Utenlandske lastebilers transport i Norge var lavere i 2020 enn året før. Utlendingenes andel av transporten til, fra og i Norge gikk også ned fra 2019 til 2020.

Lavt utdannede, samt innvandrere fra «nye» EU-land og lavinntektsland utgjør en større andel av de langtidsledige enn før koronakrisen. – De er ofte mer utsatt for ledighet og det å falle utenfor arbeidslivet. I tillegg har denne krisen også rammet mange av de næringene der disse var i jobb. Slik at de er spesielt hardt rammet av denne krisen, sier forsker Simen Markussen ved Frischsenteret.

Utenlandsk arbeidskraft har stått for 30 prosent av den reduserte sysselsettingen i Norge det siste året.

– Dette kan både skyldes at utlendinger jobber i næringer som er blitt hardt rammet, og det kan skyldes at stengte grenser hindret dem i å pendle tilbake til Norge, sier seniorforsker Anne Mette Ødegård i Fafo.

Men det kan også være kjennetegn ved den enkelte arbeidstakerens situasjon.

Reiserestriksjoner, smittevernstiltak og lavere global etterspørsel førte til at norsk industriproduksjon falt med 3 prosent fra 2019 til 2020. Det var særlig leverandørindustrien som bidro til nedgangen. Bruken av innleide timeverk i industrien falt kraftig fra 2019 til 2020 med hele 29 prosent.

Blant innvandrerne fra østlige EU-land er det flest menn. Dette skyldes i stor grad en mannsdominert arbeidsinnvandring fra disse landene. Mannsoverskuddet vil etter hvert også prege de eldre aldersgruppene av østeuropeiske EU-innvandrerne, og fram til 2045 vil over 60 prosent av innvandrerne 55-66 år herfra være menn, skriver Marianne Tønnessen og Astri Syse i en artikkel i tidsskriftet Søkelys på arbeidslivet.

Koronaåret 2020 ble også spesielt i flyttestatistikken. Antall innvandringer sank betraktelig i 2020, samtidig var antall utvandringer på nivå med 2019. Det var fremdeles størst nettoinnvandring fra Polen, selv om antallet hadde sunket litt, fra 2 250 til 2 010, med 1230 færre innvandringer og 1000 færre utvandringer. 

Flere industriledere for virksomheter innenfor investeringsvarer har i Konjunkturbarometeret meldt om at produksjonen i 1. kvartal er blitt begrenset av mangel på kompetent arbeidskraft fra utlandet som følge av at strenge smittevernrestriksjoner på innreise til Norge i 1. kvartal.

209 norske kommunar er definert som lite sentrale, og har til felles at arbeidsmarknaden er liten, avstanden til servicetilbod kan vere stor og innbyggjartalet er lågt. I desse kommunane har andelen innvandrarar vakse til 10 prosent sidan 2000-talet. Men no er noko i ferd med å endre seg igjen i norske bygder. Innvandringa til Noreg har gått nedover dei siste åra, og fått ein bråstans på grunn av koronaviruset.

I overkant av 79 000 lønnstakere var ikke-bosatte, men jobbet i Norge i 4. kvartal 2020. Det er 16 000 færre enn samme kvartal året før. Statistikken viser ikke hvor ofte de pendler til Norge. De fleste pendlerne kommer fra Norden og EU-land i Øst-Europa, og flest jobber i bygg og anlegg.

Nye tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at andelen sysselsatte innvandrere i alderen 20-66 år gikk ned fra 67,3 prosent i 4. kvartal 2019 til 65,4 prosent i 4. kvartal 2020.

Den lavere veksten i antall bosatte innvandrere gjelder for de fleste nasjonaliteter. Innvandrere fra Polen er den største innvandrergruppen og utgjorde 102 000 ved inngangen til det nye året.

Statistisk sentralbyrå publiserer i dag tall over registrert ledighet blant innvandrere i 4. kvartal 2020. Statistikken viser at koronasituasjonen ikke har økt forskjellene i ledighet mellom innvandrere og befolkningen ellers. Forskjellene mellom landgruppene er også omtrent uendret.