En av oppgavene til de regionale verneombudene er å finne ikke-godkjente renholdsbedrifter. Å finne disse bedriftene er rene detektiv-virksomheten. Å reise ut med håp om å treffe på noen av disse bedriftene er helt fåfengt. Jobben foregår foran PC-en. Da pandemien kom i fjor måtte de regionale verneombudene i renhold holde seg hjemme i tre måneder. Fra hjemmekontoret doblet de kontakten med ikke-godkjente bedrifter.

De to saksordførerne i EU-parlamentet med ansvar for minstelønnsdirektivet presenterte i dag sin innstilling. Sammenlignet med kommisjonens opprinnelige forslag foreslår de to viktige endringer: Terskelen for andelen som omfattes av en tariffavtale høynes fra 70 til 90 prosent for å slippe å innføre EUs minstelønnsdirektiv. Nivået på minstelønn må være minst 50 prosent av gjennomsnittslønnen.

Nedenfor kan du lese saker der Stortingets EU/EØS-nytt, LO Brussel og Europaportalen.se omtaler innstillingen.

Handels- og samarbeidsavtale med Storbritannia etter Brexit. EUs fjerde jernbanepakke etter Høyesteretts behandling. Arbeidsliv og minstelønn. EØS-midlene. Dette var blant temaene da utenriksminister Ine Marie Eriksen Søreide i dag holdt sin redegjørelse om EU/EØS-saker i Stortinget.

– Hva er den viktigste årsaken til at norsk jordbruksmatforsyning hvert eneste år gjør seg stadig mer avhengig av utenlandsk bosatt arbeidskraft? Svaret er elendig lønnsomhet for gårdbrukere som produserer mat. Hvem holder prisene nede: regjeringa, skriver Per Olaf Lundteigen, Senterpartiet, stortingsrepresentant Buskerud.

EUs regionkomite (CoR) har debattert EU-kommisjonens initiativ om minstelønn.

– Vi trenger et bindende mål om en minstelønn som representerer minst 60% av den nasjonale brutto medianlønnen og 50% av den nasjonale brutto gjennomsnittslønnen, heter det i en uttalelse fra EUs regionkomite (CoR) 19. mars.

– EU kan vedta EU-kommisjonens forslag til et direktiv om minstelønn – forutsatt at en artikkel slettes eller endres. Dette var svaret fra Ministerrådets juridiske tjeneste, som på anmodning fra den danske regjeringen nå har kommentert. Nå er spørsmålet hva kommisjonens neste skritt vil være, skriver Kerstin Ahlberg, redaktør EU & Arbetsrätt.

Norge har ingen lovfesta minstelønn for alle arbeidstakarar, men innannfor ni bransjer er minstelønna i tariffavtala såkalla allmenngjort. Grunna seine lønnsoppgjer i fjor på grunna av koronapandemien, blir den lovfesta minstelønna i ni bransjar vedtatt seinare enn vanleg.

Arbeids- og sosialdepartementet foreslår å forskriftsfeste oppdragstakers plikt til å utlevere nødvendig dokumentasjon om arbeidstakers lønns-og arbeidsvilkår til oppdragsgiver. Plikten følger i dag av kontraktsklausuler mellom partene. Endringen er en kodifisering av gjeldende praksis og innebærer således ingen nye plikter for oppdragstakere.

Flere EU-land, inkludert de nordiske, har bedt Rådets juridiske avdeling om en juridisk vurdering av hjemmelsgrunnlaget for Europakommisjonens forslag til minstelønn. Uttalelsen er nå sendt EUs medlemsland (Rådet), men er foreløpig ikke offentlig. Ifølge media mener Rådets juridiske avdeling at hjemmelsgrunnlaget er riktig, men foreslår noen endringer for bedre å tilpasse direktivet og virkeområdet.

Innen jordbruks- og gartnerivirksomhet er lønnssatsen allmenngjort – med andre ord er en minstelønn pålagt, uansett tariffavtale eller ei. Dette faktaflaket, skrevet av Fafo-forsker Bård Jordfald, ser nærmere på hvor mange arbeidsforhold som hadde lønn over, på eller under de allmenngjorte satsene, samt hvordan lønningene varierte etter kjennetegn på arbeidstakerne.

– Fire av ti utenlandske arbeidere jobber for under minstelønn i landbruket, skriver Nationen. Det er ulovlig og svært uheldig. Koronaen har vist at Norge er helt avhengig av utenlandsk arbeidskraft. Vi forventer derfor at arbeidsgivere, også i landbruket, i alle fall betaler minstelønna for mange sesongarbeidere. Minstelønna i landbruket er på rundt 140 kroner timen.