I januar 2015 kom regjeringen med sin strategi for å styrke innsatsen mot arbeidslivskriminalitet. Strategien ble revidert i februar 2017, i 2019 og i februar 2021. Tiltakene i strategien er utarbeidet i dialog med partene, og blir fulgt opp gjennom et bredt samarbeid med dem.

Målet er at tettere samarbeid mellom offentlige myndigheter og arbeidslivets parter på områder som forebygging, kunnskapsdeling og håndheving skal luke ut de useriøse aktørene i norsk arbeidsliv.

Bakgrunnen for regjeringens strategi er at det er bred enighet mellom Politiet, Skatteetaten, Arbeidstilsynet og partene i arbeidslivet om at kriminaliteten i arbeidslivet er økende.  I 2020 kom det en ny situasjonsbeskrivelse fra Nasjonalt tverretatlig analyse- og etterretningssenter (NTAES), som slo fast at utnyttelse av utenlandske arbeidstakere og unndragelse av skatter og avgifter er de to vanligste formene for arbeidslivskriminalitet. De kriminelle aktørene er profesjonelle og gode til å dekke over hva de driver med, noe som blant annet gjør det svært vanskelig å fastslå omfanget av arbeidslivskriminalitet.

I regjeringens nyeste strategi påpekes det også at menneskehandel i form av tvangsarbeid er en alvorlig form for arbeidslivskriminalitet.

Regjeringen viser til at utfordringene fortsetter å øke. Det er opprettet ssju samlokaliserte enheter mot arbeidslivskriminalitet i Oslo, Bergen, Stavanger, Kristiansand, Trondheim, Bodø og Tønsberg. Andre steder i landet er det samarbeid mellom etatene uten at de er fast samlokalisert.

Det pågående samarbeidet mellom Arbeidstilsynet, Arbeids- og velferdsetaten, politiet og Skatteetaten videreutvikles og styreks. Andre relevante myndigheter deltar også i det tverretatlige a-krimsamarbeidet: Statens vegvesen, Tolletaten, UDI, Mattilsynet, El-tilsynet, kommunene og andre relevante samarbeidspartnere.
På slutten av 2020 ble det lagt fram forslag om muligheter for utvidet informasjonsdeling mellom etatene, blant annet om taushetsbelagte opplysninger innenfor a-krimsentrene.

Hva er arbeidslivskriminalitet?

Arbeidslivskriminalitet omfatter ofte et bredt spekter av aktiviteter og brudd på ulike regelverk, og er derfor vanskelig å avgrense og definere. I strategien defineres arbeidslivskriminalitet som

«handlinger som bryter med norske lover om lønns- og arbeidsforhold, trygder, skatter og avgifter, gjerne utført organisert, som utnytter arbeidstakere eller virker konkurransevridende og undergraver samfunnsstrukturen» (Strategi mot arbeidslivskriminalitet, regjeringen.no).

Det kan dreie seg om svart arbeid, korrupsjon, menneskehandel, trygdesvindel og grove brudd på arbeidsmiljøloven og allmenngjøringsloven.

Hva er forskjell på kriminalitet og sosial dumping?

Arbeidslivskriminalitet omfatter både svart økonomi og sosial dumping. All sosial dumping regnes likevel ikke som arbeidslivskriminalitet ettersom sosial dumping også kan foregå innenfor lovens rammer. Likeledes er arbeidslivskriminaliteten bare én del av den økonomiske kriminaliteten.

En mye brukt definisjon av sosial dumping er:

når utenlandske arbeidstakere utsettes for brudd på helse-, miljø- og sikkerhetsregler, herunder regler om arbeidstid og krav til bostandard, og når de tilbys lønn og andre ytelser som er uakseptabelt lave sammenliknet med hva norske arbeidstakere normalt tjener eller som ikke er i tråd med gjeldende allmenngjøringsforskrifter der slike gjelder. (St.meld. nr. 18 (2007–2008:19))

Innhold i revidert strategi 8. februar 2021

Strategien inneholder 52 tiltak inndelt i sju ulike kategorier. Noen av tiltakene er videreutviklet fra tidligere strategier, mens andre er nye. Under ser vi nærmere på hovedområdene, mens de konkrete tiltakene kan du lese mer om i strategien.

1) Samarbeid med partene i arbeidslivet. Regjeringen skal samarbeide tett med partene i arbeidslivet, og følge opp tiltakene sammen med dem. Deler av det konkrete arbeidet foregår i treparts bransjeprogram i utsatte bransjer.

2) Gjøre markedet mindre for kriminelle aktører. Det må bli lettere å finne frem til de seriøse aktørene og vanskeligere for de useriøse aktørene å tilby sine tjenester. Dette skal blant annet skje gjennom å gjøre informasjon om hvem som er seriøse leverandører bedre tilgjengelig for flere målgrupper. Økt kompetanse og profesjonalisering hos de offentlige oppdragsgiverne er også nødvendig for å forhindre arbeidslivskriminalitet.

3) Informasjon og kunnskap. Målrettet informasjonsarbeid overfor utenlandske arbeidstakere og arbeidsgivere. Øke kunnskapen om omfang, årsaker og konsekvenser av arbeidslivskriminalitet.

4) Effektivt kontrollsamarbeid. Videreutvikle det tverretatlige samarbeidet mellom politiet, Skatteetaten, Arbeidstilsynet, Arbeids- og velferdsetaten og andre offentlige etater. Samarbeide med Tolleateten skal forsterkes. Det skal bli enklere å dele informasjon.

5) Sanksjoner og oppfølging. Regjeringen vil foreslå å øke strafferammene for kriminalitet rettet mot arbeidstakere og en ny straffebestemmelse mot lønnstyveri. Det skal også legges til rette for å benytte inndragning i større grad, og innsatsen mot konkurskriminalitet skal styrkes.

6) Bedre registerordning og identitetsforvaltning. Regjeringen vil fortsette arbeidet med å bekjempe misbruk av identiteter og fremme sikker identifisering. Registreringen av utenlandske tjenesteytere som utfører arbeidsoppgaver i Norge skal forbedres.

7) Internasjonalt samarbeid. Regjeringen har foreslått å styrke det europeiske samarbeidet mot arbeidslivskriminalitet. Det er også et mål å forsterke det internasjonale samarbeidet mellom kontrollmyndigheter.

Revidert strategi mot arbeidslivskriminalitet (2021–) (Regjeringen, 08.02.21)

Revidert strategi mot arbeidslivskriminalitet (2019–) (Regjeringen, 05.02.19)

Revidert strategi mot arbeidslivskriminalitet (2017–) (Regjeringen, 13.02.17)

Les hele strategien mot arbeidslivskriminialitet (2015– (Regjeringen, 13.05.15)

Status for oppfølging av strategiene:

Status for oppfølging av strategi mot arbeidslivskriminalitet (regjeringen.no, juli 2016)

Status for oppfølging av revidert strategi mot arbeidslivskriminalitet (regjeringen.no, august 2017)

Status for oppfølging av revidert strategi mot arbeidslivskriminalitet (regjeringen.no, mai 2020)

Fagbevegelsen er kritisk

Fagbevegelsen kritiske til regjeringas satsing mot arbeidslivskriminalitet: – Silkemyke mot de kriminelle, sier LO-sekretær Trude Tinnlund. Les mer i FriFagbevegelse (09.02.21)