– Dersom stadig flere arbeidskonflikter havner i retten kan resultatet bli at den norske modellen svekkes, mener Agendaleder Trygve Svensson etter at Høyesterett nylig slo fast at morselskapet Norwegian Air Shuttle ikke har arbeidsgiveransvar for piloter og kabinpersonale i flyselskapet.

Stortingsrepresentant Arild Grande har stilt spørsmål til arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie om det er behov for å avklare at den nye personvernloven (GDPR) ikke står i veien for utøvelse av bedriftenes påseplikt og tillitsvalgtes innsynsrett. Hun svarer at departementet er i ferd med å undersøke denne problemstillingen. Spørsmålet ble reist med bakgrunn i en sak fra bygg.no.

– Hvor mange tilsyn gjennomførte Arbeidstilsynet på reise, kost og losji i bransjer der dette er allmenngjort, i 2017 og så langt i 2018, og hva som var resultatet av tilsynene? spør stortingsrepresentant Arild Grande (A), som er bekymret for at reisende arbeidere selv må dekke kostnader til reise, kost og losji. Det betyr i realiteten at de tjener langt under forskriftenes minstelønnsbestemmelser. Les arbeidsministerens svar

Leder i Norsk Lastebileier-Forbund (NLF) Geir Mo, understreker at kompromissforslaget fra EUs transportministre ikke er vedtatt enda. Han frykter omkamp fra flere østeuropeiske land som var motstandere av forslaget. Selv om forslaget skulle bli vedtatt hjelper det lite om ikke norske myndigheter håndhever reglene avslutter Mo: – Å ta ukehvilen i lastebilen har for eksempel vært forbudt i over ett år, etter en dom i EU-domstolen, men Norge har ennå ikke iverksatt systematisk oppfølging og kontroll på dette punktet.

Postkom er glad for at EUs transportministre vil stramme inn regelverket for kabotasjekjøring, ifølge leder Odd Christian Øverland. – Mange hadde fryktet at EU skulle lande på et mer liberalt regelverk, sier han. Øverland trekker fram forslag om karantenetid etter et kabotasjeoppdrag, hviletid utenfor førerhuset og at bilene må returnere til hjemlandet minst hver fjerde uke. 

Rett før midnatt mandag ble det inngått et kompromiss i EUs ministerråd. Enigheten omhandlet en rekke regler for yrkessjåfører og transportselskaper i EU, herunder bestemmelser om hviletid, kabotasje og muligheter for hjemreise. Reglene må vedtas av EU-parlamentet før de trer i kraft. Samferdselsminister Jon Georg Dale hilser tiltakene velkommen. – Dette er et skritt nærmere enighet om nye regler, men mye arbeid gjenstår, sier Dale.

Tariffnemnda vedtok nylig videreføring av allmenngjøringsforskriftene for skips- og verftsindustrien, byggeplasser, jordbruks og gartnerinæringene, og hotell, restaurant og catering. Forskriftenes minstelønnssatser er oppdatert i tråd med resultatene fra tariffoppgjøret 2018, og gjelder fra 1. desember 2018.

Bjørnar Moxnes (R) hevder både Høyre og Arbeiderpartiets frykt for å bryte EØS-traktaten undergraver handlingsrommet som de påstår at norske myndigheter har. – I Stortinget sa Anniken Hauglie at det finnes et handlingsrom, men når det gjelder reise-, kost- og losjigodtgjørelse for utenlandske arbeidstakere risikerer vi traktatbrudd hvis vi benytter oss av det. Moxnes reagerer på at EU får lov til å overprøve norsk høyesterett.

Bjørnar Moxnes (R) stilte spørsmål til arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H) vedrørende EØS sine muligheter for å overprøve norsk høyesterett og med det begrense allmenngjøring av norske avtaler. Hauglie svarte at hun tok tariffnemdas vedtak til etterretning og at de i dialog med ESA har argumentert for at norsk rett er i overenstemmelse med EØS-retten. Hun tror imidlertid at direktivet vil bidra til å styrke rettighetene for utsendte arbeidstagere. 

Les spørsmålet og svaret her

Forskrifter om allmenngjøring av tariffavtaler er videreført i alle de ni bransjene som har dette i dag. De nye forskriftene med nye minstelønnssatser trer i kraft 1. desember 2018. Fra 1. desember 2018 er det ikke lenger krav om at arbeidsgiver skal dekke utgifter for reise mellom arbeidstakers hjemland og Norge. Likevel vil plikten til å dekke utgifter til reise, kost og losji fremdeles gjelde for reiser innad i Norge.

– EØS trues fra mange hold. Én trussel kommer fra de kreftene som bruker EØS til omkamper om beslutninger som er fattet i det norske systemet. Det uttalte Anniken Huitfeldt (AP). Ved å bruke EØS-organer til å utfordre kompromisser som har gått helt opp til høyesterett setter man trepartssamarbeidet under press, understreker Huitfeldt. SV vil erstatte EØS-avtalen  med en tosidig, balansert avtale. Senterpartiet og Rødt vil si opp EØS avtalen og den siste tida har skepsisen i fagbevegelsen økt.