Skip to main content

Ny studie: Den økte arbeidsledigheten rammer bredt, men skjevt

En forskergruppe med deltakere fra Frischsenteret, Statistisk sentralbyrå og NAV har analysert oppdaterte registerdata med informasjon om alle nye søknader om dagpenger i perioden 2. - 22. mars 2020. Rapporten «Hvem tar støyten? Arbeidsmarkedet under Korona-krisen» viser at koronakrisen rammer bredt, men skjevt: Risikoen for oppsigelse eller permittering er klart større for arbeidstakere med lav inntekt, lav utdanning, og lavinntekts familiebakgrunn. Innvandrere er mer utsatt enn norskfødte.

  • ▸Ny studie: Den økte arbeidsledigheten rammer bredt, men skjevt
  • Innvandrere fra EU-landene i øst har høyest ledighet

    Grunnet koronakrisen så har ledighetstallene økt kraftig både blant innvandrere og befolkningen for øvrig. Størst ledighet finner vi blant innvandrere fra EU-land i Øst-Europa: 19,7 prosent.

  • ▸Innvandrere fra EU-landene i øst har høyest ledighet
  • 99 000 jobber blant personer på korttidsopphold

    Blant de 2,9 millioner jobbene i Norge i 4. kvartal 2019 var det i underkant av 99 000 jobber blant lønnstakere på korttidsopphold i Norge. Den klart største andelen var fra EU-land i Øst-Europa (63,9 prosent) og Norden (23,2 prosent). Konjunkturutsatte næringer som bygg og anlegg, bemanningsbransjen og industrien sysselsetter om lag 62,5 prosent av de 99 000. Det viser tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB).

  • ▸99 000 jobber blant personer på korttidsopphold
  • Innvandring til Norge: størst vekst i antall polakker og indere

    Nye tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at polakker fortsatt utgjør den største innvandringsgruppen i Norge. Det er registrert 2 500 flere innvandrere fra Polen i 2020 sammenlignet med året før, noe som var den største økningen per land, men mye av dette skyldes spesielle forhold ved registreringen av utvandringer i 2019.

  • ▸Innvandring til Norge: størst vekst i antall polakker og indere
  • SSB: Sysselsettingen noe ned blant EØS-innvandrere

    Ferske tall for fjorårets siste kvartal viser en svak nedgang i sysselsettingen blant innvandrere (20–66 år) fra Norden og EU-land i Øst-Europa, sistnevnte ned 0,3 prosentpoeng fra samme periode året før. Men sysselsetting blant innvandrerne fra EØS-området er fortsatt svært høy: andelen sysselsatte innvandrere fra Norden var 79,5 prosent, mens den blant innvandrere fra EØS-landene i øst var ca 75 prosent.

  • ▸SSB: Sysselsettingen noe ned blant EØS-innvandrere
  • Kunnskapsoversikt fra IMDi: Innvandrere i arbeidslivet

    78 prosent av arbeidsinnvandrerne i Norge mellom 20 og 66 år er i jobb. Tilsvarende andel er 79 prosent i den øvrige befolkningen. Blant personer som har kommet som flyktninger eller familegjenforente er andelen på respektives 52 og 62 prosent.

  • ▸Kunnskapsoversikt fra IMDi: Innvandrere i arbeidslivet
  • Ny statistikk: Minstelønnssatser i Europa

    21 av 27 EU-land har en nasjonal minstelønn. Nye tall fra Eurostat viser at minstelønnen i EUs medlemsland varierte fra € 312 til € 2 142 per måned i januar 2020.

  • ▸Ny statistikk: Minstelønnssatser i Europa
  • Ny SSB-rapport om familieinnvandring og ekteskap

    I løpet av perioden fra 1990 til 2018 var familieinnvandring den viktigste innvandringsgrunnen for ikke-nordiske statsborgere. Det er familiegjenforeninger, særlig til arbeidsinnvandrere fra nye EØS-land og til flyktninger, som dominerer familieinnvandringen.  Det viser en ny rapport fra Statistisk sentralbyrå (SSB). 

  • ▸Ny SSB-rapport om familieinnvandring og ekteskap
  • Økt kontantstøttesats: Småbarnsforeldre født i øst-europeiske EU-land har redusert arbeidstid mest

    Regjeringen økte kontantstøtten i 2017. Resultatet er at mødre med små barn jobber færre timer i måneden, viser en fersk rapport fra NAV. Småbarnsforeldre født i øst-europeiske EU-land har redusert arbeidstid mest, sammenlignet med foreldre fra andre land.

  • ▸Økt kontantstøttesats: Småbarnsforeldre født i øst-europeiske EU-land har redusert arbeidstid mest
  • Mindre frakt med utenlandske lastebiler

    I 2018 ble det fraktet 268,5 millioner tonn gods med lastebiler på vei i Norge og til og fra utlandet. Det er omtrent det samme som året før. De utenlandske lastebilene fraktet 12 millioner tonn. Dette er 8,8 prosent mindre enn i 2017.

  • ▸Mindre frakt med utenlandske lastebiler
  • OECD: Flere arbeidsinnvandrere og færre asylsøkere i 2018

    OECDs årlige migrasjonsrapport viser at Polen har blitt det viktigeste mottakslandet for midlertidig arbeidsinnvandring, med en økning på 32 prosent i 2017 samanlikna med året før. Mange kommer fra Ukraina og Hviterussland. Innen EU/EFTA var det nesten 2,7 millioner som var utstasjonert av arbeidsgiver til å jobbe i et annet EU/EFTA-medlemsland.

  • ▸OECD: Flere arbeidsinnvandrere og færre asylsøkere i 2018
  • SSB-artikkel: Hvordan går det med innvandrere som blir arbeidsledige?

    Arbeidsledigheten blant innvandrere er høyere enn i resten av befolkningen. Statistisk sentralbyrå (SSB) har sett nærmere på hva som skjer med innvandrerne i årene etter at de er blitt arbeidsledige. Hvor mange kommer seg tilbake i arbeid, hvor mange mottar offentlige ytelser og hvor mange forlater Norge? Tre av fire arbeidsinnvandrere som mistet jobben i 2012, var enten tilbake i arbeid eller utvandret fra Norge fem år etter. En større andel flyktninger og personer som kom for familiegjenforening, havnet utenfor arbeidsstyrken.

  • ▸SSB-artikkel: Hvordan går det med innvandrere som blir arbeidsledige?
  • Total items found: 236