I fjor kom det rundt 12 700 arbeidsinnvandrere til Norge. Det er nesten en halvering sammenlignet med de fire toppårene 2010–2013, da det hvert år kom over 20 000 nye arbeidsinnvandrere. Polakker er den største gruppen. Da polske samfunnsforskere intervjuet 100 polske arbeidere i Norge fikk de åpenhjertige svar: Polakker mener nordmenn har dårlig arbeidsmoral (forskning.no, 18.07.17)

Fra starten på den moderne arbeidsinnvandringen til Norge i 1967 og fram til innvandringsstoppen ble innført i 1975 kom det drøyt 5 000 «fremmedarbeidere». De fleste slo seg ned i Oslo-området. Dette er beskjeden innvandring sammenlignet med de over 200 000 europeerne som er kommet til Norge etter 2004. I dag finner vi utenlandsk arbeidskraft over store deler av landet, skriver Lars Østby i SSB.

Hittil i år er nettoinnvandringen den laveste siden 2006. Langt færre arbeidsinnvandrere fra Øst-Europa er den viktigste årsaken. Det viser ferske tall fra Statistisk sentralbyrå.

Av innvandrarar som bur i fylket er vel to tredjedelar arbeidsinnvandrarar, gjerne frå Aust-Europa, vel ein tredjedel er flyktningar frå Asia og Afrika. – Det er i aukande grad innvandringa som må halde folketalet stabilt, eller bidra til ei auke, seier Georg Arnestad ved Høgskulen på Vestlandet.

People working in countries in the east of the EU earn well under half of the average wage of people in the western, pre-2004 EU15 according to research published today.

Så svak folkevekst har det ikkje vore i 2. kvartal sidan før 2006 då arbeidsinnvandringa skaut fart etter at EU utvida seg austover. Frå land i Aust-Europa fortsett nettoinnvandringa å minke, medan trenden med at det stadig reiser fleire svenske statsborgarar enn det kjem hit, held fram.

Innvandrere i Norge: 2017 er en artikkelsamling fra Statistisk sentralbyrå (SSB) som gir en overordnet beskrivelse av innvandrere og deres norskfødte barn i Norge. Denne artikkelen ser på endringer i innvandrerbefolkningen. 

De siste ti årene har antallet innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Norge blitt tredoblet. Dette skyldes først og fremst  arbeidsinnvandringen fra EUs nye medlemsland øst i Europa, og dernest de mange flyktningene som har funnet veien helt til Norge.

Tall fra Utlendingsdirektoratet (UDI) for første halvår viser at det har kommet 7 prosent flere sesongarbeidere, mens arbeidsinnvandringen fra EU/EØS er stabil og på nivå med 2016. Innvandringen av faglærte arbeidstakere fra land utenfor EU/EØS har økt med 13 prosent fra i fjor.

I alt innvandret 50 500 personer med ikke nordisk statsborgerskap til Norge i 2016. Det viser nye tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Flukt som innvandringsgrunn gikk mest opp mens arbeidsinnvandringen gikk mest ned. 14 400 personer registrerte seg som arbeidsinnvandrere i 2016 – noe som er 3 700 færre sammenlignet med året før. Polakker er fortsatt den klart største gruppen arbeidsinnvandrere.

Se også statistikken Innvandrere etter innvandringsbakgrunn

Den registrerte ledigheten blant innvandrere fra EU-land i Øst-Europa var 8,5 prosent i 1. kvartal 2017. Det er en nedgang på 1,3 prosentpoeng siden 1. kvartal 2016. Til sammenlikning var den totale arbeidsledigheten på 3,1 prosent. Det viser nye tall fra Statistisk sentralbyrå.

Behovet for utenlandsk arbeidskraft er redusert, og nedgangen i nettoinnvandringen har vært stor for rumenske, litauiske og svenske statsborgere, men aller kraftigst har den vært for polske statsborgere. Det viser tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB).

Nye tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at det for første gang er flere polakker enn svensker som pendler til Norge for å jobbe. Antallet lønnstakere på korttidsopphold fra EU-land i Øst-Europa fortsetter å øke, fra 34 900 i 4. kvartal 2015 til 40 500 i 4. kvartal 2016.