Med store byggeprosjekter og mange rammeavtaler er det risiko for arbeidslivskriminalitet på Universitetet i Bergen. Dette skal forebygges gjennom systematisk oppfølging av avtalene. UiB har rundt 180 rammeavtaler innen ulike områder. Det er ved byggeprosjektene risikoen for arbeidslivskriminalitet er størst, på grunn av bruk av bemanningsforetak og mange underleverandører. UiB var byggherre på tre store byggeprosjekter i 2020, som har blitt kontrollert.

Følgende ni områder er omfattet av en allmenngjort tariffavtale: bygg, skips- og verftsindustri, landbruk og gartneri, renhold, fiskeindustrien, elektro, godstransport,  persontransport med turbil overnattings-, serverings- og cateringverksomhet. Etter høringsrunde i vinter har Tariffnemnda behandlet innkomne begjæringer om allmenngjøringer og besluttet at alle videreføres med ikrafttredelse 1. juli 2021.

Arbeidstilsynet har ilagt jordbærbonde Geir Hæhre et overtredelsesgebyr på 250.000 kroner. I fjor sommer fortalte flere polske jordbærplukkere om det de mente var dårlige arbeidsforhold. Arbeidstilsynet dro på tilsyn, og fant brudd på bestemmelsene om arbeidstid, brudd på allmenngjøringsloven som fastsetter minstelønn for arbeid i landbruket og mangler ved lønnsslipp og innkvartering.

En av oppgavene til de regionale verneombudene er å finne ikke-godkjente renholdsbedrifter. Å finne disse bedriftene er rene detektiv-virksomheten. Å reise ut med håp om å treffe på noen av disse bedriftene er helt fåfengt. Jobben foregår foran PC-en. Da pandemien kom i fjor måtte de regionale verneombudene i renhold holde seg hjemme i tre måneder. Fra hjemmekontoret doblet de kontakten med ikke-godkjente bedrifter.

De to saksordførerne i EU-parlamentet med ansvar for minstelønnsdirektivet presenterte i dag sin innstilling. Sammenlignet med kommisjonens opprinnelige forslag foreslår de to viktige endringer: Terskelen for andelen som omfattes av en tariffavtale høynes fra 70 til 90 prosent for å slippe å innføre EUs minstelønnsdirektiv. Nivået på minstelønn må være minst 50 prosent av gjennomsnittslønnen.

Nedenfor kan du lese saker der Stortingets EU/EØS-nytt, LO Brussel og Europaportalen.se omtaler innstillingen.

Handels- og samarbeidsavtale med Storbritannia etter Brexit. EUs fjerde jernbanepakke etter Høyesteretts behandling. Arbeidsliv og minstelønn. EØS-midlene. Dette var blant temaene da utenriksminister Ine Marie Eriksen Søreide i dag holdt sin redegjørelse om EU/EØS-saker i Stortinget.

– Hva er den viktigste årsaken til at norsk jordbruksmatforsyning hvert eneste år gjør seg stadig mer avhengig av utenlandsk bosatt arbeidskraft? Svaret er elendig lønnsomhet for gårdbrukere som produserer mat. Hvem holder prisene nede: regjeringa, skriver Per Olaf Lundteigen, Senterpartiet, stortingsrepresentant Buskerud.

EUs regionkomite (CoR) har debattert EU-kommisjonens initiativ om minstelønn.

– Vi trenger et bindende mål om en minstelønn som representerer minst 60% av den nasjonale brutto medianlønnen og 50% av den nasjonale brutto gjennomsnittslønnen, heter det i en uttalelse fra EUs regionkomite (CoR) 19. mars.

– EU kan vedta EU-kommisjonens forslag til et direktiv om minstelønn – forutsatt at en artikkel slettes eller endres. Dette var svaret fra Ministerrådets juridiske tjeneste, som på anmodning fra den danske regjeringen nå har kommentert. Nå er spørsmålet hva kommisjonens neste skritt vil være, skriver Kerstin Ahlberg, redaktør EU & Arbetsrätt.

Norge har ingen lovfesta minstelønn for alle arbeidstakarar, men innannfor ni bransjer er minstelønna i tariffavtala såkalla allmenngjort. Grunna seine lønnsoppgjer i fjor på grunna av koronapandemien, blir den lovfesta minstelønna i ni bransjar vedtatt seinare enn vanleg.

Arbeids- og sosialdepartementet foreslår å forskriftsfeste oppdragstakers plikt til å utlevere nødvendig dokumentasjon om arbeidstakers lønns-og arbeidsvilkår til oppdragsgiver. Plikten følger i dag av kontraktsklausuler mellom partene. Endringen er en kodifisering av gjeldende praksis og innebærer således ingen nye plikter for oppdragstakere.