Stortingets EU/EØS-nytt oppsummerer EU-kommisjonens forslag til minstelønnsdirektiv
Forslaget til et direktiv om europeisk minstelønn ble lagt fram av Europakommisjonen i dag. De nordiske landene har ikke nådd fram i arbeidet med å hindre at det ble et rettslig bindende lovforslag (direktiv). Kommisjonen viser imidlertid til at det gis unntak for medlemsland som i dag ikke har lovfestet minstelønn, og at det dermed blir tatt hensyn til den nordiske modellen. Kommisjonen har ikke merket direktivforslaget som EØS-relevant.
Utdrag fra oppsummeringen til Stortingets EU/EØS-nytt:
I pressemeldingen viser Kommisjonen til at covid-19-pandemien har særlig rammet sektorer med en høy andel lavtlønnede arbeidere. Anstendig lønn og redusert andel fattige arbeidende er viktig for en bærekraftig og inkluderende økonomisk gjenreising:
Kommisjonen presiserer i direktivforslaget at land hvor lønnen i dag settes gjennom forhandlinger mellom arbeidslivets parter, ikke skal pålegges å innføre lovfestet minstelønn. Det stilles heller ikke krav om å allmenngjøre kollektivavtaler.
Direktivet er delt inn i kapitler, hvor kapittel 2 kun retter seg mot de landene som har lovfestet minstelønn. Det stilles krav om klare nasjonale kriterier for hvordan minstelønnen skal fastsettes.
Det er i dag seks EU-land som ikke har lovfestet minstelønn: Danmark, Sverige, Finland, Italia, Kypros og Østerrike.
Kapittel 3 omhandler horisontale prinsipper og gjelder alle EU-landene. Kommisjonen ønsker åpenhet om lønnsbestemmelser i kollektivavtaler, og stiller derfor krav om rapportering til Kommisjonen. Det skal blant annet gis tall for hvor stor andel av arbeidstakerne som dekkes av kollektivavtaler. Land som har en lavere organisasjonsgrad enn 70 prosent skal utarbeide handlingsplaner for hvordan dette skal økes.
Hvor høy skal minstelønnen være? Siden Kommisjonen ikke har kompetanse knyttet til lønnsforhold, settes det ingen konkrete krav.
Les hele saken: Kommisjonen foreslår et direktiv om minstelønn (Stortingets EU/EØS-nytt, 28.10.20)
