EFTA-domstolen om trygdeskandalen: Feilen Norge har gjort, strekker seg helt tilbake til 1994
EFTA-domstolen mener Norge heller ikke før 2012 kunne begrense utbetaling av arbeidsavklaringspenger (AAP) til personer som reiste til et annet EØS-land.
Domstolen mener slike begrensninger verken kunne pålegges før eller etter 2012. Det har vært uenighet om hvorvidt Norges feilpraksis også gjelder før det tidspunktet.
I dag svarte EFTA-domstolen på de 16 spørsmålene fra Høyesterett knyttet til trygdeskandalen fra 2019, også kjent som NAV-saken. Høyesterett ba i fjor sommer om en avklaring av hvordan trygdedirektivene skal forstås.
Konklusjonen fra domstolen i Luxembourg innebærer at feilen Norge har gjort, strekker seg helt tilbake til 1994.
– EFTA-domstolen ser ut til å konkludere med at den gamle trygdeforordningen ikke kommer til anvendelse i denne saken, men at reglene om fri bevegelighet i EØS-avtalen gjør det, skriver arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen (H) i en epost til NTB.
– Selv om vi nå avventer avklaringene i Høyesterett, vil departementet selvfølgelig studere uttalelsen fra Efta-domstolen grundig, både med tanke på spørsmålet om rettstilstanden før og etter 2012 og de øvrige spørsmålene Høyesterett har stilt, sier statsråden.
Les hele saken: NAV-skandalen: Nordmenn i utlandet kan ha blitt nektet trygd helt tilbake til 1994 (FriFagbevegelse, 05.05.21)
Les også pressemelding fra EFTA-domstolen: Dom i sak E-8/20 straffesak mot N. Trygdeytelser – retten til å beholde kontantytelser ved kortvarige opphold i en annen EØS-stat (EFTA Court, 05.05.21)
