EUs institusjoner vedtok 4. oktober det mye omtalte minstelønnsdirektivet. EUs medlemsland har fra nå frist frem til 15. november 2024 med å iverksette direktivet. For Norges del er direktivet ikke EØS-relevant og vil ikke tas inn i EØS-avtalen. Vil Danmark ta direktivet til EU-domstolen?

Danmark og Sverige stemte imot EUs minstelønnsdirektiv. Spørsmålet er hva som skjer nå, når direktivet er vedtatt. Kommer landene til å kreve at direktivet blir ugyldiggjort?

EU-kommisjonen har vurdert at minstelønnsdirektivet i sin helhet faller utenfor EØS-avtalen. Det er både LO-lederen og arbeidsministeren glad for. Dermed blir det ikke norsk lov, og vil derfor ikke rokke ved lønnsfastsettelsen i Norge.

– Jeg er svært tilfreds med at Europakommisjonen vurderer direktivet som ikke EØS-relevant. Det er i samsvar med departementets vurdering, sier arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen.

Minstelønnsdirektivet er nå publisert i EU-tidende, uten at direktivteksten er merket EØS-relevant.

Kan man overleve med norske lønns- og arbeidsvilkår i luftfarten? Er det mulig å bli enige om felles regler for lønns- og arbeidsvilkår, som for eksempel kostpenger og allmenngjort minstelønn for de som flyr i Norge? Dette er spørsmål som vil bli belyst og debattert på LOs luftfartskonferanse.

Dansk fagbevegelse ber den danske regjeringen om å bringe minstelønnsdirektivet inn for EU-domstolen i Luxembourg. Påstand: EU har ikke fullmakt til å lovregulere i spørsmål som har med lønn å gjøre.

Den 4. oktober stemte 23 av 27 medlemsland ja til kompromisset som ble fremforhandlet med Europaparlamentet. I forbindelse med vedtakelsen av direktivet kom det fra enkelte land spesielle uttalelser. Uttalelsen fra Danmark og Østerrike er interessante for nordiske lesere, skriver det nordiske nyhetsbrevet EU&arbetsrätt.

Formålet med besøket i Brussel var å få en bedre forståelse av hvordan forbundene aktivt kan arbeide politisk med saker som vil bedre arbeidstakeres rettigheter.

I fjor sommer ble 52 tidligere sjåfører i Vlantana Norge tilkjent totalt 13,4 millioner kroner i erstatning etter å ha blitt underbetalt over flere år. Vlantana er et litauisk selskap og de fleste sjåførene kom også fra Litauen. Selskapet anket, og 11. oktober møtes partene i retten igjen.

Før sommeren ga Arbeidstilsynet et spansk selskap den høyeste boten de noensinne har gitt – for alvorlige brudd på arbeidsmiljøloven. Nå har rekordboten blitt trukket tilbake. Hva var det egentlig som skjedde?

Det kontroversielle EU-minstelønnsdirektivet er nå formelt og endelig vedtatt i EU. På et møte i Brussel i dag med europeiske finansministre var det 24 som stemte for. Danmark og Sverige stemte mot forslaget. Ungarn avsto.

– Arbeiderpartiet har styrt arbeidsdepartementet i ett år. Vi gjør opp et foreløpig regnskap på hvordan de har levert på de høye ambisjonene i Hurdalsplattformen, skriver Hans Andreas Starheim.