Én fjerdedel av de 16 500 familieinnvandrerne som kom til Norge i 2016, kom til flyktninger. Arbeidsinnvandrere fra Polen er fremdeles den største gruppen, også når det gjelder familieinnvandring. De aller fleste fra Polen har kommet for å gjenforenes med nær familie som har kommet til Norge som arbeidsinnvandrere etter 2004. Før 2004, derimot, kom det flest polske familieetablerere for å stifte ny familie i Norge, og de fleste etablerte seg med norske menn uten innvandrerbakgrunn.

Personer med innvandrerbakgrunn ser ut til både å begå og være mer utsatt for straffbare handlinger enn andre. Det er imidlertid stor variasjon mellom ulike grupper innvandrere, noen er overrepresenterte og andre er underrepresenterte. Generelt er kriminalitet vanligere blant unge menn, og arbeidsinnvandrere går fra å være over- til å være underrepresenterte når kjønns- og alderssammensetningen tas hensyn til.

Under halvparten av innvandrere med bakgrunn fra Latvia, Eritrea, Syria og Somalia eier sin egen bolig. Det viser tall fra Statistik sentralbyrå (SSB). Latvia er kjennetegnet av arbeidsinnvandring etter EU utvidelsen i 2004, og det kan være at mange ser på oppholdet som midlertidig og at de derfor ikke ønsker eller ikke hatt tid til å etablere seg som boligeiere. Eierandelen er relativt lav også blant dem med bakgrunn fra Litauen og Polen, der innvandringen stort sett har samme årsak.

Innvandringen til Norge har variert mye i omfang og sammensetning. Det er kommet flest ikke-nordiske borgere fra Polen, Litauen, Tyskland og Somalia etter 1990. Den polske gruppen er klart størst, og mange av dem er kommet for å arbeide i Norge. Det samme gjelder litauere. Av de største gruppene er det kun blant somalierne det er mange flyktninger, noe som gjenspeiler at arbeidsinnvandringen har vært mer omfattende enn flyktninginnvandringen.

Fallande innvandring og noko færre fødslar gav moderat folkevekst i 3. kvartal. Blant utanlandske statsborgarar som innvandra i 3. kvartal, var det flest syrarar, vel 1 400, og polakkar, rundt 1 300. Nettoinnvandringa for dei med polsk statsborgarskap enda på nær 500.

Innvandrere bor i større grad i ulike typer flerfamiliehusholdninger (med eller uten barn) enn den øvrige befolkningen. Arbeidsinnvandrere fra EU- landene i Øst- Europa bor ofte sammen i ulike former for bofellesskap uten barn. Det viser en ny artikkel fra Statistisk sentralbyrå (SSB) i serien Innvandrere i Norge: 2017

For første gang har Statistisk sentralbyrå (SSB) laget lønnsstatistikk for innvandrere. Østeuropeiske håndverkere tjener i snitt 33 100 kroner i månedslønn, som er 89 prosent av lønna til øvrige ansatte med tilsvarende yrker.

I Norge har det fra 2009 til 2015 vært en økning i andelen innvandrere blant selvstendig næringsdrivende. Det er tydelige forskjeller mellom ulike grupper innvandrere: Østeuropeere har flest enkeltpersonforetak som har overlevd i minst fem år. Mange av de østeuropeiske gründerne satte i gang foretak innenfor bygg og anlegg.

I 2016 ble det fraktet 16,6 millioner tonn gods på lastebiler inn og ut av Norge. Utenlandske lastebiler fra EU- og EØS-landene fraktet 71 prosent av dette godset.

– Arbeidsinnvandrarane stod for 25 prosent av innvandringa i 2016 mot 55 prosent i 2010. Vi ser at nedturen i oljenæringa og ein strammare arbeidsmarknad no påverkar vår største innvandrargruppe - polakkane. Blant polske menn var det færre som innvandra enn som utvandra frå fylket. skriver Ingunn Bekken Sjåholm, assisterande fylkesplansjef i Møre og Romsdal.

Nye tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at det store variasjoner i inntektsnivået ut fra landbakgrunn, innvandringsgrunn og botid. Innvandrere fra Litauen har 87 prosent av samlet inntekt i form av yrkesinntekt i 2015. Ingen andre land har høyere andeler av yrkesinntekt. Inntektsnivået blant innvandrere fra Litauen, Polen og Sverige, typiske arbeidsinnvandrere, er høyere i 2015 enn det var i 2010, sett i forhold til hele befolkningens inntektsnivå.

De har polsk bakgrunn og er i antall på størrelse med en liten norsk by. – Det er stor forskjell på hvor godt integrerte de er, mener Benedykt M. Kulas. Eugene Guribye ved Agderforskning har forsket på hvordan livet er for polske familier i Norge. – Vi har ikke noen god sosial integreringspolitikk overfor denne gruppen, påpeker han. Guribye mener at myndighetens strategi i stor grad har vært at de skal klare seg selv.