Hvorfor er det så stor motstand i Norden mot EU-kommisjonens forslag om lovfestet minstelønn? Svaret er at de nordiske landene mener de har et nesten perfekt forhandlingssystem, så hvorfor endre noe som fungerer? I mange land i Europa, hvor partene i arbeidslivet er svakere, er allmenngjøring av tariffavtaler en viktig del av lønnsmodellen.

Mange arbeidstakere sikres bedre betingelser med allmenngjøring av tariffavtaler. Forbundssekretær Ann-Solveig Sørensen i Norsk nærings- og nytelsesmiddelarbeiderforbund (NNN) mener ordningen må fortsette på tross av at den ikke anses som noen vidunderkur.

Sysselsettingskomiteen i Europaparlamentet stemte i går for det kontroversielle direktivet om en EU-bestemt minstelønn.
Danske parlamentarikere hadde håpet å få unntak for Danmark, men forslaget om unntak ble forkastet i avstemningen.

Den 11. november står et nytt slag om en europeisk minstelønn. Det skjer i Europaparlamentets sosiale- og arbeidsrettslige komite som da skal stemme over en rekke endringsforslag til det forslaget som nå ligger på bordet.

Forslaget om en europeisk minstelønn er under utforming av EUs rettssystem og skal til avstemning i Europaparlamentet torsdag.
– Den største trusselen mot den danske modellen i nyere EU-historie, sier styreleder i fagforeningen Dansk Metal, Claus Jensen. Og den danske arbeids- og likestillingsminister Mattias Tesfaye (S) kaller det «et forslag som aldri burde vært fremmet».

Det finnes ikke én lovfestet minstelønn i Norge, men det er likevel allmenngjort minstelønn i ni bransjer for å hindre at arbeidsinnvandrere får dårligere lønns- og arbeidsvilkår enn det som er normalt.

Ni fiskebruk i Nord-Norge vil spare penger ved å unngå likebehandling av innleide arbeidstakere og egne ansatte. De satte ut alt arbeidet på fiskebruket til østeuropeiske bemanningsbyrå, og kalte det underentrepriser. Nå får de konstruksjonen i rekyl, og må stå til rette for at de østeuropeiske bemanningsselskapene ikke har gjort opp for seg.

Allmenngjorte tariffavtaler i Norge ble møtt med et kritisk blikk av arbeidsgiverne. Nå stiller de seg bak ordningen. Samtidig kommer det krav til den nye regjeringen. Det kom frem i panelsamtalen på Fafo Østforum seminar forrige uke.

EL og IT Forbundet vender tommelen opp for mange av løftene som til nå er gitt fra regjeringen Støre. Malurten i begeret for forbundet er manglende tiltak mot bemanningsbransjen.

Det er ventet at medlemslandene vil vedta sin posisjon om forslaget til minstelønn på rådsmøtet 6. desember. For tiden foregår det tekniske diskusjoner i Rådets arbeidsgruppe. Det slovenske formannskapet har lagt fram en ny kompromisstekst, som tar hensyn til flere av de nordiske landenes innvendinger mot forslaget.

Inntektsforskjellene har økt i norske bygder etter 2004. Da ble flere tidligere østblokkland med i EU.

– Da EU utvidet seg østover, fikk vi historisk høy arbeidsinnvandring i Norge. Nytt var det også at arbeidsinnvandrere i høy grad bosatte seg på bygda, sier sosiolog og doktorgradsstipendiat Marie Holm Slettebak ved NTNU.

– Helt fersk statistikk for 3. kvartal fra NHO viser at hele åtte av ti bedrifter innenfor overnattings- og serveringsvirksomhet svarer at manglende tilgang på kvalifisert arbeidskraft er en stor utfordring.
Hva har hotell- og serveringsbransjen og byggenæringen til felles? Arbeidsinnvandrerne fra Europa, skriver Shazia Majid.