– Norske arbeidsfolk har ikke erfaring med jordbruksarbeid og krever forståelig nok kanskje 25 kroner mer per time enn dagpenger. Vietnamesere, ukrainere og øst-europeere gjør jobben. Koronapandemien medfører kritisk behov for arbeidskraft. Det gjelder Norges matforsyning.  Det trengs folkeopplysning og alliansebygging for en ny jordbrukspolitisk kurs, skriver Per Olaf Lundteigen, stortingsrepresentant for Senterpartiet.

– Arbeidet for ansattes lønns- og arbeidsvilkår, og imot sosial dumping og useriøse aktører, ivaretas best gjennom arbeidslivspolitikken og trepartssamarbeidet. Alkoholloven ikke er riktig virkemiddel for dette arbeidet, skriver gruppelederne for H, V og FrP i Bærum. Innlegget er et svar til de rødgrønne i Bærum som mener minstelønn må være krav for å få skjenkebevilgning.

Bøndene mangler sine utenlandske sesongarbeidere, og timelønnen er for lav for arbeidstakere bosatt i Norge. Debatten fortsetter:

– Det innlysende svaret er å tilby en konkurransedyktig lønn som arbeidstakere bosatt i Norge kan leve av. I denne spesielle situasjonen bør en økning av de allmenngjorte minstelønnssatsene kunne fases inn i forbindelse med krisepakkene, skriver representanter fra Fellesforbundet og LO Innlandet. 

– Det er med beklagelse at vi må informere EU-kommisjonen om at European Trade Union Confederation (EFS) svar på høringen om europeiske minstelønner ikke er representative for oss. Det skriver ti fagorganisasjoner i Danmark, Island, Norge og Sverige i et brev som avslører en historisk splittelse i europeisk fagbevegelse

– Som et ledd i kampen mot sosial dumping har arbeidslivsorganisasjonene og myndighetene gått sammen om å forskriftsfeste minstelønn (såkalt allmenngjort lønn) blant annet i serveringsbransjen. Vi mener at serveringssteder som vil skjenke alkohol må følge forskriften om minstelønn, skriver gruppelederne for Ap, Rødt, SV, Sp og MDG i Bærum. Men de tre partiene Høyre, Frp og Venstre vil ikke utrede saken.

Korona-krisa viste Norge kor avhengig vi er av utanlandske arbeidarar i landbruket. Tilsette i næringa meiner minstelønnssatsane må opp for å få nordmenn på banen. Landbruket har den lågaste allmenngjorte minstelønna for ufaglærte over 18 år. Mange får meir i dagpengar.

Regjeringen foreslår at Statens vegvesen kan innhente opplysninger som Arbeidstilsynet kan bruke til kontroll av lønn i transportnæringen.  – Forslaget fra regjeringen er et viktig steg i riktig retning for å ivareta arbeidstakerne og konkurranseforholdene i markedet, sier administrerende direktør Jon H. Stordrange i NHO Transport.

– Vi har over tid sett en økende bruk av innleid arbeidskraft, særlig i byggenæringen. Kartlegginger tyder på at det i en del tilfeller skjer brudd på regelverket, sier arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen, og viser til Fafo-rapporten Håndheving av regler for midlertidige ansettelser og innleie. Regjeringen foreslår at Arbeidstilsynet får myndighet til å føre tilsyn med reglene om innleie og gi pålegg og reaksjoner ved ulovlig innleie. I tillegg kan Statens vegvesen nå innhente opplysninger som Arbeidstilsynet kan bruke til kontroll av lønn i transportnæringen. 

Arbeids- og sosialdepartementet foreslår endringer i allmenngjøringsloven. Bakgrunnen er at departementet mener det er nødvendig å legge til rette for en bedre samordning av den tilsynsinnsatsen som Statens vegvesen og Arbeidstilsynet gjør og et tettere samarbeid som bedre utnytter etatenes samlede ressurser og kompetanse.

– Du får ikke folk som bor i Norge til å jobbe for den allmenngjorte minstelønna i jordbruket, det skjønner alle. Store deler av landbruket har gjort seg avhengig av det ulike regjeringer har lagt til rette for, nemlig billig arbeidskraft fra Øst-Europa og Asia. Næringa må selv ta et stort ansvar for det. Sterke krefter i landbruket gjør dette fordi det er veldig lønnsomt, de tjener penger på at dette skal fortsette, sier stortingsrepresentant (Sp) Per Olaf Lundteigen.

Grønt-, frukt- og bærproduksjonen har fått ekstra utfordringer med bortfall av utenlandsk arbeidskraft. Matproduksjonen må nå utføres av folk som bor i Norge. Da må betalinga for arbeidet økes, skriver Norsk Bonde og Småbrukarlag (NBS), og mener at forslaget fra Norges Bondelag om frikvote for å få permitterte til å arbeide midlertidig i jordbruket er en kortsiktig løsning. 

Sesongarbeidskraften i landbruket har primært vært basert på utenlandske arbeidere. Situasjonen med koronaviruset, økte grensekontroller, stengte flyplasser og havner, samt strenge karanteneregler i mange land, gjør at det nå er krevende å benytte seg av utenlandsk arbeidskraft. Landbruksminister Olaug Bollestad (KrF) vil at permitterte skal redde våronna. Ja, svarer partene i arbeidslivet, men krever at man sikre seriøsitet og anstendig lønn.