Strategi mot arbeidslivskriminalitetLukk
Strategi mot arbeidslivskriminalitet
Kriminell virksomhet i arbeidslivet kan ha alvorlige følger, både for den enkelte arbeidstaker og for samfunnet for øvrig. Dersom bruddene på regelverket ikke får konsekvenser, kan det framstå som et lønnsomt alternativ for useriøse virksomheter.
Regjeringen la i januar 2015 fram sin strategi for å styrke innsatsen mot arbeidslivskriminalitet. Denne ble revidert i 2017, i 2019 og i 2021. Tiltakene i strategien er utarbeidet i dialog med partene, og blir fulgt opp gjennom et bredt samarbeid med dem. Nedenfor er hovedområdene for strategien fra 2021.
1) Samarbeid med partene i arbeidslivet. Regjeringen skal samarbeide tett med partene i arbeidslivet, og følge opp tiltakene sammen med dem. Deler av det konkrete arbeidet foregår i treparts bransjeprogram i utsatte bransjer.
2) Gjøre markedet mindre for kriminelle aktører. Det må bli lettere å finne frem til de seriøse aktørene og vanskeligere for de useriøse aktørene å tilby sine tjenester. Dette skal blant annet skje gjennom å gjøre informasjon om hvem som er seriøse leverandører bedre tilgjengelig for flere målgrupper. Økt kompetanse og profesjonalisering hos de offentlige oppdragsgiverne er også nødvendig for å forhindre arbeidslivskriminalitet.
3) Informasjon og kunnskap. Målrettet informasjonsarbeid overfor utenlandske arbeidstakere og arbeidsgivere. Øke kunnskapen om omfang, årsaker og konsekvenser av arbeidslivskriminalitet.
4) Effektivt kontrollsamarbeid. Videreutvikle det tverretatlige samarbeidet mellom politiet, Skatteetaten, Arbeidstilsynet, Arbeids- og velferdsetaten og andre offentlige etater. Samarbeide med Tolleateten skal forsterkes. Det skal bli enklere å dele informasjon.
5) Sanksjoner og oppfølging. Regjeringen vil foreslå å øke strafferammene for kriminalitet rettet mot arbeidstakere og en ny straffebestemmelse mot lønnstyveri. Det skal også legges til rette for å benytte inndragning i større grad, og innsatsen mot konkurskriminalitet skal styrkes.
6) Bedre registerordning og identitetsforvaltning. Regjeringen vil fortsette arbeidet med å bekjempe misbruk av identiteter og fremme sikker identifisering. Registreringen av utenlandske tjenesteytere som utfører arbeidsoppgaver i Norge skal forbedres.
7) Internasjonalt samarbeid. Regjeringen har foreslått å styrke det europeiske samarbeidet mot arbeidslivskriminalitet. Det er også et mål å forsterke det internasjonale samarbeidet mellom kontrollmyndigheter.
1) Samarbeid med partene i arbeidslivet. Regjeringen skal samarbeide tett med partene i arbeidslivet, og følge opp tiltakene sammen med dem. Deler av det konkrete arbeidet foregår i treparts bransjeprogram i utsatte bransjer.
2) Gjøre markedet mindre for kriminelle aktører. Det må bli lettere å finne frem til de seriøse aktørene og vanskeligere for de useriøse aktørene å tilby sine tjenester. Dette skal blant annet skje gjennom å gjøre informasjon om hvem som er seriøse leverandører bedre tilgjengelig for flere målgrupper. Økt kompetanse og profesjonalisering hos de offentlige oppdragsgiverne er også nødvendig for å forhindre arbeidslivskriminalitet.
3) Informasjon og kunnskap. Målrettet informasjonsarbeid overfor utenlandske arbeidstakere og arbeidsgivere. Øke kunnskapen om omfang, årsaker og konsekvenser av arbeidslivskriminalitet.
4) Effektivt kontrollsamarbeid. Videreutvikle det tverretatlige samarbeidet mellom politiet, Skatteetaten, Arbeidstilsynet, Arbeids- og velferdsetaten og andre offentlige etater. Samarbeide med Tolleateten skal forsterkes. Det skal bli enklere å dele informasjon.
5) Sanksjoner og oppfølging. Regjeringen vil foreslå å øke strafferammene for kriminalitet rettet mot arbeidstakere og en ny straffebestemmelse mot lønnstyveri. Det skal også legges til rette for å benytte inndragning i større grad, og innsatsen mot konkurskriminalitet skal styrkes.
6) Bedre registerordning og identitetsforvaltning. Regjeringen vil fortsette arbeidet med å bekjempe misbruk av identiteter og fremme sikker identifisering. Registreringen av utenlandske tjenesteytere som utfører arbeidsoppgaver i Norge skal forbedres.
7) Internasjonalt samarbeid. Regjeringen har foreslått å styrke det europeiske samarbeidet mot arbeidslivskriminalitet. Det er også et mål å forsterke det internasjonale samarbeidet mellom kontrollmyndigheter.
Les hele:
Revidert strategi mot arbeidslivskriminalitet (2021–) (Regjeringen, 08.02.21)
Les også:
Strategi mot arbeidslivskriminalitet – Revidert 5. februar 2019 (regjeringen.no)
Regjeringens status for oppfølging av revidert strategi, fra mai 2020 (regjeringen.no)
Les regjeringens status for oppfølging, fra februar 2018 (regjeringen.no)
Se også Strategi mot arbeidslivskriminalitet – Revidert 13. februar 2017 (regjeringen.no)
Se også Østforums faktaflak Regjeringens strategi mot arbeidslivskriminalitet
NTAES og a-krimsentre
I 2016 ble det etablert et nasjonalt tverretatlig analyse- og etterretningssenter (NTAES) for å utvikle mer treffsikker kriminalitetsbekjempelse. Deres arbeid vil være et viktig grunnlag for etatenes oppfølging. I 2017 laget senteret en situasjonsbeskrivelse av arbeidslivskriminalitet i Norge. I 2017 kom også rapporten Nyere betalingstjenester, og på nyåret 2019 kom rapporten Kriminelle i arbeidslivet. I 2020 ble det laget en ny situasjonsbeskrivelse fra NTAES.
Det er opprettet samlokaliserte enheter mot arbeidslivskriminalitet i Oslo, Bergen, Stavanger, Kristiansand, Trondheim, Bodø og Tønsberg. I dette samarbeidet deltar politiet, Skatteetaten, Arbeidstilsynet, NAV Kontroll. Andre relevante myndigheter deltar også i det tverretatlige a-krimsamarbeidet: Statens vegvesen, Tolletaten, UDI, Mattilsynet, El-tilsynet, kemneren (kommunene), samt partene i arbeidslivet
Strafferammer
Strafferammen for brudd på arbeidsmiljøloven ble fra 1. juli 2015 økt fra fengsel i tre måneder til ett år, og fra to til tre år ved særlig skjerpende omstendigheter. Strafferammen for å unnlate å rette seg etter vedtak av Tariffnemnda økte til fengsel i ett år, og til tre år ved grov overtredelse. Før den tid var det kun bøter for brudd allmenngjøringsloven. Oppdragsgivere som overtrer bestemmelsene om informasjons- og påseplikt kan også risikere bøter.
