Arbeidsinnvandrere fra Portugal fikk 63 kroner timen
45 bangladeshiske statsborgere bosatt i Portugal, kom til en gård utenfor Drammen for å plukke jordbær og epler i sommer. I kontrakten de signerte før de kom til Norge, står månedslønnen oppgitt til 1000 euro, rundt 10 000 kroner. En timelønn på 63 kroner timen er halvparten av den lovpålagte minstelønnen i norsk jordbruk.
Gjorde 30 tilsyn i landbruksbransjen – fant brudd i alle
De siste tre årene har Arbeidstilsynet ført 30 tilsyn med gårder på Østlandet som har sesongarbeidere. Samtlige har hatt brudd tilsynet har slått ned på. Flere utenlandske sesongarbeidere bor trangt, i falleferdige campingvogner med farlig elektrisk anlegg og kun ett mobilt toalett, ifølge Arbeidstilsynet.
Nordisk fagbevegelse avviser lovregulert minstelønn
Fristen for å uttrykke sin mening om den andre høringsrunden om europeisk minstelønn gikk ut 4. september. Flertallet i europeisk fagbevegelse støtter forslaget til EU, mens nordisk fagbevegelse er del av mindretallet som mener forslaget kan få ødeleggende konsekvenser for arbeidsliv og partenes autonomi.
Ytring: Lav lønn, høy motivasjon. Ingen bygger seg et hus i Norge ved å plukke jordbær
– Hvorfor jobber det ikke flere nordmenn i jordbæråkeren, hvorfor må vi importere plukkere fra en halv verden unna og hvorfor tjener ikke jordbærplukkere bedre? Tre spørsmål som har versert i media i sommer, og som ikke hovedstadsmediene helt har klart å svare på, skriver Øystein Heggdal, journalist i Norsk Landbruk.
Polske jordbærplukkere hevder de ble bedt om å lyve til Arbeidstilsynet: «Si at dere tjener 130 kroner»
Da Arbeidstilsynet og politiet kom på kontroll, fikk de polske ungdommene beskjed om å si at de jobbet seks timer hver dag og tjente 130 kroner timen. – Forferdelig å høre, svarer bonden, jeg må snakke med arbeidslederne for å undersøke hva som har skjedd.
Debatt: – Vi må slutte å kjøpe tjenester og varer som er produsert ved grov utnytting og moderne slaveri
– Sjøl om det er lovfesta minstelønn for sesongarbeidere i landbruket (minst 123 kr/timen) blir utenlandske arbeidsfolk ofte betalt langt under dette. Dette vil jeg kalle for moderne slaveri. Vi kan ikke akseptere slike forhold i norsk arbeidsliv, skriver Jørgen Harboe Wilhelmsen, gruppeleder, Rødt Drammen.
Leder: Lønstjuveri
– «Løner», visstnok heilt ned i 43 kroner timen til utanlandske jordbærplukkarar. Jordbærbønder på Austlandet chartrar fly for å få inn vietnamesiske sesongarbeidarar, alt medan hundretusenar av nordmenn står utan jobb. Praksisen er ikkje optimal, ikkje for synet vårt på utanlandsk arbeidskraft, ikkje for næringa sitt omdøme, status eller inntektskrav. Men den er fullt lovleg.
Debatt: For dyre jordbær, for lav lønn. Gode norske sesongarbeidere vokser ikke på trær
– I det siste har det kommet fram flere historier fra ansatte i norsk landbruk i mediene. Det har vært gladhistorier om norsk ungdom som endelig har fått fulltids sommerjobb og andre historier om utenlandsarbeidere som mener de utnyttes og underbetales. Utgangspunktet for saken er det samme, skriver Mari Henrikke Vandsemb.
Jordbærplukkere får mindre enn minstelønn: – Sosial dumping er ekstremt lønnsomt og må medføre straff, krever SVs Karin Andersen
Flere saker i sommer har satt søkelyset på underbetalte jordbærplukkere, som får mindre lønn enn den allmenngjorte tariffavtalen tilsier. Arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen er enig i det er lønnstyveri å gi jordbærplukkere under minstelønn. Men å gjeninnføre kollektiv søksmålsrett vil han ikke høre snakk om.
Leder: Jordbær fra skyggenes dal
Det er ikke nok å luke ut useriøse aktører og sikre jordbærplukkere minstelønn. Minstelønna i norsk jordbruk må opp, skriver Nationen på lederplass.
EU-minstelønn er et vanskelig tema for europeisk fagbevegelse
Fagbevegelsen i Norden er svært skeptisk til EUs ønske om å lovbestemme minstelønn. I dag ble forslaget diskutert på styremøtet i europeisk fagbevegelse (ETUC) der mange organisasjoner er for forslaget. Det er vanskelige diskusjoner.
Nye utstasjoneringsregler og EU-minstelønn
Det mest kontroversielle spørsmålet for de nordiske landene er om EU-minstelønn skal være et direktiv eller bare en anbefaling. Det er tilsynelatende ennå ikke blitt avgjort av EU-kommisjonen, men det er fortsatt vanskelig å se hvordan det ville være mulig uten bindende regler, dvs. et direktiv, skriver redaktør Kerstin Ahlberg i nyeste nummer av det nordiske nyhetsbrevet EU&arbetsrätt.