SUA-sentrene har vært preget av pandemisituasjonen også i 2021, skriver Servicesenter for utenlandske arbeidstakere (SUA) i sin årsrapport for 2021. Antall henvendelser til servicesentrene var lavere enn i et normalt år. Koronarelaterte spørsmål topper statistikken, fulgt av spørsmål om arbeidsavtale, manglende lønn/feriepenger, og oppsigelser.

Ny adgang til å ha dobbelt statsborgerskap har ført til at antallet utenlandske statsborgere i Norge faller, for første gang siden 1990-tallet. Lovendringen ble innført fra og med 2020 og krever minst syv års bortid. Også blant personer fra EU-land, som ofte først har arbeidsinnvandret, har det vært en økning i søknader om norsk statsborgerskap.

Nær 100 000 personer bosatt i utlandet mottok utbetaling fra NAV gjennom 2021. 7 av 10 mottakere bosatt i utlandet hadde utenlandsk statsborgerskap. Disse mottok i overkant av halvparten av de totale utbetalingene til utlandet, noe som utgjorde 5,4 milliarder.

Mye av økningen i 2021 skyldes en oppgang i de næringene som ble rammet av koronatiltakene i 2020. Sysselsettingsprosenten hos innvandrere fra EU-land i Øst-Europa i fjerde kvartal 2021 var på 75 prosent. Det er samme tall som i 2019, mens det i pandemiåret 2020 var på 71 prosent.

De to gruppene innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre utgjorde ved årsskiftet til sammen 1 025 200 personer. Innvandrerne utgjorde 819 400 personer, eller 15,1 prosent av befolkningen. Ved årsskiftet bodde det 105 500 innvandrere i Norge med bakgrunn fra Polen, som med det var den klart største gruppen.

Det offentliges innkjøp i 2020 utgjorde drøyt 611,3 mrd brutto, viser statistikk fra Statistisk Sentralbyrå. Statsforvaltningen totalt sto for 293,6 mrd, kommuneforvaltningen 249,9 mrd.

Dette er en av sakene i Stort og smått om offentlige anskaffelser, 4. mars.

En ny rapport fra Statistisk sentralbyrå beskriver innvandringen til Norden og innvandrerne som bor her, i perioden 2016–2020. Rapporten tar også opp integreringen av innvandrerne, operasjonalisert ved deres deltaking i utdanning og arbeid i Danmark, Finland, Island, Norge og Sverige.

Nye tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at innvandringstallene for 2021 var tilbake til normalen etter pandemien. Polen og Litauen er de to største avsenderlandene. Det var per 1. januar 2022 i overkant av 161 000 polske og litauiske innbyggere i Norge.

Holdningene til arbeidsinnvandring har utviklet seg i positiv retning over tid. I 2021 svarte til sammen 80 prosent at de er helt eller nokså enige i at innvandrere flest gjør en nyttig innsats i norsk arbeidsliv. Dette har økt fra 66 prosent i 2002. I samme periode har antallet arbeidsinnvandrere her i landet skutt i været.

I 4. kvartal 2021 sto norske lastebiler for 31,3 prosent av godstransporten over grensen. Tall fra SSB viser at norske lastebiler dermed økte markedsandelen sammenlignet med 4. kvartal 2020. Samtidig øker de baltiske landene og Polen stadig sine markedsandeler ved transport til og fra Norge.

Norge rapporterer årlig statistikk for inn- og utvandring til OECD. Rapporten for 2020, og delvis 2021, viser at Polen og Litauen fortsatt er de største opprinnelseslandene for arbeidstakere fra EU/EFTA. India er det største opprinnelseslandet for nye faglærte arbeidere fra tredjeland, og de utgjorde om lag 18 prosent av tillatelsene som gis til faglærte. Flest sesongarbeidere i 2021 (per september) kom fra Ukraina og Filippinene, med henholdsvis 32 og 11 prosent av sesongarbeidstillatelsene.

Eldre innvandrere har bakgrunn fra 197 ulike land. Seks av ti kommer fra Europa mens tre av ti har bakgrunn fra Asia. Av enkeltland kommer flest fra Danmark, Sverige og Polen. Kun 23 prosent er flyktninger. Det viser en ny rapport fra Statistikk sentralbyrå (SSB).