Takk fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at andelen med høyere utdanning i Norge økte fra 30,4 til 33,4 prosent mellom 2013 og 2017. Innvandrere som gruppe er høyere utdannet enn befolkningen sett under ett. Mye skyldes at innvandrerne er yngre. Arbeidsinnvandringen de senere år har ført til en økning i andelen innvandrere med lang høyere utdanning.

I EUs indre marked er flytting av arbeidskraft, det vil si mennesker, et viktig økonomisk verktøy. Nå begynner det å virke, viser fersk statistikk fra EUs sentrale statistikkbyrå Eurostat. 19,7 prosent av alle rumenere i arbeidsfør alder (20-64 år) bodde i 2017 i et annet land. I Norge har arbeidsmarkedet blitt preget av polakker. Statistikken viser at 7,8 prosent av dem bodde i utlandet i fjor. Mens 1,8 prosent av nordmenn bodde utaskjærs.

Nye tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at 9 527 innvandrere fra EU-land i Øst-Europa var registrert ledig i 1. kvartal 2018. Det er 1 789 færre enn 1. januar 2017, dvs en nedgang på 1,4 prosentpoent.

Nettoinnvandringen fra Polen til Norge har falt drastisk de siste årene, viser tall fra Statistisk sentralbyrå. Høyere lønninger og bedre forhold i hjemlandet gjør at det kommer færre polakker til Norge – og at flere reiser ut igjen.

Rekordstor nedgang i innvandring i fjor, mye fordi det kommer færre fra Syria. Det kom også færre europeere til Norge, i alt 1 900. 900 av disse var fra EU-land i Øst-Europa og 600 fra andre nordiske land.

To av tre innvandrere, 65 prosent, var sysselsatt i fjerde kvartal i fjor. I befolkningen ellers i samme alder var andelen 77,7 prosent. For folk fra EØS-landene både i vest og i øst lå andelen like under 74 prosent, viser nye tall fra Statistisk sentralbyrå.

Ferske tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at det er 20 år siden sist Norge hadde en så lav prosentvis vekst blant innvandrere.  – Mye av grunnen er at en del av polakkene som kom til Norge som arbeidsinnvandrere, har dratt hjem, i likhet med svensker og dansker, sier Minja Tea Dzamarija seniorrådgiver i SSB.

Ved inngangen til 2018 var 746 700 innvandrere og 170 000 norskfødte med innvandrerforeldre registrert bosatt i Norge. Nye tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at polakker fremdeles utgjør den desidert største gruppen innvandrere i Norge med 98 200 personer. Disse etterfølges av innvandrere fra Litauen (38 400 bosatte), Sverige (35 800) og Somalia (28 800).

Det er to ulike typer «jobbinnvandrere»: Lønnstakere på korttidsopphold, som er personer som arbeider i Norge uten å være formelt bosatt her, og arbeidsinnvandrere som er bosatt i Norge. Tilstrømningen av arbeidskraft etter utvidelsen av EU, påvirkes av den økonomiske utviklingen, både i Norge og i innvandrernes hjemland. Særlig tydelig er dette for dem som jobber her kortere enn seks måneder, skriver Stine Bakke i Statistisk sentralbyrå.

EØS-borgere som kommer for å jobbe, og eventuelle familiemedlemmer, skal registrere seg innen tre måneder. Tall fra Utlendingsdirektoratet (UDI) viser at 36 009 EØS-borgere registrerte seg for å arbeid i Norge i 2017. Det er om lag 12 500 flere enn i 2016 (23 496).

Én fjerdedel av de 16 500 familieinnvandrerne som kom til Norge i 2016, kom til flyktninger. Arbeidsinnvandrere fra Polen er fremdeles den største gruppen, også når det gjelder familieinnvandring. De aller fleste fra Polen har kommet for å gjenforenes med nær familie som har kommet til Norge som arbeidsinnvandrere etter 2004. Før 2004, derimot, kom det flest polske familieetablerere for å stifte ny familie i Norge, og de fleste etablerte seg med norske menn uten innvandrerbakgrunn.

Personer med innvandrerbakgrunn ser ut til både å begå og være mer utsatt for straffbare handlinger enn andre. Det er imidlertid stor variasjon mellom ulike grupper innvandrere, noen er overrepresenterte og andre er underrepresenterte. Generelt er kriminalitet vanligere blant unge menn, og arbeidsinnvandrere går fra å være over- til å være underrepresenterte når kjønns- og alderssammensetningen tas hensyn til.