Økt kontantstøttesats: Småbarnsforeldre født i øst-europeiske EU-land har redusert arbeidstid mest

Les hele saken: Småbarnsmødre jobber mindre etter at regjeringen økte kontantstøtten (Dagsavisen, 17.12.19)

Artikkel fra NAV: Redusert sysselsetting blant småbarnsforeldre etter økt kontantstøttesats

Nedenfor følger tekstutdrag fra artikkelen Redusert sysselsetting blant småbarnsforeldre etter økt kontantstøttesats forfattet av Magne Sortland i Arbeid og velferd, 4-2019, s. 93:

Resultatene viser at småbarnsforeldre fra samtlige landgrupper har redusert gjennomsnittlig avtalt arbeidstid etter at satsene ble endret. Med andre ord betyr dette at satsendringen i større grad påvirket hvor mye småbarnsforeldre jobber, enn om de jobber eller ikke. Effekten er størst blant småbarnsforeldre fra Øst-europeiske EU-land. Dette er et interessant funn, både fordi endringene i regelverket for kontantstøtte har påvirket den største innvandringsgruppen til Norge, men også fordi dette er en gruppe som gjennom EØS-avtalen har mulighet til å eksportere familieytelser til andre medlemsland (NAV 2019b). Like interessant er det at effekten blant disse foreldrene er større enn blant foreldre fra ikke-vestlige land (landgruppe 3). Dette kan tyde på at det ikke bare er satsøkningen alene som er bestemmende for om småbarnsforeldre velger å stå i arbeid.Dette kan også bidra til å forklare hvorfor småbarnsforeldre født i Øst-europeiske EU-land, som i utgangspunktet har bedre tilknytning til arbeidsmarkedet enn foreldre født i ikke-vestlige land, har redusert sysselsettingen mest i perioden etter satsøkningen. Alt i alt, observerer vi små endringer i sysselsettingen.

Faksimile fra artikkelen "Redusert sysselsetting blant småbarnsforeldre etter økt kontantstøttesats" (Magne Sortland, Arbeid og velferd, 4-2019)