Arbeiderne med lavest lønn har de siste ti årene ikke fått økt sin kjøpekraft. Fafo-forsker Bård Jorfald forteller at de lavest lønte ofte jobber i tjenesteytende del av privatsektor og at andelen utenlandske er økende. Få av de lavest lønte er medlemmer av et fagforbund eller ansatt i en bedrift med tariffavtale. LO har dermed få virkemidler for å fange dem opp i tariffoppgjøret, og er bekymret for at uorganiserte bedrifter kan presse fram en svekking av tariffavtalene.

Den franske presidenten Emmanuel Macron tar til orde for et nytt EU. Han foreslår en europeisk minstelønn og en form for europeisering av trygdeordningene. Han ønsker en mer felles sikkerhetspolitikk, og han foreslår en Rådsordning for innvandringsspørsmål.

EL og IT Forbundets leder Jan Olav Andersen, ønsker en endring i hovedavtalen som åpner opp for mer utstrakt bruk av sympatistreik og boikott. Han forteller om en bransje som har endret seg dramatisk de siste 20 årene særlig med tanke på arbeidsinnvandring og sosial dumping. Han ønsker seg også en betydelig forenkling av vilkårene for å allmenngjøre tariffavtaler.

I januar i fjor ble minstelønna allmenngjort, og det betyr at ansatte i barer, restauranter og andre utesteder har krav på minst 161 kroner og 87 øre i timen. Arbeidstilsynets kontroller i 2018 viser tre av ti virksomheter bryter loven om allmenngjort lønn. Kjøper du øl på utesteder uten minstelønn? Flere politikere vil nå frata dem skjenkebevillingen. 

Professor Finn Arnesen avviser at EØS-regler er til hindrer for at man kan kreve norske lønns- og arbeidsvilkår for sjøfolk som jobber i Norge. Han er lei av at EØS-regler skyves fram som et argument for å ikke gjennomføre endringer som man av andre grunner ikke ønsker.

I en rekke europeiske land fastsettes minstelønna ved lov, en såkalt bindende minstelønn. Nivået på minstelønna er svært sprikende, og europeisk fagbevegelse har lenge drøftet en slags europeisk minstelønn som skal ligge på 60 prosent av middellønn. 20 av 22 EU land økte sine minstelønninger i fjor, framgår det av en utredning av det tyske forskningsinstituttet Hans Böckler Stiftung.

– For første gang ser vi en nedgang i brudd på arbeidsmiljøregelverket når det gjelder a-krim i bygg- og anleggsbransjen, sier direktør Trude Vollheim i Arbeidstilsynet. Tilsyn i 2018 viser færre brudd på både overtidsregler, reglene for allmenngjøring for lønn og kravet om HMS-kort.

SV-leder Audun Lysbakken mener at økte forskjeller i samfunnet i større grad skyldes arbeidslivspolitikken vår enn innvandringen. Han etterlyser tøffere linje mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet, og at man gjør det enklere å allmenngjøre tariffavtaler. Han er skeptisk til at EØS-reglene kan overstyre norsk regelverk.

Regelverk og forutsetninger for lovlig og ryddig innleie av arbeidskraft er tema for et frokostmøte i regi av Byggenæringens Landsforening (BNL). Seminaret er for medlemmene i BNLs 15 bransjeforeninger.

– Det vil kunne bidra til at seriøse aktører ikke blir utkonkurrert av useriøse som eksempelvis dumper lønningene til utenlandske arbeidstakere og som presser arbeiderne til for lange arbeidsøkter, sier Arild Grande (Ap) til VG. Arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H) mener dette er arbeidsoppgaver for Arbeidstilsynet og mener regelverket er godt nok som det er.

sa EL og IT-leder Jan Olav Andersen da han på et minilandsmøte oppsummerte hva forbundet har fått til fire siste år. Han trakk også frem vedtaket om fortsatt allmenngjøring av Landsoverenskomsten for elektrofag.

Politiet, Utlendingsseksjonen, Skatteetaten, og Arbeidstilsynet gjennomførte torsdag (21.02) en tverretatlig kontroll hos to fiskeribedrifter på Senja. Arbeidstillatelser og ID ble kontrollert i tillegg til arbeidstakernes arbeidsforhold og boforhold. Kontrollørene var i all hovedsak tilfredse med forholdene i bedriftene, men varsler at det vil komme flere kontroller i framtiden.