Så svak folkevekst har det ikkje vore i 2. kvartal sidan før 2006 då arbeidsinnvandringa skaut fart etter at EU utvida seg austover. Frå land i Aust-Europa fortsett nettoinnvandringa å minke, medan trenden med at det stadig reiser fleire svenske statsborgarar enn det kjem hit, held fram.

Innvandrere i Norge: 2017 er en artikkelsamling fra Statistisk sentralbyrå (SSB) som gir en overordnet beskrivelse av innvandrere og deres norskfødte barn i Norge. Denne artikkelen ser på endringer i innvandrerbefolkningen. 

De siste ti årene har antallet innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Norge blitt tredoblet. Dette skyldes først og fremst  arbeidsinnvandringen fra EUs nye medlemsland øst i Europa, og dernest de mange flyktningene som har funnet veien helt til Norge.

Tall fra Utlendingsdirektoratet (UDI) for første halvår viser at det har kommet 7 prosent flere sesongarbeidere, mens arbeidsinnvandringen fra EU/EØS er stabil og på nivå med 2016. Innvandringen av faglærte arbeidstakere fra land utenfor EU/EØS har økt med 13 prosent fra i fjor.

I alt innvandret 50 500 personer med ikke nordisk statsborgerskap til Norge i 2016. Det viser nye tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Flukt som innvandringsgrunn gikk mest opp mens arbeidsinnvandringen gikk mest ned. 14 400 personer registrerte seg som arbeidsinnvandrere i 2016 – noe som er 3 700 færre sammenlignet med året før. Polakker er fortsatt den klart største gruppen arbeidsinnvandrere.

Se også statistikken Innvandrere etter innvandringsbakgrunn

Den registrerte ledigheten blant innvandrere fra EU-land i Øst-Europa var 8,5 prosent i 1. kvartal 2017. Det er en nedgang på 1,3 prosentpoeng siden 1. kvartal 2016. Til sammenlikning var den totale arbeidsledigheten på 3,1 prosent. Det viser nye tall fra Statistisk sentralbyrå.

Behovet for utenlandsk arbeidskraft er redusert, og nedgangen i nettoinnvandringen har vært stor for rumenske, litauiske og svenske statsborgere, men aller kraftigst har den vært for polske statsborgere. Det viser tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB).

Nye tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at det for første gang er flere polakker enn svensker som pendler til Norge for å jobbe. Antallet lønnstakere på korttidsopphold fra EU-land i Øst-Europa fortsetter å øke, fra 34 900 i 4. kvartal 2015 til 40 500 i 4. kvartal 2016.

Over 390 000 innvandrere var sysselsatte i 4. kvartal 2016. Disse utgjorde 60,2 prosent av bosatte innvandrere i aldersgruppen 15-74 år. Det er store variasjoner i sysselsettingsnivået innvandrergruppene imellom. Blant innvandrere fra EØS-området, der arbeidsinnvandring er svært utbredt, er sysselsettingen 70,1 prosent.

Det er nesten 900.000 innvandrere i Norge, noe som betyr at innvandringsbefolkningen er doblet på et tiår. Dette henger i stor grad sammen med åpning for arbeidsinnvandring fra EØS-land. Polen er det landet hvor klart flest innvandrere kommer fra, mens pakistanske og somalske innvandrere er størst i andre generasjon.

Nye tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at innvandrere fra Syria har sterkest tilvekst, og at polakker fortsatt er den desidert største innvandrergruppen. Det er flest barn av innvandrere med pakistansk bakgrunn, mens barn av innvandrere fra Polen er den tredje største gruppen norskfødte med innvandrerforeldre i Norge. Siden EU-utvidelsen i 2004 har denne gruppen vokst fra i underkant av 800 personer til 11 000 ved inngangen til 2017.

Det er fremdeles polakkene som er den største gruppa av utenlandske statsborgere her i landet, med 102 000. De andre stor gruppene er svenske og litauiske statsborgere. Dette viser nye tall fra Statistisk sentralbyrå.

Nye tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at norske lastebiler taper markedsandeler av godstransporten over grensen. Utenlandske lastebilers andel av godstransporten til og fra Norge øker. Det betyr at det blir flere utenlandske biler på norske veier, men ikke nødvendigvis mer kabotasje.