Blant de 2,9 millioner jobbene i Norge i 4. kvartal 2019 var det i underkant av 99 000 jobber blant lønnstakere på korttidsopphold i Norge. Den klart største andelen var fra EU-land i Øst-Europa (63,9 prosent) og Norden (23,2 prosent). Konjunkturutsatte næringer som bygg og anlegg, bemanningsbransjen og industrien sysselsetter om lag 62,5 prosent av de 99 000. Det viser tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB).

Nye tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at polakker fortsatt utgjør den største innvandringsgruppen i Norge. Det er registrert 2 500 flere innvandrere fra Polen i 2020 sammenlignet med året før, noe som var den største økningen per land, men mye av dette skyldes spesielle forhold ved registreringen av utvandringer i 2019.

Ferske tall for fjorårets siste kvartal viser en svak nedgang i sysselsettingen blant innvandrere (20–66 år) fra Norden og EU-land i Øst-Europa, sistnevnte ned 0,3 prosentpoeng fra samme periode året før. Men sysselsetting blant innvandrerne fra EØS-området er fortsatt svært høy: andelen sysselsatte innvandrere fra Norden var 79,5 prosent, mens den blant innvandrere fra EØS-landene i øst var ca 75 prosent.

78 prosent av arbeidsinnvandrerne i Norge mellom 20 og 66 år er i jobb. Tilsvarende andel er 79 prosent i den øvrige befolkningen. Blant personer som har kommet som flyktninger eller familegjenforente er andelen på respektives 52 og 62 prosent.

21 av 27 EU-land har en nasjonal minstelønn. Nye tall fra Eurostat viser at minstelønnen i EUs medlemsland varierte fra € 312 til € 2 142 per måned i januar 2020.

I løpet av perioden fra 1990 til 2018 var familieinnvandring den viktigste innvandringsgrunnen for ikke-nordiske statsborgere. Det er familiegjenforeninger, særlig til arbeidsinnvandrere fra nye EØS-land og til flyktninger, som dominerer familieinnvandringen.  Det viser en ny rapport fra Statistisk sentralbyrå (SSB). 

Regjeringen økte kontantstøtten i 2017. Resultatet er at mødre med små barn jobber færre timer i måneden, viser en fersk rapport fra NAV. Småbarnsforeldre født i øst-europeiske EU-land har redusert arbeidstid mest, sammenlignet med foreldre fra andre land.

I 2018 ble det fraktet 268,5 millioner tonn gods med lastebiler på vei i Norge og til og fra utlandet. Det er omtrent det samme som året før. De utenlandske lastebilene fraktet 12 millioner tonn. Dette er 8,8 prosent mindre enn i 2017.

OECDs årlige migrasjonsrapport viser at Polen har blitt det viktigeste mottakslandet for midlertidig arbeidsinnvandring, med en økning på 32 prosent i 2017 samanlikna med året før. Mange kommer fra Ukraina og Hviterussland. Innen EU/EFTA var det nesten 2,7 millioner som var utstasjonert av arbeidsgiver til å jobbe i et annet EU/EFTA-medlemsland.

Arbeidsledigheten blant innvandrere er høyere enn i resten av befolkningen. Statistisk sentralbyrå (SSB) har sett nærmere på hva som skjer med innvandrerne i årene etter at de er blitt arbeidsledige. Hvor mange kommer seg tilbake i arbeid, hvor mange mottar offentlige ytelser og hvor mange forlater Norge? Tre av fire arbeidsinnvandrere som mistet jobben i 2012, var enten tilbake i arbeid eller utvandret fra Norge fem år etter. En større andel flyktninger og personer som kom for familiegjenforening, havnet utenfor arbeidsstyrken.

36 900 ikke-nordiske statsborgere innvandret til Norge i 2018 – en nedgang på 5 700 fra året før. Arbeidsinnvandringen økte derimot for første gang siden 2011. Polakkene utgjør, i likhet med tidligere år, den største gruppen arbeidsinnvandrere.

Høy innvandring har i noen år kompensert for innenlands flytteunderskudd i mange utkantkommuner. Nå som innvandringen minker får de innenlandske flyttingene igjen stadig større betydning for sentraliseringen. I fjor var det imidlertid kun 28 flere polakker som innvandret enn utvandret, mens nettoinnvandringen for litauere var 179.