Innvandrere – inntekt og lønn
Nye tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at det store variasjoner i inntektsnivået ut fra landbakgrunn, innvandringsgrunn og botid. Innvandrere fra Litauen har 87 prosent av samlet inntekt i form av yrkesinntekt i 2015. Ingen andre land har høyere andeler av yrkesinntekt. Inntektsnivået blant innvandrere fra Litauen, Polen og Sverige, typiske arbeidsinnvandrere, er høyere i 2015 enn det var i 2010, sett i forhold til hele befolkningens inntektsnivå.
Nær 6 000 polakker i Asker og Bærum
De har polsk bakgrunn og er i antall på størrelse med en liten norsk by. – Det er stor forskjell på hvor godt integrerte de er, mener Benedykt M. Kulas. Eugene Guribye ved Agderforskning har forsket på hvordan livet er for polske familier i Norge. – Vi har ikke noen god sosial integreringspolitikk overfor denne gruppen, påpeker han. Guribye mener at myndighetens strategi i stor grad har vært at de skal klare seg selv.
Innvandrere i og utenfor arbeidsmarkedet
De siste 14 årene er avstanden i sysselsettingsnivået mellom innvandrere og resten av befolkningen blitt mindre. Grunnen er blant annet arbeidsinnvandringen fra de nye EU-landene i øst, som har trukket nivået blant innvandrerne opp. Innvandrerne fra EU-landene i øst er en særlig konjunkturutsatt gruppe, og de hadde den mest markante nedgangen i sysselsettingen i perioden 2007-2009.
Over 200 000 arbeidsinnvandrere i Norge
I fjor kom det rundt 12 700 arbeidsinnvandrere til Norge. Det er nesten en halvering sammenlignet med de fire toppårene 2010–2013, da det hvert år kom over 20 000 nye arbeidsinnvandrere. Polakker er den største gruppen. Da polske samfunnsforskere intervjuet 100 polske arbeidere i Norge fikk de åpenhjertige svar: Polakker mener nordmenn har dårlig arbeidsmoral (forskning.no, 18.07.17)
Arbeidsinnvandrere ikke lenger et hovedstadsfenomen
Fra starten på den moderne arbeidsinnvandringen til Norge i 1967 og fram til innvandringsstoppen ble innført i 1975 kom det drøyt 5 000 «fremmedarbeidere». De fleste slo seg ned i Oslo-området. Dette er beskjeden innvandring sammenlignet med de over 200 000 europeerne som er kommet til Norge etter 2004. I dag finner vi utenlandsk arbeidskraft over store deler av landet, skriver Lars Østby i SSB.
Nettoinnvandringen fra Øst-Europa har minket
Hittil i år er nettoinnvandringen den laveste siden 2006. Langt færre arbeidsinnvandrere fra Øst-Europa er den viktigste årsaken. Det viser ferske tall fra Statistisk sentralbyrå.
Utan innvandrarane hadde folketalet stupt i Sogn og Fjordane
Av innvandrarar som bur i fylket er vel to tredjedelar arbeidsinnvandrarar, gjerne frå Aust-Europa, vel ein tredjedel er flyktningar frå Asia og Afrika. – Det er i aukande grad innvandringa som må halde folketalet stabilt, eller bidra til ei auke, seier Georg Arnestad ved Høgskulen på Vestlandet.
EU east-west wage gap: Huge and got bigger
People working in countries in the east of the EU earn well under half of the average wage of people in the western, pre-2004 EU15 according to research published today.
Liten innvandring og få barnefødslar ga ein låg folkevekst
Så svak folkevekst har det ikkje vore i 2. kvartal sidan før 2006 då arbeidsinnvandringa skaut fart etter at EU utvida seg austover. Frå land i Aust-Europa fortsett nettoinnvandringa å minke, medan trenden med at det stadig reiser fleire svenske statsborgarar enn det kjem hit, held fram.
Innvandrere i Norge: Befolkningsgruppe i stadig endring
Innvandrere i Norge: 2017 er en artikkelsamling fra Statistisk sentralbyrå (SSB) som gir en overordnet beskrivelse av innvandrere og deres norskfødte barn i Norge. Denne artikkelen ser på endringer i innvandrerbefolkningen.
De siste ti årene har antallet innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Norge blitt tredoblet. Dette skyldes først og fremst arbeidsinnvandringen fra EUs nye medlemsland øst i Europa, og dernest de mange flyktningene som har funnet veien helt til Norge.
Økt arbeidsinnvandring første halvår
Tall fra Utlendingsdirektoratet (UDI) for første halvår viser at det har kommet 7 prosent flere sesongarbeidere, mens arbeidsinnvandringen fra EU/EØS er stabil og på nivå med 2016. Innvandringen av faglærte arbeidstakere fra land utenfor EU/EØS har økt med 13 prosent fra i fjor.
Arbeidsinnvandringen fortsetter å falle
I alt innvandret 50 500 personer med ikke nordisk statsborgerskap til Norge i 2016. Det viser nye tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Flukt som innvandringsgrunn gikk mest opp mens arbeidsinnvandringen gikk mest ned. 14 400 personer registrerte seg som arbeidsinnvandrere i 2016 – noe som er 3 700 færre sammenlignet med året før. Polakker er fortsatt den klart største gruppen arbeidsinnvandrere.
Se også statistikken Innvandrere etter innvandringsbakgrunn