– Svært mange bønder tjener mindre enn minstetariffen til ansatte i landbruket. Altså tjener vi mindre per time enn det utenlandsk arbeidskraft i grønnsaksåkeren får. Den lave lønna til arbeiderne ble slått stort opp, når det ble aktuelt å bruke norsk arbeidskraft til slike jobber. Ja, lønna er så lav at den ikke er til å leve av, blir det sagt. Og den er heller ikke det, i et høykostland som Norge, så hvorfor er det slik? spør skribent og bonde Marianne Dolpen.

– Det trengs et kriseforlik for norsk jordbruk som parkerer jakten på billigst mulig mat og setter samfunnsoppdraget i sentrum for politikken. Den pågående koronakrisen, den har blottlagt hvor avhengig også norsk jordbruk er blitt av underbetalt utenlandsk arbeidskraft. Lønningene i matproduksjonen må opp, skriver Svenn Arne Lie og Espen Løkeland-Stai.

Utenriksminister Ine Eriksen Søreide holdt sin halvårlige redegjørelse for EU/EØS-saker i Stortinget den 5. mai.
Som forberedelse til den europapolitiske debatten i Stortinget 12. mai har Stortinges faggruppe for EU/EØS-informasjon utarbeidet bakgrunnsinformasjon. Dokumentet omhandler blant annet den fjerde jernbanepakken, forslag til direktiv om minstelønn og trydeforordninger.

Vlantana Norge AS kan ha snytt sine ansatte for opptil 100 millioner kroner. – Selskapet erkjenner selv at de har hatt en lønnspolitikk som ikke samsvarer med allmenngjøringsloven. Siktelsen kan bli utvidet til å gjelde enkeltpersoner, om etterforskningen kommer fram til at de har et direkte straffansvar og vi mener å kunne bevise det, sier politiadvokat Christian Eckhoff i Øst politidistrikt.

Betydningen av felles EØS-regelverk for offentlige anskaffelser under koronakrisen. Brexit-forhandlingene. Forslaget om europeisk minstelønn. Dette var blant temaene da utenriksminister Ine Marie Eriksen Søreide i dag holdt sin halvårlige redegjørelse for EU/EØS-saker i Stortinget.

Det er en grunn til at det stort sett er utlendinger som jobber på norske gardsbruk. Det er den lave lønna. Per Olav Lundteigen (Sp) og Jørn Eggum (Fellesforbundet) er helt enige om det. Også om at det er en dårlig idé å løse korona-krisa med dagpenger.

Politiet i Oslo har henlagt anmeldelsen av Fagarbeideren AS, som ikke betalte lønn til sine arbeidere før jul. – Det er skammelig. Vi anker, fastslår en opprørt LO-leder Hans-Christian Gabrielsen.

«Folk som er bosatt i Norge arbeider ikke i jordbæråkeren. Vietnamesere, ukrainere og øst-europeere gjør jobben. Dette er ikke resultatet av en genfeil blant folk som bor i Norge», skriver Senterpartiets Per Olaf Lundteigen i en kronikk. Han viser til at landbruket har svært lave tariff-satser og ønsker «folkeopplysning og alliansebygging for en ny jordbrukspolitisk kurs».

– I Norge er den allmenngjorte lønna i grøntsektoren på kr 123,15. Under halvparten av ei norsk industriarbeiderlønn. De landa som Norge importerer sin arbeidskraft fra erstatter den med import fra andre land der lønnsnivået er enda lavere. Dette er dominoeffekten av EUs frie arbeidsmarked, skriver  Heming Olaussen, styremedlem i Vestfold Nei til EU. 

– Norske arbeidsfolk har ikke erfaring med jordbruksarbeid og krever forståelig nok kanskje 25 kroner mer per time enn dagpenger. Vietnamesere, ukrainere og øst-europeere gjør jobben. Koronapandemien medfører kritisk behov for arbeidskraft. Det gjelder Norges matforsyning.  Det trengs folkeopplysning og alliansebygging for en ny jordbrukspolitisk kurs, skriver Per Olaf Lundteigen, stortingsrepresentant for Senterpartiet.

– Arbeidet for ansattes lønns- og arbeidsvilkår, og imot sosial dumping og useriøse aktører, ivaretas best gjennom arbeidslivspolitikken og trepartssamarbeidet. Alkoholloven ikke er riktig virkemiddel for dette arbeidet, skriver gruppelederne for H, V og FrP i Bærum. Innlegget er et svar til de rødgrønne i Bærum som mener minstelønn må være krav for å få skjenkebevilgning.

Bøndene mangler sine utenlandske sesongarbeidere, og timelønnen er for lav for arbeidstakere bosatt i Norge. Debatten fortsetter:

– Det innlysende svaret er å tilby en konkurransedyktig lønn som arbeidstakere bosatt i Norge kan leve av. I denne spesielle situasjonen bør en økning av de allmenngjorte minstelønnssatsene kunne fases inn i forbindelse med krisepakkene, skriver representanter fra Fellesforbundet og LO Innlandet.