Hurtigrutens ekspedisjonsskip drives av filippinere på lønninger ned mot 35 kroner i timen. – Det er en fæl avtale, sier arbeidsrettsekspert. Selskapet avviser kritikken.

Stian Grøthe, direktør for politikk og myndighetskontakt i Sjømannsforbundet, viser til at forbundet på forhånd advarte om at Hurtigruten ville begå lovbrudd ved å ha utenlandsk mannskap på «Tom Cruise-skipet» i norsk farvann. De opprettholder sin anmeldelse av selskapet også etter at Hurtigruten byttet til et skip med norsk mannskap. Hurtigruten mener de i utgangspunktet hadde sitt på det tørre.

I det som skal være et uvanlig krast brev til EU-kommisjonen, markerer fagbevegelsen i Norge, Sverige, Danmark og Island motstand mot det de mener er en feilaktig framstilling av Den europeiske faglige samorganisasjon (ETUC). ETUC skal i siste høringsrunde ha framstilt det som at det var full europeisk enighet om innføring av EU-minstelønn og begrensninger på forhandlingene.

En ny rapport fra Samfunnsøkonomisk analyse viser at svart omsetning innen bilvask og verkstedtjenester beregnes til mellom 350 millioner og 1,5 milliarder kroner i året. – Dette har blitt en bransje hvor useriøse aktører nærmest har blitt normen, og å bryte loven har blitt en vanlig måte å gjøre det på, kommenterer arbeidsminister Torbjørn Røe Isaksen, og lover «klarere og tøffere tiltak».

EU-kommisjonen sendte ut forslag til europeisk minstelønn til andregangs høring 3. juni. I sitt høringssvar sier den faglige samorganisasjonen i Europa, DEFS, et klart ja til EU-minstelønn. Fagbevegelsen i Skandinavia samt Island sier et bastant nei, og har sendt et felles brev til EU-kommisjonen med sitt syn på saken. Det er en sjelden foreteelse fordi man normalt sett er enige om de fleste spørsmål som skal behandles i EU. 

Lucy Terese Smith Ulseth oppnevnes som ny leder av Tariffnemnda for resten av inneværende periode etter at tidligere leder Dag Nafstad døde i februar 2020. Tariffnemnda er et uavhengig forvaltningsorgan som har myndighet til å avgjøre begjæringer, og fastsette forskrifter om allmenngjøring av tariffavtaler.

45 bangladeshiske statsborgere bosatt i Portugal, kom til en gård utenfor Drammen for å plukke jordbær og epler i sommer. I kontrakten de signerte før de kom til Norge, står månedslønnen oppgitt til 1000 euro, rundt 10 000 kroner. En timelønn på 63 kroner timen er halvparten av den lovpålagte minstelønnen i norsk jordbruk.

De siste tre årene har Arbeidstilsynet ført 30 tilsyn med gårder på Østlandet som har sesongarbeidere. Samtlige har hatt brudd tilsynet har slått ned på. Flere utenlandske sesongarbeidere bor trangt, i falleferdige campingvogner med farlig elektrisk anlegg og kun ett mobilt toalett, ifølge Arbeidstilsynet.

Fristen for å uttrykke sin mening om den andre høringsrunden om europeisk minstelønn gikk ut 4. september. Flertallet i europeisk fagbevegelse støtter forslaget til EU, mens nordisk fagbevegelse er del av mindretallet som mener forslaget kan få ødeleggende konsekvenser for arbeidsliv og partenes autonomi.

 – Hvorfor jobber det ikke flere nordmenn i jordbæråkeren, hvorfor må vi importere plukkere fra en halv verden unna og hvorfor tjener ikke jordbærplukkere bedre? Tre spørsmål som har versert i media i sommer, og som ikke hovedstadsmediene helt har klart å svare på, skriver Øystein Heggdal, journalist i Norsk Landbruk.

Da Arbeidstilsynet og politiet kom på kontroll, fikk de polske ungdommene beskjed om å si at de jobbet seks timer hver dag og tjente 130 kroner timen. – Forferdelig å høre, svarer bonden, jeg må snakke med arbeidslederne for å undersøke hva som har skjedd.

– Sjøl om det er lovfesta minstelønn for sesongarbeidere i landbruket (minst 123 kr/timen) blir utenlandske arbeidsfolk ofte betalt langt under dette. Dette vil jeg kalle for moderne slaveri. Vi kan ikke akseptere slike forhold i norsk arbeidsliv, skriver Jørgen Harboe Wilhelmsen, gruppeleder, Rødt Drammen.