Begge transportørene, som har vært kabotasjeanmeldt tidligere, ble bøtelagt etter nattkontrollene til Statens vegvesen på Romerike forrige uke.

Sjåførene, de fleste fra Litauen, mener de i en årrekke ble utsatt for sosial dumping da de kjørte for transportfirmaet Vlantana Norge AS. I dag begynner Øvre Romerike tingrett å behandle det sivile søksmålet sjåførene har reist mot selskapet. Sjåførene krever etterbetalt 16 millioner kroner i lønn, feriepenger og pensjon.

Statistikk fra Statens vegvesen viser at ca 500 000 tunge kjøretøy var innom en kontrollstasjon fjor. Av disse ble 79 000 plukket ut for en grundigere kontroll, og 22 000 av disse fikk kjøreforbud i 2020. I en årrekke har utenlandske vogntog hatt et nokså frynsete rykte på norske veier. Ifølge Statens vegvesen har det bildet endret seg.

Den første rettssaken mot Vlantana Norge siden selskapet ble slått konkurs i 2020 begynner mandag 11. januar. Dette er et sivilt søksmål hvor 52 tidligere ansatte krever over 16 millioner kroner i erstatning.

Rettsaken skulle starte fredag 18. desember, men det latviske transportfirmaet erkjente brudd på kabotasjereglene, og vedtok forelegget. Statens vegvesen hadde et håp om å få en rettsak, hvor den virkelige problematikken rundt ulovlig kabotasje ble belyst.

I sammenheng med et tilsyn av informasjons- og påseplikten tidligere i år kom det frem at speditøren Interfjord Norway AS aldri har kontrollert lønns- og arbeidsvilkår hos sine underleverandører. Dette til tross for at plikten har vært lovpålagt i flere år. Likevel har Arbeidstilsynet lukket tilsynet uten en eneste reaksjon.

I mediene har det i mange år vært skrevet mye om dårlig sikkerhet for utenlandske godsbiler på norske veier sammenliknet med norske godsbiler. TØI har nå oppdatert risikotallene på oppdrag fra Statens vegvesen. Ulykkesutviklingen er svært positiv. Ulykkesrisikoen for tunge godsbiler går ned. Men fortsatt har utenlandske lastebiler dobbelt så høy ulykkesrisiko sammenliknet med norske.

Statens vegvesen har videreført dispensasjon fra kjøre-og hviletidsreglene på grunn av koronasituasjonen. Det betyr at normal ukehvil kan avholdes i kjøretøyet i den perioden sjåføren er underlagt innreisekarantene.

Mens de nordiske landene er glade for at EU endelig har lykkes med å vedta regler for å motvirke sosial dumping i forbindelse med grenseoverskridende veitransport, går en rekke lavlønnsland i øst til EU-domstolen for å få reglene opphevet.

Det passerer tusenvis av utenlandske trailere over norske grenseoverganger daglig. – Hva ønsker samferdselsministeren å gjøre for å sørge for at flere utenlandske vogntog blir stoppet og kontrollert slik at vi kan få fjernet useriøse aktører med biler med feil og mangler fra det norske veinettet? Skriftlig spørsmål fra stortingsrepresentant Tor André Johnsen (FrP).

EU-regler om kjøre- og hviletid for sjåfører i veitransportsektoren har vært gjeldende i EU siden 20. august. Regelverket er en del av de sosiale bestemmelsene i den såkalte mobilitetspakke 1. Vesteuropeiske land mener vedtaket er viktig for å stanse sosial dumping. Det har blitt stilt spørsmål om hvordan reglene skal forstås, og denne uken publiserte Europakommisjonen en veiledning.

Den rumenske lastebilsjåføren Emilian Tudor Jetzi tapte rettssaken mot norskeide Bring Trucking i byretten i København. Sjåføren mente han ble underbetalt fordi han fikk slovakisk lønn, selv om han for det meste kjørte i Skandinavia. Byretten avviste at han burde omfattes av EUs utstasjoneringsdirektiv, fordi han ikke kan regnes som utstasjonert i Danmark når han også kjørte i Sverige og Norge.