Det må komme en europeisk minstelønn som utgjør en bestemt andel av gjennomsnittslønn i hvert land. Det er en av ideene som over en tid har hatt støtte fra den franske presidenten Emmanuel Macron.

Den 3. november vedtok Tariffnemda allmenngjøring av tariffavtale for overnattings-, servering- og cateringvirksomhet. Nå er vedtak og forskrift tilgjengelig på nett. Tariffnemndas vedtak (Arbeids- og sosialdepartementet, 17.11.17). Forskrift (Lovdata, 17.11.17)

Se også Fafo Østforums temaside Allmenngjøring og minstelønn

Arbeidslivet.no-redaktør Anne Mette Ødegård har som Fafo-forsker og leder for Fafo Østforum jobbet i en årrekke med tema som arbeidsinnvandring, sosial dumping og allmenngjøring. I denne artikkelen besvarer hun spørsmål om allmenngjøring innen overnatting, servering og catering.

Fra nyttår blir hotell- og restaurantansatte garantert minstelønn gjennom allmenngjøring av tariffavtalen. Fra før er det sju områder i norsk arbeidsliv som er omfattet. Hva er en allmenngjort tariffavtale og hvordan virker dette systemet? Fafo Østforum har en egen temaside om allmenngjøring.

Fra 1. januar 2018 blir det forbudt å lønne hotell-, restaurant- og cateringarbeidere over 20 år mindre enn 157 kr timen. Per i dag tjener hver fjerde hotell- og restaurantarbeider over 20 år mindre enn 157 kroner timen, så den nye forskriften vil ha stor betydning for mange. Forskriften gjelder enten arbeidstakerne er fagorganiserte eller ikke, enten de er norske eller utenlandske, og uansett hvor i landet de jobber.

3. november vedtok Tariffnemnda å allmenngjere delar av tariffavtalen for overnattings-, serverings- og cateringverksemd (Riksavtalen). Dei nye reglena vil ta til å gjelde frå 1. januar 2018. Vedtaket til Tariffnemnda vert publisert så snart det er klart.

Generell minstelønn innføres for alle ansatte innen overnatting, servering og catering fra 1. januar 2018. Det har tariffnemnda bestemt i et møte fredag ettermiddag. Innenfor overnattingsvirksomhet lå 21 prosent av østeuropeerne under minstesatsen i 2016, innen serverving er tallet 36 prosent.

NHO Reiseliv mener det ikke er dokumentert et behov for allmenngjøring i overnattingsbransjen. – Når det gjelder serveringsbransjen, er hovedinnvendingen at det reelle lønnsnivået ligger lavere enn det som følger av Riksavtalens satser. Dette gjelder både for norske og utenlandske arbeidstakere, skriver NHO Reiseliv i sitt høringssvar.

– Det er viktig at norsk arbeidsliv er preget av seriøse aktører, høy organisasjonsgrad, god tariffavtaledekning og et fullt forsvarlig arbeidsmiljø for alle, men forslaget om å allmenngjøre tariffavtalen for overnattings-, serverings- og cateringsvirksomheter er ikke svaret på dette, skriver Spekter i sitt høringssvar.

LO sendte i mai i år en begjæring til Tariffnemnda om allmenngjøring av Riksavtalen, tariffavtalen for hotell- og restaurantansatte. – For overnattingsbransjen mener vi (…) det ikke er dokumentert behov for innføring av en slik allmenngjøringsforskrift. Når det gjelder serveringsbransjen, er hovedinnvendingen at det reelle lønnsnivået ligger lavere enn det som følger av Riksavtalens satser. Dette gjelder både for norske og utenlandske arbeidstakere, skriver NHO Reiseliv i sitt høringssvar.

I Lavaldommen i 2007 slo EU-domstolen fast at et medlemsland ikke kan tvinge utenlandske foretak å betale sine utstasjonerte ansatt mer enn minimumlønn. Etter ti år har Svenska Byggnadsarbetareförbundet (Byggnads) og motparten Sveriges Byggindustrier (BI) blitt enige om hva som skal inngå i "minimumslønnen" for bygningsarbeidere som utstasjoneres til Sverige.

– Allmenngjøringsordningen er et viktig tiltak mot uakseptable lønns- og arbeidsvilkår. Regjeringen er klar på at ordningen skal videreføres, men planlegger imidlertid ingen konkrete lovforslag for å gjøre endringer i allmenngjøringsordningen nå, svarer arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie, på skriftlig spørsmål fra Dag Terje Andersen (A): Hvilke konkrete forslag til å styrke allmenngjøringsordningen vil regjeringen fremme?