Tall for Statistisk sentralbyrå 5. juli viser at 8 877 arbeidsinnvandret til Norge i 2022. Det er om lag 8 500 færre enn året før. Samtidig har antall ikke-nordiske statsborgere med ukjent innvandringsgrunn økt til hele 9 800 personer, og årsaken til økningen er først og fremst manglende registrering av innvandringsgrunn for EØS-borgere. Så det reelle antallet arbeidsinnvandrere i fjor er trolig langt høyere. 

Det er forskjeller i hvor mye innvandrere med ulik landbakgrunn jobber. Heltidsarbeid er mest utbredt i gruppene med høyest andel i jobb. Dette gjelder for innvandrere fra Norden utenom Norge, nye EU-land etter 2004 og EU/EFTA fram til 2004 utenom Norden.

I denne artikkelen fra Statistisk sentralbyrå (SSB) beskrives innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre og disse gruppenes sammensetning. I 2023 er det i Norge 207 900 arbeidsinnvandrere fra de de 13 nyeste EU-landene og 16 600 norskfødte med polske foreldre.

Nye tall fra Statistisk sentralbyrå viser at befolkningen økte med 15 300 personer. Det er den største oppgangen i et førstekvartal siden 2012. Økningen skyldes blant annet tilvektsten av ukrainske statsborgere.

Stabiliteten i flyttingen de siste 20 årene er det mest påfallende, heter det i en ny SSB-rapport, som viser til «en svært urovekkende utvikling for distriktene». Om innvandrerne holdes utenfor det norske flytteregnskapet, blir bildet enda mer dystert for de minst sentrale kommunene, rapporterer SSB.

Nye tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at det i 2022 var 90 475 innvandringer og 32 536 utvandringer. Nesten en tredjedel av de over 90 000 innvandrerne hadde ukrainsk statsborgerskap. Uten ukrainere ville antall innvandrere vært det høyeste siden 2017, men bare 4 000 høyere enn i 2021.

Sysselsettingen blant innvandrere var uendret i 2022. Det viser nye tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Det er forskjeller mellom de ulike innvandrergruppene. Det er noe økning i prosentandelen sysselsatte blant innvandrere fra Afrika, Asia og EU-land i Øst-Europa. Og det er sterk nedgang i gruppen fra Europa utenom EU/EFTA og Storbritannina, noe som har sammenheng med flyktningstrømmen fra Ukraina.

I 2023 bodde det hele 57 900 flere innvandrere i Norge enn året før, noe som er den største økningen vi har sett fra ett år til et annet. I begynnelsen av 2023 bodde det 36 800 ukrainere i landet, og de er nå den tredje største innvandrergruppen i Norge etter polakkene med 107 400, og litauerne som teller 42 500 innvandrere.

Mangel på arbeidskraft tvinger danske bedrifter til å se utenfor landets grenser, anslår organisasjonen. I 2022 var det en stor økning i arbeidskraft fra tredjeland.

Sterk økning i andelen eldre frem mot 2060 betyr at flere må velge å utdanne seg innen helse- og omsorgssektoren, i tillegg til behov for økt arbeidsinnvandring. Det viser to nye rapporter fra Statistisk sentralbyrå (SSB).

Antall heltidsansatte utlendinger i Danmark nådde 300 000 i september 2022. I mai 2017 toppet tallet 200 000 for første gang.

– Dette sier noe om hvor viktige de utenlandske ansatte er for våre bedrifter og arbeidsmarked, sier Steen Nielsen, underdirektør i Dansk Industri.

Det er behov for mer statistikk om innleie og utleie, skriver Statistisk sentralbyrå (SSB) når de presenterer sitt nye notat om utleie av arbeidskraft.

Notatet gir en beskrivelse av ulike registerstatistikker og andre statistikker i SSB som har informasjon om utleienæringen.