall i antall utstasjonerte arbeidstakere.

Nye tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) for 3. kvartal 2020 viser at 29 prosent av grensetransporten (målt i antall tonn) var med norske lastebiler. Danske, svenske og finske lastebiler sto for til sammen 30,8 prosent av grensetransporten, mens baltiske og polske lastebiler sto for hhv 15,9 % og 13 %.

Finland har lavest sysselsetting for innvandrere fra de fleste land og regioner, fulgt av Danmark. Norge har høyere sysselsetting enn Sverige for dem fra arbeidsinnvandringsland, mens Sverige har klart høyest sysselsetting for dem som kommer fra flyktningeland. Dette er noen av resultatene som kommer frem i «En komparativ analyse – Innvandring og innvandrere i Norden.»

Nye tall fra Statistik sentralbyrå viser at den registrerte ledigheten blant innvandrere fra EU-land i Øst-Europa var 9,9 prosent i 3. kvartal 2020. Det er en nedgang fra 2. kvartal 2020 da ledigheten for denne gruppen var hele 14,6 prosent, men fortsatt langt høyere enn i 1. kvartal 2020 da ledigheten for denne gruppen var 6,0 prosent. Tilsvarende tall for befolkningen eksklusive innvandrere var 3,2 prosent i 3. kvartal, 4,9 prosent i 2. kvartal og 1,7 prosent i 1. kvartal.

I løpet av de siste årene har det kommet færre arbeidsinnvandrere til Norge. Dette har i sin tur gjort at det har vært mindre familieinnvandring fra land som Polen og Litauen. Innvandringen fra India utgjør et unntak fra denne tendensen med stagnerende arbeidsinnvandring, og med arbeidsinnvandrerne har det også kommet familiemedlemmer.

Ferske tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at utenlandske lastebilers andel av transportarbeidet på vei i 2019 var 29,2 prosent mot 29,9 i 2018. Svenske lastebiler kjører flest tonn, mens polske lastebiler kjører flest tonnkilometer.