Etter mer enn hundre tilsyn ved informasjons- og påseplikt hos norske fraktbestillere og hovedleverandører er resultatet nedslående. De aller fleste verken kontrollerer eller informerer om lønns- og arbeidsvilkår hos utenlandske sjåfører i Norge. Hele 7 av 10 får ifølge Arbeidstilsynet verken den lønnen eller diettgodtgjørelsen de har krav på etter norsk allmenngjøringslov.

Til neste uke er det innspurt i forhandlingene om EU-direktivet som bestemmer lønns- og arbeidsvilkår for reisearbeidere. Dette kan føre til at Eftas overvåkingsorgan, ESA, må trekke saken mot Norge. Partene har sagt seg villige til å forhandle fram alternative formuleringer til reise-, kost- og losjibestemmelser i forbindelse med årets tariffoppgjør.

Arbeiderpartiet har opprettet et utvalg som skal gi råd og anbefalinger til partiet i arbeidslivsspørsmål. På sitt andre møte hadde utvalget satt EØS på dagsorden. Advokat Per Andreas Bjørgan innledet om Eftas overvåkingsorgan (ESA). Line Eldring fra Fellesforbundet snakket om sosial dumping utfra fagbevegelsens perspektiv. Andre temaer var utstasjoneringsdirektivet og EUs veitransportpakke.

Flere fylkeskommuner ber regjeringen reservere seg mot EU-forslag om liberalisering av godstransporten på veiene. Både på arbeidstaker- og arbeidsgiversiden i Norge har det vært stor skepsis til det nye forslaget, og både Transportarbeiderforbundet og Norsk Lastebileierforbund har påvist hvordan kabotasjereglene har ført til sosial dumping. Årsaken er at de som kjører kabotasjeoppdrag kjører på svært lave østeuropeiske lønninger, selv om de for den lille perioden de er i Norge kjører på allmenngjort norsk tariff.

Yrkestrafikkforbundet (YTF) gjennomførte i sommer en grenseundersøkelse etter at det ble innført allmenngjøring av lønn i godsbransjen. Analysene av undersøkelsen viser at det fortsatt finner sted en omfattende sosial dumping blant utenlandske sjåfører.

Se også: Lønnsundersøkelse på grensen (YTF, 28.06.17)

Nå er flere bedrifter omfattet av en allmenngjort tariffavtale, som gjør det ulovlig å betale de ansatte mindre enn minstelønnssatsene. Og en ny kalkulator gjør det enkelt å sjekke om du får riktig lønn.

Tiltak mot arbeidslivskriminalitet og tiltak for å bedre konkurransevilkårene for norsk transportbransje. Det er blant punktene i den politiske plattformen for en ny regjering bestående av Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre. 

– Inspektørene våre på tilsyn i overnatting- og serveringsbransjen ser svært mange tilfeller av lav lønn, men har ikke hatt mulighet til å gjøre noe med dette før nå. Mange unge har sitt første møte med arbeidslivet nettopp i denne bransjen, og nå har de lovhjemlet minstelønn, sier Trude Vollheim, direktør i Arbeidstilsynet. 

Fra 1. januar er det innføring av generell minstelønn for alle som jobber innenfor overnatting, servering og catering, også uorganiserte. En slik minstelønn innebærer også at bestillere av slike tjenester – mange NHO-medlemmer – vil måtte "påse" at arbeidstakerne i de nevnte bransjer arbeider på allmenngjorte satser.

Arbeidsgiverforeningen Virke anslår at du bør betale langt over det dobbelte. Renholdsoverenskomsten er allmenngjort, og minstelønn er 177,63 kroner i timen.  I tillegg kommer arbeidsgiveravgift, feriepenger, administrasjonsutgifter, merverdiavgift, utgifter til transport, arbeidsklær, kjemikalier og verktøy.  Virke har regnet ut at for å dekke alle disse utgiftene, må kunden betale rundt 500 kroner i timen.

Tariffnemnda har vedteke ei endring i lønsføresegna i forskrifta om allmenngjering for overnattings-, serverings- og cateringverksemder som vart fastsett 3. november 2017. Endringa inneber at byrjarløna for arbeidstakarar over 20 år, eller etter 4 månaders praksis over 18 år, skal vere minst kr. 157,18 per time.