En ny rapport fra Statistisk sentralbyrå beskriver innvandringen til Norden og innvandrerne som bor her, i perioden 2016–2020. Rapporten tar også opp integreringen av innvandrerne, operasjonalisert ved deres deltaking i utdanning og arbeid i Danmark, Finland, Island, Norge og Sverige.

Holdningene til arbeidsinnvandring har utviklet seg i positiv retning over tid. I 2021 svarte til sammen 80 prosent at de er helt eller nokså enige i at innvandrere flest gjør en nyttig innsats i norsk arbeidsliv. Dette har økt fra 66 prosent i 2002. I samme periode har antallet arbeidsinnvandrere her i landet skutt i været.

Nye tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at innvandringstallene for 2021 var tilbake til normalen etter pandemien. Polen og Litauen er de to største avsenderlandene. Det var per 1. januar 2022 i overkant av 161 000 polske og litauiske innbyggere i Norge.

I 4. kvartal 2021 sto norske lastebiler for 31,3 prosent av godstransporten over grensen. Tall fra SSB viser at norske lastebiler dermed økte markedsandelen sammenlignet med 4. kvartal 2020. Samtidig øker de baltiske landene og Polen stadig sine markedsandeler ved transport til og fra Norge.

Norge rapporterer årlig statistikk for inn- og utvandring til OECD. Rapporten for 2020, og delvis 2021, viser at Polen og Litauen fortsatt er de største opprinnelseslandene for arbeidstakere fra EU/EFTA. India er det største opprinnelseslandet for nye faglærte arbeidere fra tredjeland, og de utgjorde om lag 18 prosent av tillatelsene som gis til faglærte. Flest sesongarbeidere i 2021 (per september) kom fra Ukraina og Filippinene, med henholdsvis 32 og 11 prosent av sesongarbeidstillatelsene.

Eldre innvandrere har bakgrunn fra 197 ulike land. Seks av ti kommer fra Europa mens tre av ti har bakgrunn fra Asia. Av enkeltland kommer flest fra Danmark, Sverige og Polen. Kun 23 prosent er flyktninger. Det viser en ny rapport fra Statistikk sentralbyrå (SSB).

Statistisk sentralbyrå (SSB) gjennomfører årlig en urndersøkelse om holdninger til innvandrere og innvandring. I løpet av de siste årene har folks holdninger til innvandrere og innvandring blitt stadig mer positive. Denne trenden fortsetter i årets undersøkelse, og relativt få er blitt mer skeptiske til arbeidsinnvandring som en følge av pandemien.

Tall fra Landbrukstelling 2020 viser at det ble utført 3,3 årsverk per jordbruksbedrift som drev hagebruk i fjor. Næringen har en høy andel utenlandsk arbeidskraft fra Øst-Europa. 670 000 timeverk ble utført av andre bedrifter og arbeidshjelp utført av ansatte leid inn gjennom andre bedrifter.

Utenlandske lastebilers transport i Norge var lavere i 2020 enn året før. Utlendingenes andel av transporten til, fra og i Norge gikk også ned fra 2019 til 2020.

Lavt utdannede, samt innvandrere fra «nye» EU-land og lavinntektsland utgjør en større andel av de langtidsledige enn før koronakrisen. – De er ofte mer utsatt for ledighet og det å falle utenfor arbeidslivet. I tillegg har denne krisen også rammet mange av de næringene der disse var i jobb. Slik at de er spesielt hardt rammet av denne krisen, sier forsker Simen Markussen ved Frischsenteret.

Utenlandsk arbeidskraft har stått for 30 prosent av den reduserte sysselsettingen i Norge det siste året.

– Dette kan både skyldes at utlendinger jobber i næringer som er blitt hardt rammet, og det kan skyldes at stengte grenser hindret dem i å pendle tilbake til Norge, sier seniorforsker Anne Mette Ødegård i Fafo.

Men det kan også være kjennetegn ved den enkelte arbeidstakerens situasjon.

Reiserestriksjoner, smittevernstiltak og lavere global etterspørsel førte til at norsk industriproduksjon falt med 3 prosent fra 2019 til 2020. Det var særlig leverandørindustrien som bidro til nedgangen. Bruken av innleide timeverk i industrien falt kraftig fra 2019 til 2020 med hele 29 prosent.