Europakommisjonen foreslo 29. april å utsette fristen for når to av rettsaktene i fjerde jernbanepakke skal være gjennomført. Mange EU-land har, på grunn av koronautbruddet, problemer med å rekke å gjennomføre nødvendig lovgivning innen fristen som er 20. juni. Kommisjonen foreslår derfor å utsette fristen med tre måneder.

EUs fjerde jernbanepakke skal opp i Stortinget før sommeren. Regjeringens lovforslag vil gjøre at EUs fjerde jernbanepakke blir innlemmet i norsk lov.  Forbundslederen i Norsk Jernbaneforbund (NJF), Jane B. Sæthre, konstaterer at regjeringen fortsetter i samme spor, selv om KrF har fått samferdselsministeren. – Det overrasker at Hareide følger i Frps fotspor og gir fra seg suverenitet når det gjelder råderett over jernbanen, sier Sæthre.

– Formålet med EUs fjerde jernbanepakke er også å styrke sikkerhetsarbeidet i sektoren og gjøre jernbanetransport mer attraktivt, sier samferdselsminister Knut Arild Hareide. Pakken er en samling med nye regler for jernbanesystemet i Europa. Pakken legger opp til at alle avtaler om statlig kjøp av persontogtransport som hovedregel skal tildeles etter konkurranse – men ingen regel uten unntak.

Vlantana Norge AS kan ha snytt sine ansatte for opptil 100 millioner kroner. – Selskapet erkjenner selv at de har hatt en lønnspolitikk som ikke samsvarer med allmenngjøringsloven. Siktelsen kan bli utvidet til å gjelde enkeltpersoner, om etterforskningen kommer fram til at de har et direkte straffansvar og vi mener å kunne bevise det, sier politiadvokat Christian Eckhoff i Øst politidistrikt.

De rumenske sjåførene kjørte for det danske lastebilfirmaet Knud E. Sørensens rumenske selskap, Ghanda Logistic. – Sjåførene ble tilbudt hotellovernatting, men de tok kanskje ikke alltid i mot tilbudet, sier Knud-Erik Sørensen, direktør for Ghanda Logistic.

Også utenlandske tungtransportsjåfører må bli avkredd eget kurs i mestring av vanskelige kjøreforhold, ifølge Nordlys-kommentator, på bakgrunn av rapporten fra Statens Havarikommisjon.

Frankrike ber om seks måneders suspensjon av kabotasjeregelverket med bakgrunn i  «alvorlige markedsforstyrrelser». Men Tyskland støtter ikke forslaget. «Hvordan skal Tyskland som stor eksportnasjon kunne forby at utenlandske transportører operer lovlig i landet, når vi samtidig er helt og holdent avhengig av utenlands arbeidskraft for produksjonen?», er holdningen derfra.

Den rumenske lastebilsjåføren, Emilian Tudor Jetzi, var ansatt i det slovakiske selskapet Bring Trucking, et selskap eid av det norske statseide Bring. I fem år kjørte han i Skandinavia. Han kjørte aldri i Slovakia, men fikk slovakisk lønn. Nå saksøker han Bring for 1,8 millioner kroner.

I mars kontrollerte Statens vegvesen færre tungbiler enn på samme tid i fjor, men skal ha blitt bedre til å finne verstingene. Totalt 34 000 ble vinket inn. Blant 159 kabotasje-kontrollerte fikk 35 skriftlig advarsler, 29 bruksforbud og 11 anmeldelser. Blant 462 utenlandske førere kontrollert for kjøre- og hviletid (8 utenfor EU/EØS) fikk 152 påpekt skriftlig mangel, 12 bruksforbud og 19 anmeldelser. Målt mot mars i fjor mottok flere gebyr for dårlige dekk eller manglende kjettinger.

Regjeringen foreslår at Statens vegvesen kan innhente opplysninger som Arbeidstilsynet kan bruke til kontroll av lønn i transportnæringen.  – Forslaget fra regjeringen er et viktig steg i riktig retning for å ivareta arbeidstakerne og konkurranseforholdene i markedet, sier administrerende direktør Jon H. Stordrange i NHO Transport.

– Vi har over tid sett en økende bruk av innleid arbeidskraft, særlig i byggenæringen. Kartlegginger tyder på at det i en del tilfeller skjer brudd på regelverket, sier arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen, og viser til Fafo-rapporten Håndheving av regler for midlertidige ansettelser og innleie. Regjeringen foreslår at Arbeidstilsynet får myndighet til å føre tilsyn med reglene om innleie og gi pålegg og reaksjoner ved ulovlig innleie. I tillegg kan Statens vegvesen nå innhente opplysninger som Arbeidstilsynet kan bruke til kontroll av lønn i transportnæringen. 

Arbeids- og sosialdepartementet foreslår endringer i allmenngjøringsloven. Bakgrunnen er at departementet mener det er nødvendig å legge til rette for en bedre samordning av den tilsynsinnsatsen som Statens vegvesen og Arbeidstilsynet gjør og et tettere samarbeid som bedre utnytter etatenes samlede ressurser og kompetanse.