Rekordstor nedgang i innvandring i fjor, mye fordi det kommer færre fra Syria. Det kom også færre europeere til Norge, i alt 1 900. 900 av disse var fra EU-land i Øst-Europa og 600 fra andre nordiske land.

To av tre innvandrere, 65 prosent, var sysselsatt i fjerde kvartal i fjor. I befolkningen ellers i samme alder var andelen 77,7 prosent. For folk fra EØS-landene både i vest og i øst lå andelen like under 74 prosent, viser nye tall fra Statistisk sentralbyrå.

Ferske tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at det er 20 år siden sist Norge hadde en så lav prosentvis vekst blant innvandrere.  – Mye av grunnen er at en del av polakkene som kom til Norge som arbeidsinnvandrere, har dratt hjem, i likhet med svensker og dansker, sier Minja Tea Dzamarija seniorrådgiver i SSB.

Ved inngangen til 2018 var 746 700 innvandrere og 170 000 norskfødte med innvandrerforeldre registrert bosatt i Norge. Nye tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at polakker fremdeles utgjør den desidert største gruppen innvandrere i Norge med 98 200 personer. Disse etterfølges av innvandrere fra Litauen (38 400 bosatte), Sverige (35 800) og Somalia (28 800).

Det er to ulike typer «jobbinnvandrere»: Lønnstakere på korttidsopphold, som er personer som arbeider i Norge uten å være formelt bosatt her, og arbeidsinnvandrere som er bosatt i Norge. Tilstrømningen av arbeidskraft etter utvidelsen av EU, påvirkes av den økonomiske utviklingen, både i Norge og i innvandrernes hjemland. Særlig tydelig er dette for dem som jobber her kortere enn seks måneder, skriver Stine Bakke i Statistisk sentralbyrå.

EØS-borgere som kommer for å jobbe, og eventuelle familiemedlemmer, skal registrere seg innen tre måneder. Tall fra Utlendingsdirektoratet (UDI) viser at 36 009 EØS-borgere registrerte seg for å arbeid i Norge i 2017. Det er om lag 12 500 flere enn i 2016 (23 496).

Én fjerdedel av de 16 500 familieinnvandrerne som kom til Norge i 2016, kom til flyktninger. Arbeidsinnvandrere fra Polen er fremdeles den største gruppen, også når det gjelder familieinnvandring. De aller fleste fra Polen har kommet for å gjenforenes med nær familie som har kommet til Norge som arbeidsinnvandrere etter 2004. Før 2004, derimot, kom det flest polske familieetablerere for å stifte ny familie i Norge, og de fleste etablerte seg med norske menn uten innvandrerbakgrunn.

Personer med innvandrerbakgrunn ser ut til både å begå og være mer utsatt for straffbare handlinger enn andre. Det er imidlertid stor variasjon mellom ulike grupper innvandrere, noen er overrepresenterte og andre er underrepresenterte. Generelt er kriminalitet vanligere blant unge menn, og arbeidsinnvandrere går fra å være over- til å være underrepresenterte når kjønns- og alderssammensetningen tas hensyn til.

Under halvparten av innvandrere med bakgrunn fra Latvia, Eritrea, Syria og Somalia eier sin egen bolig. Det viser tall fra Statistik sentralbyrå (SSB). Latvia er kjennetegnet av arbeidsinnvandring etter EU utvidelsen i 2004, og det kan være at mange ser på oppholdet som midlertidig og at de derfor ikke ønsker eller ikke hatt tid til å etablere seg som boligeiere. Eierandelen er relativt lav også blant dem med bakgrunn fra Litauen og Polen, der innvandringen stort sett har samme årsak.

Innvandringen til Norge har variert mye i omfang og sammensetning. Det er kommet flest ikke-nordiske borgere fra Polen, Litauen, Tyskland og Somalia etter 1990. Den polske gruppen er klart størst, og mange av dem er kommet for å arbeide i Norge. Det samme gjelder litauere. Av de største gruppene er det kun blant somalierne det er mange flyktninger, noe som gjenspeiler at arbeidsinnvandringen har vært mer omfattende enn flyktninginnvandringen.

Fallande innvandring og noko færre fødslar gav moderat folkevekst i 3. kvartal. Blant utanlandske statsborgarar som innvandra i 3. kvartal, var det flest syrarar, vel 1 400, og polakkar, rundt 1 300. Nettoinnvandringa for dei med polsk statsborgarskap enda på nær 500.

Innvandrere bor i større grad i ulike typer flerfamiliehusholdninger (med eller uten barn) enn den øvrige befolkningen. Arbeidsinnvandrere fra EU- landene i Øst- Europa bor ofte sammen i ulike former for bofellesskap uten barn. Det viser en ny artikkel fra Statistisk sentralbyrå (SSB) i serien Innvandrere i Norge: 2017