– Om vi skulle ha rekruttert framtida si arbeidskraft blant dei som blir fødde ved norske fødestover, ville det sett mørkt ut. Utan arbeidsinnvandring ville vi ikkje hatt sjanse. Og verst ville det vore for distriktsfylka, skriver Sunnmørsposten på lederplass.

Nye tall fra Statistisk sentralbyrå viser at befolkningen økte med 61 200 personer i 2023, og var 5 550 200 ved slutten av året. Ukrainske statsborgere bidro sterkt til veksten for andre året på rad. På to år har tallet på ukrainske statsborgere økt fra 3 600 til 65 800. Ukrainere er dermed den nest største gruppen utenlandske statsborgere i landet. Til sammenlikning er det 111 100 polske statsborgere, mens 48 900 litauere utgjør den tredje største gruppen.

Uttalelsen kommer fra Jaroslaw Sobon, som er tidligere leder av Innvandrerrådet i Stavanger. Uttalelsen kommer som reaksjon på tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) som viser lav, og fallende, deltakelse fra innvandrere ved siste kommune- og fylkestingsvalg.

Norge trenger arbeidskraft, men det gjør også store deler av EU. Blir vi utkonkurrert på grunn av lav kronekurs eller kommer fortsatt arbeidsinnvandrere til Norge? Christoffer Berge fra Statistisk sentralbyrå (SSB) har svarene. Hans presentasjon (pdf) og opptak av sendingen (30 min varighet) finner du på webinarnettsiden.

SSBs nye statistikk over forskningspersonale i Norge viser at antallet forskere med utenlandsk bakgrunn økte med 25 prosent mellom 2018 og 2022, fra 10.722 til 13.405 forskere. Antallet forskere fra befolkningen ellers økte i samme periode med 10 prosent.

Nye tall fra Statistisk sentralbyrå viser at det er flere som flytter til Norge enn som drar. I 3. kvartal 2023 var det 24 600 innvandringer og 8 900 utvandringer, dvs en nettoinnvandring på 15 700.Av de 24 600 som flyttet til Norge i 3. kvartal var 8 200 ukrainske statsborgere og 1 600 polske statsborgere.

Nye tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at flere sluttet i utleie av arbeidskraft mellom 1. og 3. kvartal 2023, enn samme periode året før. Samtidig kom også færre nye inn i næringen.

SSB har undersøkt inntekten og økonomien til personer med innvandrerbakgrunn i Norge. Selv om det er store inntektsforskjeller mellom personer med innvandrerbakgrunn, finner SSB at mange personer med innvandrerbakgrunn har opplevd en sterk inntektsvekst de siste årene, og at andelen med lavinntekt faller.

Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at  arbeidsinnvandrere fra de nye EU-landene etter 2004 tjente i snitt 43 500 kr i november 2022. Befolkningen utenom innvandrere hadde en gjennomsnittslønn på 55 800 kr i måneden.

Tall for Statistisk sentralbyrå 5. juli viser at 8 877 arbeidsinnvandret til Norge i 2022. Det er om lag 8 500 færre enn året før. Samtidig har antall ikke-nordiske statsborgere med ukjent innvandringsgrunn økt til hele 9 800 personer, og årsaken til økningen er først og fremst manglende registrering av innvandringsgrunn for EØS-borgere. Så det reelle antallet arbeidsinnvandrere i fjor er trolig langt høyere. 

I denne artikkelen fra Statistisk sentralbyrå (SSB) beskrives innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre og disse gruppenes sammensetning. I 2023 er det i Norge 207 900 arbeidsinnvandrere fra de de 13 nyeste EU-landene og 16 600 norskfødte med polske foreldre.

Det er forskjeller i hvor mye innvandrere med ulik landbakgrunn jobber. Heltidsarbeid er mest utbredt i gruppene med høyest andel i jobb. Dette gjelder for innvandrere fra Norden utenom Norge, nye EU-land etter 2004 og EU/EFTA fram til 2004 utenom Norden.