Får de ansatte den lønnen de har krav på? I sommer rettes det oppmerksomhet mot minstelønn når LOs sommerpatrulje kontroller hotell- og restaurantbransjen. Minstelønnen, som gjelder for hele bransjen etter allmenngjøringen, skal hindre sosial dumping og konkurransevridning.

Tyskland innførte minstelønn i 2015. Ifølge en studie fra EUs arbeidsvilkårbyrå Eurofound har dette bidratt til å redusere lønnsforskjellene mellom de som tjente mest og minst.

Et flertall av den sveitsiske befolkning sa nei til et forslag fra sveitsisk LO om en nasjonal minstelønn. Men nå skjer det noe i flere kantoner som er uavhengige i den typen spørsmål. Sveits har nå åpnet opp for fri flyt av arbeidskraft noe som sveitsisk LO mener har gjort situasjonen for sesongarbeidere bedre enn da de var underlagt egne kvoter som aldri ble inspisert. Sveits har også et system med allmenngjorte tariffavtaler.

Flertallet i Stortingets arbeids- og sosialkomite avviser representantforslag fra Ap-stortingsrepresentanter om å forbedre allmenngjøringsordningen.

Lønnsforskjellene har økt de siste tiårene. Den økte lavlønnskonkurransen har fulgt i kjølvannet av synkende avtaledekning, økt arbeidskraftmobilitet og vekst i lavkvalifisert privat tjenesteyting. Dette notatet tar for seg minstelønnsreguleringer som skal begrense lønnsspredningen i bunnen av lønnsfordelingen. Hvordan virker avtaledekning, allmenngjøring og minstelønn inn på lønnsspredningen i de ulike land? 

Nå foreligger innstilling fra Stortingets arbeids- og sosialkomite om styrking av godkjenningsordningen for renhold. Komiteen viser til Fafos evaluering av ordningen i 2016, som viste at dette er et steg i riktig retning, men at det fortsatt er utfordringer i bransjen.

Renholdbransjen har vært og er problematisk. Derfor må både renholdere og kunder følge egne krav. Nå må dessuten også privat-kunder skjerpe seg. I denne artikkelen oppsummeres regler og krav.  

Det latviske transportselskapet Kreiss fikk til utgangen av april på å fremskaffe diverse dokumentasjon etterlyst av Arbeidstilsynet. Svaret kom, men selskapet vil ikke oppgi timelønn for sjåfører som kjører kabotasje i Norge, og ønsker heller ikke å endre arbeidskontraktene.

Se også: Kreiss-kunder innrømmer mislighold av ansvar (Fafo Østforum / Lastebil.no, 09.05.18)

Det latviske transportfirmaet Kreiss har ifølge Arbeidstilsynet brutt flere bestemmelser knyttet til lønns- og arbeidsvilkår i Norge. Men hva med transportkjøperne? Lastebil.no har spurt norske Kreiss-kunder.

Norges Lastebileier-Forbund (NLF) har fått tilgang til standardkontrakter mellom sjåfører og det latviske transportselskapet Kreiss. Allmenngjort minstelønn, som også gjelder for utenlandske sjåfører, er 167,65 kroner per time og maks 40 timers uke. Ukentlig arbeidstid for Kreiss-sjåførene er 56 timer i uka, og grunnlønnen er 370 euro (ca. 3500 kroner), dvs litt under 15 kroner i timen. – Slavelønninger, sier adm. direktør i NLF, Geir A. Mo.

Det er travelt for stortingspolitikerne i komitéen som behandler arbeidslivsspørsmål. I de fleste sakene vil KrF være på vippen, og FrP ønsker seg KrF inn i komiteen, men KrF sier nei takk. Ap har blant annet et forslag om å forbedre allmenngjøringsordningen, mens FrP og V mener at en god del av problemene ville være løst med en nasjonal minstelønn. Andre temaer som skal behandles før sommeren er bemanningsbyråer og tiltak mot arbeidslivskriminalitet.