Sosial dumping og arbeidslivskriminalitet
Lav lønn, dårlige HMS-forhold og lange arbeidsdager er sentrale stikkord for sosial dumping. Ofte henger dårlige lønns- og arbeidsvilkår sammen med svart arbeid og organisert kriminialitet.
Sosial dumping er ikke et entydig begrep. En vanlig forståelse er hentet fra Stortingsmelding nr 2 (2005–2006).
Her heter det at det er sosial dumping når:
utenlandske arbeidstakere utsettes for brudd på helse-, miljø- og sikkerhetsregler, herunder regler om arbeidstid og krav til bostandard, og når de tilbys lønn og andre ytelser som er uakseptabelt lave sammenliknet med hva norske arbeidstakere normalt tjener eller som ikke er i tråd med gjeldende allmenngjøringsforskrifter.
(s. 63)
Et spørsmål som raskt kommer på banen er hva som er uakseptabel lav lønn. Her vil det være ulike meninger. En lav lønn i Norge kan eksempelvis være en god lønn i Polen.
Det er ingen generell offentlig minstelønnsregulering i Norge. Så langt har det blitt innført en minstelønnsregulering gjennom allmenngjorte tariffavtaler i disse områdene: bygg, skips- og verftsindustri, landbruk, renhold, fiskeindustrien, elektro, transport og hotell og restaurant.
Les mer på temasiden om allmenngjøring og minstelønn.
Skillet mellom sosial dumping og arbeidslivskriminalitet er ikke alltid like klart. Det kan forekomme sosial dumping - for eksempel lave lønninger - som ikke er brudd på lovverket. Sosial dumping er med andre ord et videre begrep.
Regjeringen Solberg definerte i 2017 arbeidslivskriminalitet slik:
Handlinger som bryter med norske lover om lønns- og arbeidsforhold, trygder, skatter og avgifter, gjerne utført organisert, som utnytter arbeidstakere eller virker konkurransevridende og undergraver samfunnsstrukturen
Strategi mot arbeidslivskriminalitet, regjeringen.no
Det kan dreie seg om svart arbeid, korrupsjon, menneskehandel, trygdesvindel og grove brudd på arbeidsmiljøloven.
Regjeringen Støre la fram sin nye handlingsplan mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet den 1. oktober 2022.
Strafferammer
Strafferammen for brudd på arbeidsmiljøloven ble fra 1. juli 2015 økt fra fengsel i tre måneder til ett år, og fra to til tre år ved særlig skjerpende omstendigheter. Strafferammen for å unnlate å rette seg etter vedtak av Tariffnemnda økte til fengsel i ett år, og til tre år ved grov overtredelse. Før den tid var det kun bøter for brudd allmenngjøringsloven. Oppdragsgivere som overtrer bestemmelsene om informasjons- og påseplikt kan også risikere bøter.
I 2022 trådte et nytt forbud mot lønnstyveri i straffeloven i kraft (§§ 395 og 396). Lønnstyveri kan straffes med bot eller fengsel i inntil 2 år. Grovt lønnstyveri straffes med bot eller fengsel i inntil 6 år.
Rammene for overtredelsesgebyr ble endret våren 2024. Det er vedtatt at den øvre rammen i arbeidsmiljøloven (§18-10) fra 15 ganger grunnebeløpet i folketrygden (G) til 50 G eller inntil fire prosent av virksomhetens årlige omsetning.
Våren 2024 ble det lagt fram forslag om strengere straffebestemmelser for grov utnytting av utlendinger i arbeids- og boligforhold.
Handlingsplan mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet 2022
Handlingsplan mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet
Regjeringen Støre legger i sin plan stor vekt på å styrke det organiserte arbeidslivet og trepartssamarbeidet. Innsatsen mot andre former for økonomisk kriminalitet vil bli ivaretatt i andre prosesser. Ifølge Økonkrims trusselvurdering for 2022 forekommer skatte- og avgiftskriminalitet hyppigst i bygge- og anleggsnæringen.
Det er til sammen 35 tiltak i handlingsplanen. På enkelte områder foreslår regjeringen styrket innsats i statsbudsjettet for 2023. Utover dette gjennomføres tiltakene innenfor gjeldende budsjettrammer. Hele handlingsplanen kan leses her
I handlingsplanen som ble lagt frem 1. oktober 2022 står det at det skal utarbeides årlige rapporter om oppfølgingen av tiltakene i planen:
- Rapport med status for gjennomføringen av tiltakene, per 17. november 2023.
- Rapport med status for gjennomføring av tiltakene, per desember 2024.
Dette er tiltakene i planen fra 2022:
1. Øke skattefradraget for fagforeningskontingent
Opptrappting over to år - 2022 og 2023.
2. Bidra til økt organisasjonsgrad og tariffavtaledekning i samarbeid med partene i arbeidslivet.
Det skal legges fram jevnlige kartlegginger av utviklingen av det organiserte arbeidslivet og bruken av ulike tilknytningsformer i arbeidslivet. Virksomheter bundet av landsomfattende tariffavtale skal få utvidet handlingsromet sammenliknet med uorganiserte virksomheter.
3. Styrke kunnskapen om et organisert arbeidsliv.
Viktige arenaer er videregående opplæring, universiteter og høgskoler, lederutdanninger og arbeidsplasser med arbeidere som kommer fra land med lav organisasjonsgrad.
4. Styrke samarbeidet mot svart økonomi (SMSØ) på regionalt og nasjonalt nivå.
5. Gi støtte til Fair Play Bygg Norge.
Forslag om treårig støtte.
6. Kollektiv søksmålsrett på flere områder.
Gjelder nå ved ulovlig innleie. Kan bli aktuelt ved brudd på likebehandlingsprinsippet og ulovlige midlertidige ansettelser.
7. Tydeliggjøre arbeidstakerbegrepet i arbeidsmiljøloven.
I tillegg vil regjeringen innføre en presumpsjonsregel om at arbeidstakerstatus skal legges til greunn med mindre arbeidsgiver gjør det overveiende sannsynlig at det forelogger et oppdragsforhold.
8. Sikre arbeidstakere tydelige og forutsigbare arbeidsvilkår.
Regjeringen har sendt på høring forsalg om endring i skriftlig arbeidsavtale. Frist for når arbeidsavtale skal foreligge forkortes fra 1 måned til sju dager. Strengere krav til varighet av prøvetid og forhåndsvarling av arbeidstid.
9. Tydliggjøre kravene til innkvartering som arbeidsgiver stiller til rådighet for arbeidstaker.
10. Sikre arbeidstakers rettigheter ved konkurs.
Regjeringen vil sette ned et offentlig utvalg som skal utrede mulige regelverksendringer.
11. Styrke Arbeidstilsynet.
Forslag om økte bevilgninger. Får oppdrag med å etablere en godkjenningsordning for bemanningsforetak.
12. Styrke allmenngjøringsordningen.
Regjeringen vil vurdere justeringer i regelverket, herunder utvidelse av solidaransvaret.
13. Vurdere endringer i utlendingsregelverket for å hindre utnyttelse av utenlandske arbeidstakere.
14. Styrke nettbasert informasjon om arbeidsforhold i Norge.
Arbeidstilsynets "Know your rights"-kampanje skal videreføres og videreutvikles. Den nettbaserte informasjonen til utenlandske arbeidstakere og arbeidsgivere skal samordnes bedre.
15. Benytte sentrale møtepunkter som Skatteetatens ID-kontroll til å formidle informasjon til utenlandske arbeidstakere.
Det skal utformes og videreutvikles lett tilgjengelig informasjonsmateriell om rettigheter i norsk arbeidsliv og informasjon om det organiserte arbeidslivet.
16. Forbedre informasjonen til arbeidsgivere og oppdragsgivere om oppfølging av lønns- og arbeidsvilkår for utenlandske arbeidstakere.
17. Styrke bistanden til arbeidstakere som utnyttes og til ofre for menneskehandel og tvangsarbeid.
Regjeringen vil gå gjennom tiltak som kan styrke bistanden til ofre for grov utnytting, herunder ofre for sosial dumping og arbeidslivskriminalitet som ikke er alvorlig nok til å bli kategorisert som menneskehandel («gråsonetilfeller»). Regjeringen vil vurdere å kriminaliseres flere former for utilbørlig utnytting.
18. Utrede etablering av digital oversikt over arbeidskontrakter.
19. Utvikle ordninger for deling av seriøsitetsinformasjon.
Regjeringen vil prioritere arbeidet med å se hvordan offentlig informasjon kan deles innenfor personregelverkets rammer.
20. Videreutvikle Skatteetatens samarbeidsavtaler med offentlige oppdragsgivere og private entreprenører.
Formålet er å legge til rette for korrekt innrapportering og sette aktørene i stand til å forhindre arbeidslivskriminalitet i sine kontrakter.
21. Formidle informasjon til forbrukere gjennom "Tett på" og handlehvitt.no.
22. Vurdere publisering av stansingsvedtak slik at innkjøpere og forbrukere lettere kan velge bort useriøse og kriminelle aktører.
Arbeidstilsynet skal gjennomføre et pilotprosjekt hvor de skal publisere stansingsvedtak for transportvirksomheter.
23. Sikre tilstrekkelig informasjon om etablerte godkjenningsordninger og innføre ny godkjenningsordning for bemanningsforetak.
24. Vurdere innføring av et nasjonalt register for serveringsbevillinger.
Et nasjonalt register for serveringsbevilling kan gjøre det lettere for kommunene, forbrukerne og tilsynsmyndighetene å skaffe en oversikt over godkjente serveringssteder og aktører.
25. Evaluere nye regler om innleie fra bemanningsforetak
26. Forbedre statistikk om bruk av innleie.
27. Få bedre kunnskap om bruk og omfang av ubetalt eller svært lavt arbeid.
Dette dreier seg om stillinger som praktikant, internship, trainee og lignende.
28. Sammenstille tidligere evalueringer av tiltak mot sosial dumping, og kartlegge hvordan regelverk på arbeidslivsområdet etterleves og følges opp.
29. Øke forskningen på tema relatert til utenlandske arbeidstakere, sosial dumping, arbeidslivskriminalitet og menneskehandel.
Dette vil være tema for oppfølging i regi av Norges forskningsråd og gjennom egne forskningsoppdrag i regi av departementer og relevante etater.
30. Følge opp evalueringen av Nasjonalt tverretatlig analyse- og etterretningssenter.
31. Styrke det tverretatlige samarbeidet for å forebygge og bekjempe arbeidslivskriminalitet.
Et nytt a-krimsenter åpnes i Alta høsten 2022.
Forskrift om deling av taushetsbelagte opplysninger og behandling av personopplysninger mv. i det tverretatlige samarbeidet mot arbeidslivskriminalitet trådte i kraft i juni 2022, og vil legge grunnlag for et mer effektivt samarbeid.
32. Sikre effektiv bruk av sanksjoner.
Arbeidstilsynet har fått føringer om i større grad å benytte overtredelesgebyr. Politiet og påtalmyndigheter skal prioritere innsatsen, herunder inndragning, for å etterforske og føre for retten lovbrudd av alvorlig karakter. Riksadvokaten skal styrke sin fagledelse på økonomisk kriminalitet, herunder arbeidslivskriminalitet.
33. Følge opp tjeneste for digital deling av tilsynsdata mellom ulike tilsynsmyndigheter.
34. Videreføre samarbeidet med det europeiske arbeidsmarkedsbyrået ELA.
35. Forsterke samarbeidet med kontrollmyndighetene i Norden og Baltikum.
Strategi mot arbeidslivskriminalitet – regjeringen Solberg
Strategi mot arbeidslivskriminalitet
Kriminell virksomhet i arbeidslivet kan ha alvorlige følger, både for den enkelte arbeidstaker og for samfunnet for øvrig. Dersom bruddene på regelverket ikke får konsekvenser, kan det framstå som et lønnsomt alternativ for useriøse virksomheter.
Regjeringen la i januar 2015 fram sin strategi for å styrke innsatsen mot arbeidslivskriminalitet. Denne ble revidert i 2017, i 2019 og i 2021. Tiltakene i strategien er utarbeidet i dialog med partene, og blir fulgt opp gjennom et bredt samarbeid med dem. Nedenfor er hovedområdene for strategien fra 2021.
1) Samarbeid med partene i arbeidslivet. Regjeringen skal samarbeide tett med partene i arbeidslivet, og følge opp tiltakene sammen med dem. Deler av det konkrete arbeidet foregår i treparts bransjeprogram i utsatte bransjer.
2) Gjøre markedet mindre for kriminelle aktører. Det må bli lettere å finne frem til de seriøse aktørene og vanskeligere for de useriøse aktørene å tilby sine tjenester. Dette skal blant annet skje gjennom å gjøre informasjon om hvem som er seriøse leverandører bedre tilgjengelig for flere målgrupper. Økt kompetanse og profesjonalisering hos de offentlige oppdragsgiverne er også nødvendig for å forhindre arbeidslivskriminalitet.
3) Informasjon og kunnskap. Målrettet informasjonsarbeid overfor utenlandske arbeidstakere og arbeidsgivere. Øke kunnskapen om omfang, årsaker og konsekvenser av arbeidslivskriminalitet.
4) Effektivt kontrollsamarbeid. Videreutvikle det tverretatlige samarbeidet mellom politiet, Skatteetaten, Arbeidstilsynet, Arbeids- og velferdsetaten og andre offentlige etater. Samarbeide med Tolleateten skal forsterkes. Det skal bli enklere å dele informasjon.
5) Sanksjoner og oppfølging. Regjeringen vil foreslå å øke strafferammene for kriminalitet rettet mot arbeidstakere og en ny straffebestemmelse mot lønnstyveri. Det skal også legges til rette for å benytte inndragning i større grad, og innsatsen mot konkurskriminalitet skal styrkes.
6) Bedre registerordning og identitetsforvaltning. Regjeringen vil fortsette arbeidet med å bekjempe misbruk av identiteter og fremme sikker identifisering. Registreringen av utenlandske tjenesteytere som utfører arbeidsoppgaver i Norge skal forbedres.
7) Internasjonalt samarbeid. Regjeringen har foreslått å styrke det europeiske samarbeidet mot arbeidslivskriminalitet. Det er også et mål å forsterke det internasjonale samarbeidet mellom kontrollmyndigheter.
1) Samarbeid med partene i arbeidslivet. Regjeringen skal samarbeide tett med partene i arbeidslivet, og følge opp tiltakene sammen med dem. Deler av det konkrete arbeidet foregår i treparts bransjeprogram i utsatte bransjer.
2) Gjøre markedet mindre for kriminelle aktører. Det må bli lettere å finne frem til de seriøse aktørene og vanskeligere for de useriøse aktørene å tilby sine tjenester. Dette skal blant annet skje gjennom å gjøre informasjon om hvem som er seriøse leverandører bedre tilgjengelig for flere målgrupper. Økt kompetanse og profesjonalisering hos de offentlige oppdragsgiverne er også nødvendig for å forhindre arbeidslivskriminalitet.
3) Informasjon og kunnskap. Målrettet informasjonsarbeid overfor utenlandske arbeidstakere og arbeidsgivere. Øke kunnskapen om omfang, årsaker og konsekvenser av arbeidslivskriminalitet.
4) Effektivt kontrollsamarbeid. Videreutvikle det tverretatlige samarbeidet mellom politiet, Skatteetaten, Arbeidstilsynet, Arbeids- og velferdsetaten og andre offentlige etater. Samarbeide med Tolleateten skal forsterkes. Det skal bli enklere å dele informasjon.
5) Sanksjoner og oppfølging. Regjeringen vil foreslå å øke strafferammene for kriminalitet rettet mot arbeidstakere og en ny straffebestemmelse mot lønnstyveri. Det skal også legges til rette for å benytte inndragning i større grad, og innsatsen mot konkurskriminalitet skal styrkes.
6) Bedre registerordning og identitetsforvaltning. Regjeringen vil fortsette arbeidet med å bekjempe misbruk av identiteter og fremme sikker identifisering. Registreringen av utenlandske tjenesteytere som utfører arbeidsoppgaver i Norge skal forbedres.
7) Internasjonalt samarbeid. Regjeringen har foreslått å styrke det europeiske samarbeidet mot arbeidslivskriminalitet. Det er også et mål å forsterke det internasjonale samarbeidet mellom kontrollmyndigheter.
Les hele:
Revidert strategi mot arbeidslivskriminalitet (2021–) (Regjeringen, 08.02.21)
Les også:
Strategi mot arbeidslivskriminalitet – Revidert 5. februar 2019 (regjeringen.no)
Regjeringens status for oppfølging av revidert strategi, fra mai 2020 (regjeringen.no)
Les regjeringens status for oppfølging, fra februar 2018 (regjeringen.no)
Se også Strategi mot arbeidslivskriminalitet – Revidert 13. februar 2017 (regjeringen.no)
Se også Østforums faktaflak Regjeringens strategi mot arbeidslivskriminalitet
Handlingsplanene mot sosial dumping 2006–2013
Handlingsplanene mot sosial dumping 2006–2013
Stoltenberg-regjeringen lanserte i alt tre handlingsplaner mot sosial dumping. De to første kom i 2006 og 2008, og fikk stor betydning for myndighetenes utvikling av tiltak og virkemidler. Den siste planen, som kom våren 2013, fikk mindre praktisk virkning, gitt regjeringsskiftet samme høst. Handlingsplanene ble evaluert av Fafo i 2011. Den overordnede konklusjonen i evalueringen var at tiltakene mot sosial dumping hadde hatt en positiv virkning - selv om det varierte hvor vellykket hvert enkelt tiltak var. Det ble også slått fast at det fortsatt var et betydelig potensial for sosial dumping, og særlig i områder som ikke er dekket av allmenngjøringsforskrifter.
Oversikt over innholdet i regjeringens handlingsplaner mot sosial dumping, 2006–2013
| Handlingsplan 1 (2006): |
| Styrke Arbeidstilsynets sanksjonsmidler: pålegg, tvangsmulkt, stansing |
| Øke ressursene til tilsyn |
| Sikre ryddigere forhold ved inn- og utleie (innleieregelverk, bemanningsregister) |
| Forbedre allmenngjøringsordningen |
| Motvirke useriøsitet ved kontraktørvirksomhet og etablering av enkeltmannsforetak: økt oppmerksomhet på ”falske” selvstendige arbeidstakere |
| Stille krav om norske lønns- og arbeidsvilkår i kommunale anbudsprosesser: ILO 94 gjennomføres også i kommuner og fylkeskommuner |
| Innføre utvidet byggherreansvar og id-kort i byggenæringen |
| Gjennomføre tiltak i kystfarten og landbruket: gjeninnføre krav om arbeids- og oppholdstillatelse for sjøfolk i norsk kystfart, målrettet tilsynsinnsats og informasjonstiltak |
| Utvikle statistikk- og analysegrunnlaget: Statistikk og analyse over arbeidsinnvandring og sosial dumping skal forbedres |
| Samordne bedre innsatsen fra statlige etater landet over: videreutvikle og styrke dagens samarbeid og fellesprosjekter |
| Styrke samarbeidet mellom myndighetene og partene i arbeidslivet |
| Handlingsplan 2 (2008): |
| Økte ressurser til Arbeidstilsynet |
| Effektivisering av allmenngjøringsordningen – hvordan ordningen kan forbedres |
| Solidaransvar for oppdragsgivere etter allmenngjøringsloven – utrede en modell |
| Id-kort i renholdsbransjen – hvilke krav bør stilles for å gjøre id-kort egnet i renholdsbransjen? Vurdere om id-kort er hensiktsmessig også i andre bransjer |
| Regionale verneombud i hotell og restaurant. Vurdere andre bransjer, som renhold |
| Yrkesskadeforsikring – tiltak for bedre informasjon om rettigheter og plikter |
| Informasjon og veiledning – gi tilstrekkelig og god informasjon om rettigheter og plikter i norsk arbeidsliv til arbeidstakere og arbeidsgivere |
| Tiltak mot sosial dumping i landbruket – satsing på informasjon og intensivert tilsyn |
| Handlingsplan 3 (2013): |
| Et styrket organisert arbeidsliv |
| En mer velfungerende allmenngjøringsordning |
| Mulige tiltak mot sosial dumping i skipsfarten |
| Offentlig sektor skal gå foran som et godt eksempel i kampen mot sosial dumping |
| Bransjeprogram i renholdsbransjen – oppfølging |
| Nye bransjeprogrammer for uteliv og vegsektoren |
| Skjerpet innsats for å trygge arbeidsvilkårene i luftfarten |
| Etterlevelse av tiltak mot ulovlig innleie og utleie av arbeidskraft |
| Styrket håndheving av arbeidsmiljøregelverket |
| Økte strafferammer og presisering av straffeansvar |
| Hindre omgåelser av likebehandlingsreglene m.m. |
| Styrket samarbeid mellom offentlige etater |
| Styrke tilsynene |
| Rett start i arbeidslivet – særskilt tilsynsinnsats overfor unge og nykommere |
| Utvidet HMS-ansvar i konsern og franchisevirksomhet |
Kilder: Pressemelding 1.5.2006 og 7.10.2008, 7.5.2013, Arbeidsdepartementet
«Samarbeid Mot Svart Økonomi» (SMSØ)
Samarbeid Mot Svart Økonomi (SMSØ)
er en allianse av sentrale parter i arbeids- og næringslivet – KS, YS, LO, NHO, Unio, Virke og Skatteetaten. SMSØ arbeider holdningsskapende og forebyggende for å gjøre den enkelte forbruker bevisst på egne valg.
Som en del av dette arbeidet drifter de nettstedet handlehvitt.no. Det er en portal som skal hjelpe forbrukere med tips om hvordan de kan gjøre ting riktig.
I 2019 utga de publikasjonen Strategiske grep for å hindre svart økonomi og arbeidslivskriminalitet ved anskaffelser i kommuner og fylkeskommuner
NTAES og a-krimsentre
NTAES og a-krimsentre
Regjeringen Solberg etablerte i 2016 etablert et nasjonalt tverretatlig analyse- og etterretningssenter (NTAES) for å utvikle mer treffsikker kriminalitetsbekjempelse. Deres arbeid vil være et viktig grunnlag for etatenes oppfølging.
Det er opprettet samlokaliserte enheter mot arbeidslivskriminalitet i Oslo, Bergen, Stavanger, Kristiansand, Trondheim, Bodø, Tønsberg og Alta. I dette samarbeidet deltar politiet, Skatteetaten, Arbeidstilsynet, NAV Kontroll. Andre relevante myndigheter deltar også i det tverretatlige a-krimsamarbeidet: Statens vegvesen, Tolletaten, UDI, Mattilsynet, El-tilsynet, kemneren (kommunene), samt partene i arbeidslivet.
