Handels- og samarbeidsavtale med Storbritannia etter Brexit. EUs fjerde jernbanepakke etter Høyesteretts behandling. Arbeidsliv og minstelønn. EØS-midlene. Dette var blant temaene da utenriksminister Ine Marie Eriksen Søreide i dag holdt sin redegjørelse om EU/EØS-saker i Stortinget.

– Hva er den viktigste årsaken til at norsk jordbruksmatforsyning hvert eneste år gjør seg stadig mer avhengig av utenlandsk bosatt arbeidskraft? Svaret er elendig lønnsomhet for gårdbrukere som produserer mat. Hvem holder prisene nede: regjeringa, skriver Per Olaf Lundteigen, Senterpartiet, stortingsrepresentant Buskerud.

EUs regionkomite (CoR) har debattert EU-kommisjonens initiativ om minstelønn.

– Vi trenger et bindende mål om en minstelønn som representerer minst 60% av den nasjonale brutto medianlønnen og 50% av den nasjonale brutto gjennomsnittslønnen, heter det i en uttalelse fra EUs regionkomite (CoR) 19. mars.

– EU kan vedta EU-kommisjonens forslag til et direktiv om minstelønn – forutsatt at en artikkel slettes eller endres. Dette var svaret fra Ministerrådets juridiske tjeneste, som på anmodning fra den danske regjeringen nå har kommentert. Nå er spørsmålet hva kommisjonens neste skritt vil være, skriver Kerstin Ahlberg, redaktør EU & Arbetsrätt.

Norge har ingen lovfesta minstelønn for alle arbeidstakarar, men innannfor ni bransjer er minstelønna i tariffavtala såkalla allmenngjort. Grunna seine lønnsoppgjer i fjor på grunna av koronapandemien, blir den lovfesta minstelønna i ni bransjar vedtatt seinare enn vanleg.

Arbeids- og sosialdepartementet foreslår å forskriftsfeste oppdragstakers plikt til å utlevere nødvendig dokumentasjon om arbeidstakers lønns-og arbeidsvilkår til oppdragsgiver. Plikten følger i dag av kontraktsklausuler mellom partene. Endringen er en kodifisering av gjeldende praksis og innebærer således ingen nye plikter for oppdragstakere.

Flere EU-land, inkludert de nordiske, har bedt Rådets juridiske avdeling om en juridisk vurdering av hjemmelsgrunnlaget for Europakommisjonens forslag til minstelønn. Uttalelsen er nå sendt EUs medlemsland (Rådet), men er foreløpig ikke offentlig. Ifølge media mener Rådets juridiske avdeling at hjemmelsgrunnlaget er riktig, men foreslår noen endringer for bedre å tilpasse direktivet og virkeområdet.

Innen jordbruks- og gartnerivirksomhet er lønnssatsen allmenngjort – med andre ord er en minstelønn pålagt, uansett tariffavtale eller ei. Dette faktaflaket, skrevet av Fafo-forsker Bård Jordfald, ser nærmere på hvor mange arbeidsforhold som hadde lønn over, på eller under de allmenngjorte satsene, samt hvordan lønningene varierte etter kjennetegn på arbeidstakerne.

– Fire av ti utenlandske arbeidere jobber for under minstelønn i landbruket, skriver Nationen. Det er ulovlig og svært uheldig. Koronaen har vist at Norge er helt avhengig av utenlandsk arbeidskraft. Vi forventer derfor at arbeidsgivere, også i landbruket, i alle fall betaler minstelønna for mange sesongarbeidere. Minstelønna i landbruket er på rundt 140 kroner timen.

– Det må bli slutt på at EU-domstolen dømmer i strid med lovgivningen som EU har vedtatt. Når EU ønsker å gi land som Danmark muligheten til å fortsette å kontrollere lønningene via tariffavtaler, må det ikke være en bakdør via domstolen, som likevel gjør det mulig å innføre en minstelønn, sier Margrethe Vestager, den danske nestformannen i EU-kommisjonen.

Tariffnemnda skal i midten av mars ta stilling til hvorvidt allmenngjøringen av Bussbransjeavtalens turbusskapittel skal fornyes eller ei. NHO Transport har støttet begjæringen om fornyelse i sitt høringssvar.