Yrkestrafikkforbundet (YTF) er skeptisk til deler av handlingsplanen. Den kommer blant annet ikke til å løse problemene i varebilbransjen, ifølge forbundsleder Jim Klungnes.

I forrige uke lanserte samferdselsminister Jon-Ivar Nygård den nye handlingsplanen mot sosial dumping i transport. Nedenfor finner du lenker til hvordan planen har blitt mottatt.

I dag, 1. november, trer EUs mobilitetspakke del 1 i kraft. Det innebærer blant annet nye regler om kabotasje, kjøre- og hviletid, bruk av fartsskriver og løyve.

Tidligere har det ikke vært krav om løyve for de som kjører internasjonal transport med varebil med tillatt totalvekt på over 2500 kilo til 3500 kilo. Fra 1. november i år endres dette kravet.

Regjeringen lanserer en egen handlingsplan mot sosial dumping i transportsektoren. Handlingsplanen inneholder 39 tiltak innenfor områdene regelverk, tilsyn, kontroll og håndheving, samarbeid mellom myndighetene og veitransportnæringen, internasjonalt samarbeid og rekruttering og kompetanseheving.

Den nye handlingsplanen er en god start, men det er svakt av regjeringen ikke å si hvor strenge tiltak de vil ha i turbuss-bransjen, mener Fellesforbundet.

– Samferdselsminister Jon-Ivar Nygård (Ap) vil ha løyvekrav og regulering av budbilbransjen. Det må tas grep for å unngå sosial dumping, skriver Nationen på lederplasss. 

Statsminister Jonas Gahr Støre gjentok fra talerstolen på Fagforbundets landsmøtet at en egen handlingsplan for transport kommer.  – Det haster veldig. Hvis ikke kan de seriøse bli bransjens tapere, sier Fagofrbundets Morten Olsen. Han synes svaret fra Støre er lite konkret.

Norske regler er nå samordnet med EUs mobilitetspakke. Det innebærer blant annet at lastebilsjårer skal få reise hjem minst én gang per måned. Lønn skal ikke lenger bli basert på hvor raskt de leverer varene.

Bring har fått massiv kritikk for kontraktene de tilbyr sjåførene. Nå starter opprydningen, og 200 av dem skal ansettes. – Dette har vi kjempet lenge for, sier leder Fagforbundet Post og finans Gerd Øiahals.

I fjor sommer ble 52 tidligere sjåfører i Vlantana Norge tilkjent totalt 13,4 millioner kroner i erstatning etter å ha blitt underbetalt over flere år. Vlantana er et litauisk selskap og de fleste sjåførene kom også fra Litauen. Selskapet anket, og 11. oktober møtes partene i retten igjen.