Fra 1. juli kan Arbeidstilsynet gi arbeidsgivere pålegg om faktisk å utbetale minstelønn i tråd med gjeldende allmenngjøringsforskrifter. Tidligere har de kunnet kontrollere og etterprøve at dette har skjedd, men den ansatte selv måtte kreve etterbetaling av for lite utbetalt lønn og overtid.

I fjorårets lønnsoppgjør fikk Norsk Arbeidsmandsforbund plass en ny tekst i renholdsbedriftenes overenskomst. Den sikrer renholderne betaling for all reising mellom ulike oppdrag, og dekning for utgifter knyttet til reisetida. Renholdernes nye minstelønn er nå lovfestet. Men renholdere uten tariffavtale har fortsatt ikke krav på betalt for reisetid mellom oppdrag.

Den svenske regjeringen krever ikke lenger et geografisk unntak for Sverige (og Danmark) fra EUs minstelønnsdirektiv. Derimot vil den at direktivet ikke skal gi noen individuelle rettigheter. Det betyr at en uorganisert ikke kan påberope seg en minstelønn som er hjemlet i en tariffavtale.

Frå 1. juli har alle som jobbar i desse bransjane nye lovfesta lønns- og arbeidsvilkår. I år blir lønns-hoppet ekstra stort.

EL og IT Forbundet er svært fornøyd med at Tariffnemnda viderefører forskriften om allmenngjøring av landsoverenskomsten for elektrofagene (LOK).

– En undersøkelse fra Fafo og Arbeidstilsynets uttalelse var viktig dokumentasjon på nødvendigheten av å videreføre allmenngjøringen av LOK, sier forbundssekretær Jan Henrik Larsen.

Samfunnsøkonomisk analyse (SØA) har i samarbeid med SSB og Fafo evaluert ordningen med allmenngjøring av tariffavtaler. Allmenngjøring er først og fremst et virkemiddel for å hindre sosial dumping og uheldig konkurransevridning i det norske arbeidsmarkedet. Evalueringen viser at ordningen fungerer etter hensikten. Det anbefales derfor at loven videreføres. Det foreslås ikke større endringer, men noen justeringer.

Europaparlamentet har 918 endringsframlegg til utkastet til direktiv om tilstrekkelege minstelønningar i Europa. Det er brei støtte til intensjonane bak framlegget og dei fleste politiske gruppene støttar også innføring av eit direktiv om minstelønningar. Samstundes er det ein del som framleis meiner det juridiske grunnlaget ikkje er godt nok avklart eller som er urolege for korleis eit direktiv vil påverke arbeidslivsmodellane i mellom anna Danmark og Sverige.

Med store byggeprosjekter og mange rammeavtaler er det risiko for arbeidslivskriminalitet på Universitetet i Bergen. Dette skal forebygges gjennom systematisk oppfølging av avtalene. UiB har rundt 180 rammeavtaler innen ulike områder. Det er ved byggeprosjektene risikoen for arbeidslivskriminalitet er størst, på grunn av bruk av bemanningsforetak og mange underleverandører. UiB var byggherre på tre store byggeprosjekter i 2020, som har blitt kontrollert.

Følgende ni områder er omfattet av en allmenngjort tariffavtale: bygg, skips- og verftsindustri, landbruk og gartneri, renhold, fiskeindustrien, elektro, godstransport,  persontransport med turbil overnattings-, serverings- og cateringverksomhet. Etter høringsrunde i vinter har Tariffnemnda behandlet innkomne begjæringer om allmenngjøringer og besluttet at alle videreføres med ikrafttredelse 1. juli 2021.

Arbeidstilsynet har ilagt jordbærbonde Geir Hæhre et overtredelsesgebyr på 250.000 kroner. I fjor sommer fortalte flere polske jordbærplukkere om det de mente var dårlige arbeidsforhold. Arbeidstilsynet dro på tilsyn, og fant brudd på bestemmelsene om arbeidstid, brudd på allmenngjøringsloven som fastsetter minstelønn for arbeid i landbruket og mangler ved lønnsslipp og innkvartering.

En av oppgavene til de regionale verneombudene er å finne ikke-godkjente renholdsbedrifter. Å finne disse bedriftene er rene detektiv-virksomheten. Å reise ut med håp om å treffe på noen av disse bedriftene er helt fåfengt. Jobben foregår foran PC-en. Da pandemien kom i fjor måtte de regionale verneombudene i renhold holde seg hjemme i tre måneder. Fra hjemmekontoret doblet de kontakten med ikke-godkjente bedrifter.

De to saksordførerne i EU-parlamentet med ansvar for minstelønnsdirektivet presenterte i dag sin innstilling. Sammenlignet med kommisjonens opprinnelige forslag foreslår de to viktige endringer: Terskelen for andelen som omfattes av en tariffavtale høynes fra 70 til 90 prosent for å slippe å innføre EUs minstelønnsdirektiv. Nivået på minstelønn må være minst 50 prosent av gjennomsnittslønnen.

Nedenfor kan du lese saker der Stortingets EU/EØS-nytt, LO Brussel og Europaportalen.se omtaler innstillingen.