209 norske kommunar er definert som lite sentrale, og har til felles at arbeidsmarknaden er liten, avstanden til servicetilbod kan vere stor og innbyggjartalet er lågt. I desse kommunane har andelen innvandrarar vakse til 10 prosent sidan 2000-talet. Men no er noko i ferd med å endre seg igjen i norske bygder. Innvandringa til Noreg har gått nedover dei siste åra, og fått ein bråstans på grunn av koronaviruset.

I overkant av 79 000 lønnstakere var ikke-bosatte, men jobbet i Norge i 4. kvartal 2020. Det er 16 000 færre enn samme kvartal året før. Statistikken viser ikke hvor ofte de pendler til Norge. De fleste pendlerne kommer fra Norden og EU-land i Øst-Europa, og flest jobber i bygg og anlegg.

Nye tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at andelen sysselsatte innvandrere i alderen 20-66 år gikk ned fra 67,3 prosent i 4. kvartal 2019 til 65,4 prosent i 4. kvartal 2020.

Den lavere veksten i antall bosatte innvandrere gjelder for de fleste nasjonaliteter. Innvandrere fra Polen er den største innvandrergruppen og utgjorde 102 000 ved inngangen til det nye året.

Statistisk sentralbyrå publiserer i dag tall over registrert ledighet blant innvandrere i 4. kvartal 2020. Statistikken viser at koronasituasjonen ikke har økt forskjellene i ledighet mellom innvandrere og befolkningen ellers. Forskjellene mellom landgruppene er også omtrent uendret. 

Nye tall fra Utlendingsdirektoratet (UDI) viser at den globale nedstengningen i fjor medførte stor nedgang i arbeidsinnvandrere til Norge.  Antall EØS-borgere som registrerte seg første gang for å arbeide i Norge falt fra over 19 000 i 2019 til om lag 13 000 i fjor.

Utenlandske arbeidstakere på kortidsopphold i Norge har økt hvert år siden 2015. Ny statistikk fra SSB viser at denne trenden har snudd i 2020. Dette skyldes i stor grad tiltakene som er tatt i Norge og andre land for å begrense pandemien. Det kommer frem i en ny rapport fra Norge til OECD om innvandring og integrering i 2019–2020.

Befolkninga i Noreg vaks med 9 800 personar i tredje kvartal. Etter at innvandringa i andre kvartal var særs låg, bidrog ein auke i innvandringa i tredje kvartal til oppgangen. Etter norske statsborgarar er det polske, svenske og danske statsborgarar som har flest innvandringar til Noreg i tredje kvartal.

Under koronapandemien har de fleste vært mer hjemme. Enkelte innvandrergrupper har vært overrepresentert blant de som har fått påvist koronasmitte. Trengsel og plassmangel kan ha konsekvenser for smittespredning, og SSB har nå undersøkt innvandreres boforhold. IDe finner at innvandrere bor i snitt på mindre plass enn ikke-innvandrere.

Analysen er basert på Levekårsundersøkelsen blant personer med innvandrerbakgrunn 2016. Undersøkelsen er unik fordi den gir et bredt bilde av levekår, holdninger og verdier blant innvandrere fra 12 av de største innvandringslandene til Norge, deriblant Polen. Et gjennomgangstema i analysene er betydningen av gode norskferdigheter. Nesten halvparten av polakkene har dårlige norskferdigheter, den desidert høyeste andelen av alle landgruppene.

Utstasjonerte arbeidstakere omfatter personer som kommer til Norge med sitt utenlandske foretak på oppdrag i Norge. Gruppen utgjør en liten del av de som kommer til Norge for å arbeide. Per 3. kvartal 2020 var det kun om lag 6 400 utstasjonerte arbeidstakere, om lag halvparten av dem kommer fra Polen og Estland.  Etter innføringen av smittevernstiltakene mot korona i mars har det vært et stort fall i antall utstasjonerte arbeidstakere.