– Polen og Litauen er størst på grensekryssende lastebiltransport i Europa. Vi ser at Polske og Litauiske transportselskaper leder an i sosial dumping-kappløpet. De har byttet ut sine landsmenn med ukrainske og hviterussiske sjåfører. Sjåførene for disse selskapene får svært sjelden minstelønn når de kjører oppdrag innad i Norge, sier Jim Klungnes, forbundsleder i Yrkestrafikkforbundet (YTF).

Robin Olsen, adm.dir i PostNord, innrømmer at over 19 000 årlige transportoppdrag kan ha blitt kjørt av sjåfører med ulovlig lav lønn. Samtidig beskyldte han noen av Europas største transportbedrifter for svindel.

– Vi har fått presentert lønnslister som er feilaktige. Falske dokumenter.

Den litauiske transportgiganten Girteka Logistics må svare for ei rekkje lovbrot av dotterselskapet Girmeta. Politiet har gjeve selskapet 380.000 kroner i bot for 19 ulovlege transportoppdrag. – Vi ser fram til rettssaka, seier selskapet som nektar å betale bøtene.

– Vi i PostNord forstår at forbrukere er kritiske til leverandører som driver med sosial dumping. Det er vi også. Derfor avslutter vi avtalene med dem, skriver Haakon Nikolai Olsen, pressesjef i PostNord.

I løpet av våren kan EU vedta et minstelønnsdirektiv. Nordiske regjeringer, fagbevegelse og arbeidsgivere er sterkt imot forslaget.

I 2019 hadde Arbeidstilsynet ett tilsyn ute hos én renholdsbedrift. I 2020 og 2021 har de kun hatt tilsyn via post.

– Dette er en katastrofe. Kom dere ut, oppfordrer Brede Edvardsen, nestleder i Arbeidsmandsforbundet. Han tror forholdene i bransjen blir verre og verre.

– Arbeidstakerne nederst på lønnsstigen har fått økt lønn, og bedriftene er fornøyd med at konkurransen har blitt jevnere, skriver tre forskere fra Samfunnsøkonomisk analyse.

Samfunnsøkonomisk analyse har i samarbeid med SSB, Fafo og NTNU evaluert allmenngjøringsordningen på oppdrag fra Arbeids- og sosialdepartementet.

Arbeids- og sosialråd Kristina Jullum Hagen ved EU-delegasjonen i Brussel har laget en oversikt over status og utviklingstrekk for EUs arbeids- og sosialpolitikk. Minstelønnsdirektivet og endringer i trygdekoordineringsforordningen er blant saksområdene.

Svenskene stopper pengene, vil ikke delta i møter og har uttrykt sterk mistillit til generalsekretæren og visegeneralsekretæren som har hatt ansvaret for arbeidet med EUs direktiv om minstelønn.

Nye regler for høyt kvalifisert arbeidsmigrasjon til EU. Større muligheter for høyt kvalifiserte tredjelandsborgere til å ta arbeid i EU vil bli resultatet av et nytt direktiv som erstatter det såkalte blåkortdirektivet fra 2009. Det nye direktivet innebærer flere endringer. Blant annet vil det laveste lønnsnivået som kreves for at migranten skal få blått kort være fleksibelt.

– DN gir i en leder 6. desember et svært fortegnet bilde av hva EUs direktivforslag om et europeisk minstelønnsregime vil kunne innebære for Norge, skriver Fafo-forsker Jon Erik Dølvik.

I dag vedtok EUs ministerråd et kompromiss om minstelønn.
Sverige støttet sammen med et stort flertall av EUs medlemsland kompromisset, men protokollen var overraskende forsiktig formulert i lys av svenske arbeidsminister Eva Nordmarks løfte om å forsvare den svenske modellen «med alle tilgjengelige» midler.