Sveriges riksdag og det danske folketinget ønsker at EU-kommisjonen trekker direktivforslaget om lovfestet minstelønn. De to parlamentene viser et såkalt gult kort og mener at forslaget er i strid med EUs subsidiaritetsprinsipp. Hvis minst ni av de nasjonale parlamentene i EU-landene kommer med en lignende innvending, må kommisjonen trekke eller omarbeide forslaget. Innvendinger må i så fall være mottatt innen 21. januar.

Sjåførene, de fleste fra Litauen, mener de i en årrekke ble utsatt for sosial dumping da de kjørte for transportfirmaet Vlantana Norge AS. I dag begynner Øvre Romerike tingrett å behandle det sivile søksmålet sjåførene har reist mot selskapet. Sjåførene krever etterbetalt 16 millioner kroner i lønn, feriepenger og pensjon.

Et klart flertall av europeisk fagbevegelse støtter ideen om et minstelønnsdirektiv, mens de danske og svenske fagforeningene har havnet på samme linje som den europeiske arbeidsgivernes paraplyorganisasjon BusinessEurope. Den svenske professoren Lars Magnusson ved Uppsala universitet oppfatter de svenske fagforeningene som "tonedøv" og ser en risiko for at dette kan straffes i fremtiden.

Vidar Sagmyr i Byggebransjens Uropatrulje i Trondheim har bedt om innsyn i saker der man mistenker underbetaling av arbeidere, men lønna er sladdet i dokumentene. Nå klager han Arbeidstilsynet inn for Sivilombudsmannen.

– Innenfor arbeidslivet på Svalbard har det kommet til et større innslag av ad hoc- og sesongsbaserte aktører. Det er også et betydelig antall utenlandske arbeidstakere på Svalbard. Allmenngjøringsloven og ferieloven er viktige verktøy for å sikre et seriøst og velfungerende arbeidsliv, skriver arbeids- og sosialdepartementet når de nå sender på høring et forslag til å gjøre allmenngjøringsloven og ferieloven gjeldende på Svalbard.

I sammenheng med et tilsyn av informasjons- og påseplikten tidligere i år kom det frem at speditøren Interfjord Norway AS aldri har kontrollert lønns- og arbeidsvilkår hos sine underleverandører. Dette til tross for at plikten har vært lovpålagt i flere år. Likevel har Arbeidstilsynet lukket tilsynet uten en eneste reaksjon.

Sveriges riksdag og Folketinget mener forslaget om minstelønn er i strid med EUs nærhetsprinsipp og sender en begrunnet uttalelse til EU. Dette er en del av den såkalte «gult kort»-prosedyren, hvor nasjonale parlament vurderer forslag til ny EU-lovgivning ut fra om målet i lovgivningen bedre kan nås på regionalt eller nasjonalt nivå. Riksdagen stiller også spørsmål ved om Europakommisjonen har hjemmel i EU-traktaten til å lovgi om minstelønn.

Dette er en av konklusjonene i notatet Partsgemensam rättslig analys av EU-kommissionens förslag till direktiv om tillräckliga minimilöne. Notatet er utarbeidet av svensk LO, PTK (Privattjänestemannakartellen og Svenskt Näringsliv.

EU vil innføre et system med lovfestet minstelønn i EU- og EØS-medlemslandene. Men i Norge er LO klart imot.  – Dette handler ikke om at Norge må innføre en minstelønn. Forslaget danner et rammeverk for å sikre at alle arbeidere i EU får en minimumslønn, sa Joost Korte, EUs generaldirektør for sysselsetting da han deltok på Fafos webinar om EUs minstelønn-forslag.

– Regeringen er enig i, at lønmodtagere i EU skal tjene en løn, de kan leve for, når de arbejder fuld tid. Regeringen er imidlertid imod enhver regulering, der kan underminere den danske arbejdsmarkedsmodel – direkte eller indirekt, skriver Beskæftigelsesministeriet (det danske arbeidsdepartementet) i et notat til Folketinget.

– Forslaget blir trolig aldri realisert, mener jusprofessor Jens Kristiansen ved Københavns universitet. Om bekymringen for at EU-kommsjonens minstelønnsforslag vil undergrave den danske arbeidsmarkedsmodellen, sier han: – De danske bekymringene er berettigede. Kristiansen har utarbeidet et juridisk notat for Dansk Metal om mulige konsekvenser av EU-kommisjonens forslag.

Arbeidet med å innføre en ordning med felles minstelønn i EU har skapt sterke reaksjoner i de nordiske landene. EU-kommisjonen forsikrer imidlertid om at ingen land skal tvinges til å innføre ordningen. Da Fafo Østforum inviterte til debatt om temaet fikk vi noen svar på hvordan EU-kommisjonen ser på reaksjonene og den videre prosessen. Opptaket ser du på Fafos youtube-kanal Fafo-tv.