Hvert år kommer det tusenvis av utenlandske arbeidere til Norge. Og de siste ukene har koronasmitten herjet blant folk som kommer fra utlandet. Det har derfor ligget nervøsitet i lufta for flere kommuner avhengige av utenlandsk arbeidskraft. Værøy kommune i Lofoten er en av disse.

Stine Akselsen, fagsjef i Sjømat Norge sier at deres medlemmer har vært tydelige på at man skal jobbe for å sikre like og anstendige konkurransevilkår i fiskeindustrien. Viktige tiltak er samarbeid med NNN, Sjømannsforbundet, Norges Fiskarlag og NHO Service og handel for å bidra til at det ikke konkurreres på sosial dumping.

Norge eksporterte 1,06 millioner tonn oppdrettslaks i fjor. Mesteparten går til europeiske land, og kun 16 prosent blir foredlet før den forlater Norge. Den største kjøperen av norsk oppdrettslaks er Polen, som kjøpte mer enn 150.000 tonn i 2019.

Skatteetaten har den siste uka gjennomført kontroller på byggeplasser en rekke steder i landet. Skatteetaten foretok ID-kontroll, sjekket HMS-kort og undersøkte om de ansatte har fått innberettet lønn. Opplysninger deles ved behov med NAV for å avdekke eventuelle brudd på permitteringsreglene. De har også deltatett i kontroll av andre bransjer.

– Årlig selger fiskerinasjonen Norge 95 prosent av all fisk vi henter opp fra havet rett ut av landet. Fisken blir bearbeidet i land som Danmark, Polen, Tyskland, Kina og Sverige i stedet for hjemme i Norge. Samtidig importerer vi store mengder billig industrifisk. Hvorfor skal vi eksportere både fisk og jobber, når vi i tiden fremover vil trenge dem her hjemme? spør Fiskeribladet på lederplass.

Flere bedrifter lurer på hvordan karantenebestemmelsene fungerer når de får inn ansatte eller spesialister fra utlandet.  Sjømat Norge har fått svar på hvordan sjømatnæringen skal forholde seg til problematikken.

Sjømatanalytikar Finn-Arne Egeness i Nordea trur at fallet for den norske krona kan få enorme følgjer for den norske fiskeindustrien. – For fiskeflåten var dette ei redningsbøye, men for norsk fiskeindustri kan eit slikt kursfall på lengre sikt medføre at det ikkje lenger lønner seg for polakkar og arbeidarar frå baltiske land å reise til Noreg for å jobbe, seier han til Fiskeribladet.

I juni 2019 ble Sund Laksepakkeri (tidligere Norse) dømt til å betale 18,1 millioner kroner i erstatning til 45 polske arbeidere. Sund Laksepakkeri anket dommen septemer 2019. Denne uken trakk de anken. Bedriften valgte å slå seg konkurs, og dermed får ikke arbeiderne utbetalt erstatningen. – Vi krever nå en lovendring som sørger for at den reelle arbeidsgiveren blir ansvarliggjort, sier nestleder i NNN Jarle WIlhelmsen.

Truer internasjonalisering av arbeidslivet den norske modellen? I en vitenskapelig artikkel ser utreder Isak Lekve ved Universitetet i Bergen streiken i Norse Production høsten 2017 i lys av dette spørsmålet.

Sund laksepakkeri ble av Bergen tingrett idømt å betale erstatning og saksomkostninger til 45 polske arbeidstakere. Fordi de var fagorganiserte hadde de blitt nektet videre arbeid i kjølvannet av en konkurs. Nå har også Sund slått seg konkurs. Det er ennå ikke utnevnt bostyrer, men polakkene risikerer aldri å se noe til erstatningen på 100 000 kroner per person.

– Vi har indikasjoner på at noen av aktørene vi mente opererte på kant med loven ikke har like stort tilfang av oppdrag i år. Det tar vi som signal på at bransjen selv har fått opp øynene for at det de gjorde ikke var greit, sier leder for A-krimsenteret i Nordland. Artikkelen går også gjennom hvilke konkrete avdekkinger som ledet til mediestormen etter fjorårets tilsynsrapport, der et fåtall kan karakteriseres som grove.