I Yrkestrafikkforbundets ferske grenseundersøkelse kommer det frem at snittlønnen til utenlandske lastebilsjåfører har økt med 54 % på to år, fra 1450 til 2223 euro. Men fortsatt er det bare 1 av 5 som får norsk minstelønn når de kjører i Norge.

Restauranteieren utbetalte for lite lønn til en av sine ansatte, og må nå ut med nær en kvart million i erstatning. Dette er den første dommen av sitt slag, etter at loven om lønnstyveri trådte i kraft 1. januar 2022.

Rødt ønsker kraftigere virkemiddel overfor serveringssteder som ikke gir ansatte minstelønn.

– Dette er en bransje helt ut av kontroll. Veldig mange bryter den allmenngjorte minstelønnen, sier stortingsrepresentant Mímir Kristjánsson (R).

– Jeg er opptatt av at arbeidsvilkårene for de som jobber på Svalbard er gode, og at vi har et rettferdig og godt arbeidsliv. Da jeg fant ut at allmenngjøringsloven ikke gjelder på Svalbard, ble jeg derfor overrasket, skriver Fride H. Solberg, kandidat for Svalbard Høyre.

– Gjennom sitt veiledningsansvar kan fylkeskommunen bidra til at kommunene vurderer å inkludere kravet om allmenngjort minstelønn i sine alkoholpolitiske handlingsplaner, skriver Synne Bjørbæk og Paula Lorentzen fra Rødt Nordland.

– De aller fleste bransjer i Norge er godt regulert, men i varebilbransjen er det vill vest og fritt frem. Sosial dumping og økonomisk kriminalitet florerer, og de seriøse aktørene skvises ut. Men politikerne sitter på hendene, de store nettbutikkene lukker øynene. Forbrukerne ser bare «gratis frakt», men vet ikke hva som ligger bak, sier leder i Yrkestrafikkforbundet, Jim Klungnes.

Sammen med to tidligere kolleger, anker Tamás Szabadi en dom fra tingretten som ikke ga dem dekning for reise, kost og losji som er lovfestet i tariffavtalen. Utfallet av saken vil ha stor betydning for når allmenngjøring på byggeplassene skal gjelde.

På oppdrag fra Arbeidstilsynet, skal Fafo-forskerne Elin Svarstad og Bjorn Dapi kartlegge hvor mange arbeidstakere som ligger under, på og over de allmenngjorte lønnssatsene i allmenngjorte bransjer.

Europa har stort behov for arbeidskraft og kompetanse for det grønne og digitale skiftet. Et eget europeisk kompetanseår og aktiv rekruttering fra tredjeland skal sikre flere kompetente arbeidstakere i unionen. Arbeids- og sosialråd ved EU-delegasjonen, Kristina Jullum Hagen, oppsummerer utviklingen på arbeids- og sosialsaker i EU i sin rapport for 1. halvår 2023.

I et debattinnlegg tar Kim René Hamre, leder av Ungdom mot EU, stilling til konsekvensene dersom EU-kommisjonen vurderer EUs minstelønnsdirektiv som EØS-relevant.

Tariffnemnda har mottatt begjæringer om regulering av minstelønnssatsene for allmenngjorte bransjer. Endringene vil tre i kraft fra 15. juni 2023.