I stortingsdebatten for to dager siden var det tverrpolitisk enighet om at Statens vegvesen skulle få utvidede fullmakter i forbindelse med kontroller på veiene. Flere innleggshavere viste til Arbeidstilsynets egne tall: kun 46 prosent av de kontrollerte sjåførene fikk betalt den allmenngjorte norske minstelønnen de hadde krav på.

I dag har Stortinget endret allmenngjøringsloven og gjort fritak fra taushetsplikten. Det innebærer at Statens vegvesen får myndighet til å innhente og dele opplysninger med Arbeidstilsynet. – Dette vil åpenbart styrke og effektivisere tilsynet med lønns- og arbeidsvilkår, og være et viktig bidrag til like konkurransevilkår i transportnæringen, sier Geir A. Mo, adm.dir i Norges Lastebileier-Forbund (NLF).

Når EUs fjerde jernbanepakke innlemmes i EØS-avtalen, får EU-domstolen myndighet på enda et felt i Norge. Det er nemlig ikke Eftas overvåkningsorgan ESA og Efta-domstolen, men EUs jernbanebyrå ERA, som skal få myndighet til å treffe beslutninger mot aktører i Norge.

Regjeringen hevder at EUs fjerde jernbanepakke ikke vil føre til at Norge mister råderetten. Det er ikke jussprofessor Christoffer Conrad Eriksen enig i. I en juridisk betenkning han har gjort på oppdrag fra Norsk Jernbaneforbund og Norsk Lokomotivmannsforbund, slår han fast at EUs fjerde jernbanepakke betyr overføring av myndighet på jernbaneområdet til EU.

Betenkningen foreligger nå på nett (Fafo Østforum, 22.05.20)

Litauiske fagforeningsfolk dømmer lønnsforholdene blant hjemlandets sjåfører nord og ned. De er intervjuet i en tysk dokumentarfilm om østeuropeiske lastebilsjåførers lønns- og arbeidsforhold. Funnene i dokumentaren samsvarer med resultatene fra grenseundersøkelse Yrkestrafikkforbundet (YTF) gjennomførte i fjor.

Ansatte i jernbanen reagerer på at regjeringen bruker tiden med unntakstilstand på grunn av koronapandemien til å innføre jernbanepakken. Nå lover de aksjoner. Allerede i dag stopper de ansatte togene i to minutter.

I revidert nasjonalbudsjett halveres bevilgningen til Statens vegvesen for økt kontroll av tunge kjøretøy på vinterføre fra 20 til 10 millioner kroner. Nestleder i Yrkestrafikkforbundet Trude Valle krever reversering av kuttet.

Turbussbransjen er i krise etter at koronaepidemien medførte bråstopp for utenlandske turister. Fjordhesten Turbuss kaster inn håndkleet, mens Frolandsruta i Froland vurderer nå å selge en av sine tre turbusser for å klare seg. Eier av Frolandsruta, Frode Oland mener at regjeringen nå bør begrense tilstrømmingen av utenlandske selskaper inn til Norge.

I revidert nasjonalbudsjett har regjeringen halvert pengene til utekontroller av tungtransporten. – Vi får meldinger om at det både er mange nye utenlandske og useriøse aktører på veien. For å bukt med disse nytter det ikke å redusere bevilgningene til kontroll. Snarere tvert imot, kontrollinnsatsen må intensiveres, sier NLF-direktør Geir A. Mo.

Europakommisjonen foreslo 29. april å utsette fristen for når to av rettsaktene i fjerde jernbanepakke skal være gjennomført. Mange EU-land har, på grunn av koronautbruddet, problemer med å rekke å gjennomføre nødvendig lovgivning innen fristen som er 20. juni. Kommisjonen foreslår derfor å utsette fristen med tre måneder.

EUs fjerde jernbanepakke skal opp i Stortinget før sommeren. Regjeringens lovforslag vil gjøre at EUs fjerde jernbanepakke blir innlemmet i norsk lov.  Forbundslederen i Norsk Jernbaneforbund (NJF), Jane B. Sæthre, konstaterer at regjeringen fortsetter i samme spor, selv om KrF har fått samferdselsministeren. – Det overrasker at Hareide følger i Frps fotspor og gir fra seg suverenitet når det gjelder råderett over jernbanen, sier Sæthre.

– Formålet med EUs fjerde jernbanepakke er også å styrke sikkerhetsarbeidet i sektoren og gjøre jernbanetransport mer attraktivt, sier samferdselsminister Knut Arild Hareide. Pakken er en samling med nye regler for jernbanesystemet i Europa. Pakken legger opp til at alle avtaler om statlig kjøp av persontogtransport som hovedregel skal tildeles etter konkurranse – men ingen regel uten unntak.