Innvandrere bor i større grad i ulike typer flerfamiliehusholdninger (med eller uten barn) enn den øvrige befolkningen. Arbeidsinnvandrere fra EU- landene i Øst- Europa bor ofte sammen i ulike former for bofellesskap uten barn. Det viser en ny artikkel fra Statistisk sentralbyrå (SSB) i serien Innvandrere i Norge: 2017

For første gang har Statistisk sentralbyrå (SSB) laget lønnsstatistikk for innvandrere. Østeuropeiske håndverkere tjener i snitt 33 100 kroner i månedslønn, som er 89 prosent av lønna til øvrige ansatte med tilsvarende yrker.

I Norge har det fra 2009 til 2015 vært en økning i andelen innvandrere blant selvstendig næringsdrivende. Det er tydelige forskjeller mellom ulike grupper innvandrere: Østeuropeere har flest enkeltpersonforetak som har overlevd i minst fem år. Mange av de østeuropeiske gründerne satte i gang foretak innenfor bygg og anlegg.

I 2016 ble det fraktet 16,6 millioner tonn gods på lastebiler inn og ut av Norge. Utenlandske lastebiler fra EU- og EØS-landene fraktet 71 prosent av dette godset.

– Arbeidsinnvandrarane stod for 25 prosent av innvandringa i 2016 mot 55 prosent i 2010. Vi ser at nedturen i oljenæringa og ein strammare arbeidsmarknad no påverkar vår største innvandrargruppe - polakkane. Blant polske menn var det færre som innvandra enn som utvandra frå fylket. skriver Ingunn Bekken Sjåholm, assisterande fylkesplansjef i Møre og Romsdal.

Nye tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at det store variasjoner i inntektsnivået ut fra landbakgrunn, innvandringsgrunn og botid. Innvandrere fra Litauen har 87 prosent av samlet inntekt i form av yrkesinntekt i 2015. Ingen andre land har høyere andeler av yrkesinntekt. Inntektsnivået blant innvandrere fra Litauen, Polen og Sverige, typiske arbeidsinnvandrere, er høyere i 2015 enn det var i 2010, sett i forhold til hele befolkningens inntektsnivå.

De har polsk bakgrunn og er i antall på størrelse med en liten norsk by. – Det er stor forskjell på hvor godt integrerte de er, mener Benedykt M. Kulas. Eugene Guribye ved Agderforskning har forsket på hvordan livet er for polske familier i Norge. – Vi har ikke noen god sosial integreringspolitikk overfor denne gruppen, påpeker han. Guribye mener at myndighetens strategi i stor grad har vært at de skal klare seg selv.

De siste 14 årene er avstanden i sysselsettingsnivået mellom innvandrere og resten av befolkningen blitt mindre. Grunnen er blant annet arbeidsinnvandringen fra de nye EU-landene i øst, som har trukket nivået blant innvandrerne opp. Innvandrerne fra EU-landene i øst er en særlig konjunkturutsatt gruppe, og de hadde den mest markante nedgangen i sysselsettingen i perioden 2007-2009.

I fjor kom det rundt 12 700 arbeidsinnvandrere til Norge. Det er nesten en halvering sammenlignet med de fire toppårene 2010–2013, da det hvert år kom over 20 000 nye arbeidsinnvandrere. Polakker er den største gruppen. Da polske samfunnsforskere intervjuet 100 polske arbeidere i Norge fikk de åpenhjertige svar: Polakker mener nordmenn har dårlig arbeidsmoral (forskning.no, 18.07.17)

Fra starten på den moderne arbeidsinnvandringen til Norge i 1967 og fram til innvandringsstoppen ble innført i 1975 kom det drøyt 5 000 «fremmedarbeidere». De fleste slo seg ned i Oslo-området. Dette er beskjeden innvandring sammenlignet med de over 200 000 europeerne som er kommet til Norge etter 2004. I dag finner vi utenlandsk arbeidskraft over store deler av landet, skriver Lars Østby i SSB.

Hittil i år er nettoinnvandringen den laveste siden 2006. Langt færre arbeidsinnvandrere fra Øst-Europa er den viktigste årsaken. Det viser ferske tall fra Statistisk sentralbyrå.

Av innvandrarar som bur i fylket er vel to tredjedelar arbeidsinnvandrarar, gjerne frå Aust-Europa, vel ein tredjedel er flyktningar frå Asia og Afrika. – Det er i aukande grad innvandringa som må halde folketalet stabilt, eller bidra til ei auke, seier Georg Arnestad ved Høgskulen på Vestlandet.