Nye tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at andelen sysselsatte innvandrere i alderen 20-66 år gikk ned fra 67,3 prosent i 4. kvartal 2019 til 65,4 prosent i 4. kvartal 2020.

Den lavere veksten i antall bosatte innvandrere gjelder for de fleste nasjonaliteter. Innvandrere fra Polen er den største innvandrergruppen og utgjorde 102 000 ved inngangen til det nye året.

I overkant av 79 000 lønnstakere var ikke-bosatte, men jobbet i Norge i 4. kvartal 2020. Det er 16 000 færre enn samme kvartal året før. Statistikken viser ikke hvor ofte de pendler til Norge. De fleste pendlerne kommer fra Norden og EU-land i Øst-Europa, og flest jobber i bygg og anlegg.

Statistisk sentralbyrå publiserer i dag tall over registrert ledighet blant innvandrere i 4. kvartal 2020. Statistikken viser at koronasituasjonen ikke har økt forskjellene i ledighet mellom innvandrere og befolkningen ellers. Forskjellene mellom landgruppene er også omtrent uendret. 

Nye tall fra Utlendingsdirektoratet (UDI) viser at den globale nedstengningen i fjor medførte stor nedgang i arbeidsinnvandrere til Norge.  Antall EØS-borgere som registrerte seg første gang for å arbeide i Norge falt fra over 19 000 i 2019 til om lag 13 000 i fjor.

Utenlandske arbeidstakere på kortidsopphold i Norge har økt hvert år siden 2015. Ny statistikk fra SSB viser at denne trenden har snudd i 2020. Dette skyldes i stor grad tiltakene som er tatt i Norge og andre land for å begrense pandemien. Det kommer frem i en ny rapport fra Norge til OECD om innvandring og integrering i 2019–2020.

Under koronapandemien har de fleste vært mer hjemme. Enkelte innvandrergrupper har vært overrepresentert blant de som har fått påvist koronasmitte. Trengsel og plassmangel kan ha konsekvenser for smittespredning, og SSB har nå undersøkt innvandreres boforhold. IDe finner at innvandrere bor i snitt på mindre plass enn ikke-innvandrere.

Befolkninga i Noreg vaks med 9 800 personar i tredje kvartal. Etter at innvandringa i andre kvartal var særs låg, bidrog ein auke i innvandringa i tredje kvartal til oppgangen. Etter norske statsborgarar er det polske, svenske og danske statsborgarar som har flest innvandringar til Noreg i tredje kvartal.

Analysen er basert på Levekårsundersøkelsen blant personer med innvandrerbakgrunn 2016. Undersøkelsen er unik fordi den gir et bredt bilde av levekår, holdninger og verdier blant innvandrere fra 12 av de største innvandringslandene til Norge, deriblant Polen. Et gjennomgangstema i analysene er betydningen av gode norskferdigheter. Nesten halvparten av polakkene har dårlige norskferdigheter, den desidert høyeste andelen av alle landgruppene.

Utstasjonerte arbeidstakere omfatter personer som kommer til Norge med sitt utenlandske foretak på oppdrag i Norge. Gruppen utgjør en liten del av de som kommer til Norge for å arbeide. Per 3. kvartal 2020 var det kun om lag 6 400 utstasjonerte arbeidstakere, om lag halvparten av dem kommer fra Polen og Estland.  Etter innføringen av smittevernstiltakene mot korona i mars har det vært et stort fall i antall utstasjonerte arbeidstakere.

Finland har lavest sysselsetting for innvandrere fra de fleste land og regioner, fulgt av Danmark. Norge har høyere sysselsetting enn Sverige for dem fra arbeidsinnvandringsland, mens Sverige har klart høyest sysselsetting for dem som kommer fra flyktningeland. Dette er noen av resultatene som kommer frem i «En komparativ analyse – Innvandring og innvandrere i Norden.»

Nye tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) for 3. kvartal 2020 viser at 29 prosent av grensetransporten (målt i antall tonn) var med norske lastebiler. Danske, svenske og finske lastebiler sto for til sammen 30,8 prosent av grensetransporten, mens baltiske og polske lastebiler sto for hhv 15,9 % og 13 %.