Norge trenger arbeidskraft, men det gjør også store deler av EU. Blir vi utkonkurrert på grunn av lav kronekurs eller kommer fortsatt arbeidsinnvandrere til Norge? Christoffer Berge fra Statistisk sentralbyrå (SSB) har svarene. Webinaret direktesendes og seerne kan sende inn spørsmål via sms.

SSBs nye statistikk over forskningspersonale i Norge viser at antallet forskere med utenlandsk bakgrunn økte med 25 prosent mellom 2018 og 2022, fra 10.722 til 13.405 forskere. Antallet forskere fra befolkningen ellers økte i samme periode med 10 prosent.

Nye tall fra Statistisk sentralbyrå viser at det er flere som flytter til Norge enn som drar. I 3. kvartal 2023 var det 24 600 innvandringer og 8 900 utvandringer, dvs en nettoinnvandring på 15 700.Av de 24 600 som flyttet til Norge i 3. kvartal var 8 200 ukrainske statsborgere og 1 600 polske statsborgere.

Nye tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at flere sluttet i utleie av arbeidskraft mellom 1. og 3. kvartal 2023, enn samme periode året før. Samtidig kom også færre nye inn i næringen.

SSB har undersøkt inntekten og økonomien til personer med innvandrerbakgrunn i Norge. Selv om det er store inntektsforskjeller mellom personer med innvandrerbakgrunn, finner SSB at mange personer med innvandrerbakgrunn har opplevd en sterk inntektsvekst de siste årene, og at andelen med lavinntekt faller.

Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at  arbeidsinnvandrere fra de nye EU-landene etter 2004 tjente i snitt 43 500 kr i november 2022. Befolkningen utenom innvandrere hadde en gjennomsnittslønn på 55 800 kr i måneden.

Tall for Statistisk sentralbyrå 5. juli viser at 8 877 arbeidsinnvandret til Norge i 2022. Det er om lag 8 500 færre enn året før. Samtidig har antall ikke-nordiske statsborgere med ukjent innvandringsgrunn økt til hele 9 800 personer, og årsaken til økningen er først og fremst manglende registrering av innvandringsgrunn for EØS-borgere. Så det reelle antallet arbeidsinnvandrere i fjor er trolig langt høyere. 

I denne artikkelen fra Statistisk sentralbyrå (SSB) beskrives innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre og disse gruppenes sammensetning. I 2023 er det i Norge 207 900 arbeidsinnvandrere fra de de 13 nyeste EU-landene og 16 600 norskfødte med polske foreldre.

Det er forskjeller i hvor mye innvandrere med ulik landbakgrunn jobber. Heltidsarbeid er mest utbredt i gruppene med høyest andel i jobb. Dette gjelder for innvandrere fra Norden utenom Norge, nye EU-land etter 2004 og EU/EFTA fram til 2004 utenom Norden.

Nye tall fra Statistisk sentralbyrå viser at befolkningen økte med 15 300 personer. Det er den største oppgangen i et førstekvartal siden 2012. Økningen skyldes blant annet tilvektsten av ukrainske statsborgere.

Stabiliteten i flyttingen de siste 20 årene er det mest påfallende, heter det i en ny SSB-rapport, som viser til «en svært urovekkende utvikling for distriktene». Om innvandrerne holdes utenfor det norske flytteregnskapet, blir bildet enda mer dystert for de minst sentrale kommunene, rapporterer SSB.

Nye tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at det i 2022 var 90 475 innvandringer og 32 536 utvandringer. Nesten en tredjedel av de over 90 000 innvandrerne hadde ukrainsk statsborgerskap. Uten ukrainere ville antall innvandrere vært det høyeste siden 2017, men bare 4 000 høyere enn i 2021.