De fem Servicesentre for utenlandske arbeidstakere gjenåpner 18. mai etter å ha vært stengt siden 11. mars i forbindelse med koronautbruddet. De fem SUA-kontorene er lokalisert i Oslo, Stavanger, Bergen, Trondheim og Kirkenes. Servicesentrenes felles årsrapport viser at de i 2019 hadde nesten 90 000 brukere, hvorav halvparten var på kontoret i Oslo.

Arbeidsinnvandringen til Norge økte i fjor. Polakkene utgjør, i likhet med tidligere år, den klart største gruppen ikke-nordiske arbeidsinnvandrere. Det viser nye tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB).

Nye tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at nettoinnvandringen til Norge økte i 2019 sammenlignet med året før, etter sammenhengende nedgang siden 2012. Personer med norsk statsborgerskap ligger på innvandringstoppen, etterfulgt av polakker, litauere. Antall med indisk statsborgerskap har økt jevnt og trutt de siste 10 årene, og i fjor passerte de svenskerne og inntok dermed fjerdeplassen.

Grunnet koronakrisen så har ledighetstallene økt kraftig både blant innvandrere og befolkningen for øvrig. Størst ledighet finner vi blant innvandrere fra EU-land i Øst-Europa: 19,7 prosent.

En forskergruppe med deltakere fra Frischsenteret, Statistisk sentralbyrå og NAV har analysert oppdaterte registerdata med informasjon om alle nye søknader om dagpenger i perioden 2. - 22. mars 2020. Rapporten «Hvem tar støyten? Arbeidsmarkedet under Korona-krisen» viser at koronakrisen rammer bredt, men skjevt: Risikoen for oppsigelse eller permittering er klart større for arbeidstakere med lav inntekt, lav utdanning, og lavinntekts familiebakgrunn. Innvandrere er mer utsatt enn norskfødte.

Blant de 2,9 millioner jobbene i Norge i 4. kvartal 2019 var det i underkant av 99 000 jobber blant lønnstakere på korttidsopphold i Norge. Den klart største andelen var fra EU-land i Øst-Europa (63,9 prosent) og Norden (23,2 prosent). Konjunkturutsatte næringer som bygg og anlegg, bemanningsbransjen og industrien sysselsetter om lag 62,5 prosent av de 99 000. Det viser tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB).

Nye tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at polakker fortsatt utgjør den største innvandringsgruppen i Norge. Det er registrert 2 500 flere innvandrere fra Polen i 2020 sammenlignet med året før, noe som var den største økningen per land, men mye av dette skyldes spesielle forhold ved registreringen av utvandringer i 2019.

Ferske tall for fjorårets siste kvartal viser en svak nedgang i sysselsettingen blant innvandrere (20–66 år) fra Norden og EU-land i Øst-Europa, sistnevnte ned 0,3 prosentpoeng fra samme periode året før. Men sysselsetting blant innvandrerne fra EØS-området er fortsatt svært høy: andelen sysselsatte innvandrere fra Norden var 79,5 prosent, mens den blant innvandrere fra EØS-landene i øst var ca 75 prosent.

78 prosent av arbeidsinnvandrerne i Norge mellom 20 og 66 år er i jobb. Tilsvarende andel er 79 prosent i den øvrige befolkningen. Blant personer som har kommet som flyktninger eller familegjenforente er andelen på respektives 52 og 62 prosent.

21 av 27 EU-land har en nasjonal minstelønn. Nye tall fra Eurostat viser at minstelønnen i EUs medlemsland varierte fra € 312 til € 2 142 per måned i januar 2020.

I løpet av perioden fra 1990 til 2018 var familieinnvandring den viktigste innvandringsgrunnen for ikke-nordiske statsborgere. Det er familiegjenforeninger, særlig til arbeidsinnvandrere fra nye EØS-land og til flyktninger, som dominerer familieinnvandringen.  Det viser en ny rapport fra Statistisk sentralbyrå (SSB). 

Regjeringen økte kontantstøtten i 2017. Resultatet er at mødre med små barn jobber færre timer i måneden, viser en fersk rapport fra NAV. Småbarnsforeldre født i øst-europeiske EU-land har redusert arbeidstid mest, sammenlignet med foreldre fra andre land.