Ledigheten blant bosatte innvandrere gikk samlet sett opp med 0,25 prosentpoeng fra 1. kvartal 2015 til 1. kvartal 2016. Økningen var sterkest blant innvandrere fra Vest-Europa (unntatt Norden) og EU Øst.

Nye tall fra Statstisk sentralbyrå (SSB) viser at nærmere 380 000 innvandrere var sysselsatte i 4. kvartal 2015. Disse utgjorde 14,7 prosent av sysselsatte totalt. Dette er omtrent samme andel som året før. Innvandrere fra EU-land i Øst-Europa var den største gruppen med nærmere 114 000 sysselsatte.

Tall fra SSB viser at polakker fortsatt er den klart største gruppen bosatte innvandrere her i landet med 95 700 personer. Deretter følger litauere (37 400 bosatte), svensker (37 000) og somaliere (28 300). Barn av innvandrere fra Polen er nå den tredje største gruppen norskfødte med innvandrerforeldre i Norge. Denne gruppen har vokst fra i underkant av 800 per 1. januar 2004, til 10 000 personer tolv år senere. 

Tall fra Statistisk sentralbyrå for arbeidsledighet blant innvandrere 4. kvartal 2015 viser at ledigheten gikk mest opp blant EU-innvandrere. Mange innvandrere fra Vest-Europa arbeider i oljerelaterte næringer og de har derfor blitt spesielt berørt av innskrenkningene i disse næringene. Innvandrere fra EU-land i Øst-Europa, som i hovedsak er arbeidsinnvandrere, hadde i november 2015 en ledighetsprosent på 8,2 prosent. Den registrerte ledigheten november 2015 var for innvandrere 7,0 prosent, resten av befolkningen 2,1 prosent, befolkningen som helhet 2,9 prosent.

Polske bygingsarbeidere dominerer blant de utenlandske arbeidstakerne som er utstasjonert til Sverige. I fjor økte antallet utstasjonerte med 12 prosent, viser Arbetsmiljöverkets statistikk.

Nesten 60.000 EØS- og EU-borgere jobber i Norge uten å betale til norsk folketrygd og arbeidsgiveravgift, viser nye tall fra NAV. - Risikoen er at vi får et c-lag av arbeidstakere som legger press på arbeidsforhold for andre. Dette presser kostnadsnivået og konkurransevilkårene i de berørte bransjene, sier Jon Erik Dølvik.

Arbeidsledige innvandrere er en av artiklene i Arbeid og velferd 3-2015. To andre artikler omhandler økonomisk sosialhjelp og andre stønadsutbetalinger til innvandrere. Ett funn er at personer fra EU-land i Øst-Europa skiller seg ut med en høy andel dagpengemottakere, få tiltaksdeltakere, få mottakere av økonomisk sosialhjelp og høy overgang til arbeid i etterkant av arbeidssøkerperioden.

Kampen er hard om jobbene i Europa, og det er særlig de som søker arbeidslykken utenfor eget hjemland som havner utenfor et stramt arbeidsmarked.I Norge er ledighetstallene 2,9 prosent for arbeidstagere født i landet mot en ledighet på 7,9 prosent blant innvandrere.

Familieinnvandring har vært den viktigste innvandringsgrunnen til Norge for ikke-nordiske statsborgere i perioden 1990-2014 sett under ett. Etter EU-utvidelsene sørøstover er det kommet flere arbeidsinnvandrere enn familieinnvandrere. Men flere EU-arbeidere innebærer like fullt økt familieinnvandring, særlig gjenforening.

I 2014 var det 154 000 bosatte østeuropeere i Norge. I 2003 var tallet 6 371. Den sterke tilstrømmingen av arbeidskraft skyldes særlig utvidelsene av EUs frie indre arbeidsmarked. Polen og Litauen er de to dominerende avsenderlandene.

Båtsfjord kommune i Finnmark har snudd fraflyttingstrenden ved hjelp av arbeidsinnvandring. 25 prosent er nå innvandrere eller har innvandrerforeldre. Nå kommer de fleste fra de baltiske landene, og særlig Latvia.

Regjeringen har lagt fram nye regler som åpner for at innleide vikarer kan få lavere lønn enn fast ansatte. LO er skuffet, NHO og bemanningsbransjen jubler.

Debatt: Elin Ørjasæter om bemanningsforetak: LO misbruker begrepet sosial dumping (Aftenposten, 08.07.15)

Ørjasæters nye arbeidsliv (Tor Arne Solbakken i Aftenposten, 09.07.15)

Er ikke norske tariffavtaler gode nok? (Direktør Erling Kornkveen i Adecco, Aftenposten, 30.07.15)