Bulgaria er det fattigste EU-landet, med de laveste kostnadene for arbeidskraft. Skattenivået er også lavt.

Historisk sett har landbruk og tungindustri dominert, men servicesektoren har i nyere tid vokst kraftig. Både landbruk og industri utgjør likevel fremdeles en relativt stor andel av sysselsettingen.

Økonomisk har landet vært i kraftig vekst siden årtusenskiftet, særlig etter EU-medlemskapet i 2007. Landet sliter likevel med å nå igjen forspranget til EU-gjennomsnittet, og har en krympende populasjon, særlig i enkelte regioner, og kraftig emigrasjon.

Den blandede utviklingen skyldes iallfall delvis at Bulgaria skårer dårligst i EU på en rekke økonomiske, sosiale og demokratiske indikatorer. Korrupsjon, mangel på et velfungerende rettsapparat, offentlig innsyn i statlige organisasjoner og pressefrihet har skapt bekymringer og krav om tiltak fra EUs øvre organer. Det har også vært sterke folkelige protester rettet mot den politiske utviklingen de siste årene.

Bulgaria, i likhet med Romania, fikk et «forsinket» EU-medlemskap, i 2007 framfor 2004 – selv om det ellers regnes som del av den samme EU-utvidelsen. Det lå ingen nasjonal folkeavstemming bak inntredenen.

Enkelte land valgte i tillegg å kreve at bulgarere i en overgangsperiode (opptil syv år) var unntatt retten til fri arbeidsmobilitet, og måtte ha oppholdstillatelse/arbeidstillatelse. Dette gjaldt også i Norge, hvor dette kravet gjaldt til 1. januar 2012.

Bulgaria har medlemskap i: Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (medstifter), Europarådet (1992), Verdens Handelsorganisasjon (1996), Nato (2004) og EU (2007), samt en egen Svartehavsorganisasjon (BSEC).

Landet er på flere ventelister: integrert medlemskap i eurosonen, schengenområdet og OECD er ennå ikke godkjent.

Mange bulgarere jobber i andre EU-land, men til Norge er det likevel få som reiser – rundt 4000 i 2020.