Ungarn grenser til Slovakia og Ukraina i nord og nordøst, i øst-sørøst til Romania, i sør til Serbia og Kroatia og i sørvest og vest til Slovenia og Østerrike.

Landskapet preges av Den pannoniske slette mot sørøst – topografisk lavtliggende og flatt – med de høyeste punktene i nord. Klimaet preges av plasseringen mellom flere klimasoner og er ustabilt og sammensatt.

Hovedstaden og klart største by er Budapest (1,7 millioner innbyggere). De største byene deretter, med mellom 200 000 og 150 000 innbyggere, er Debrecen, Miskolc, Szeged og Pécs.

Landet er delt i 7 regioner og 19 fylker (megye, flertall megyék) pluss hovedstaden som et særegent område. Disse er delt i totalt 174 distrikter (járás/járások) pluss ytterligere 23 i hovedstaden.

Ungarsk (også madjarsk/magyarsk) står i en særstilling i Europa ved å ikke være del av den indoeuropeiske språkfamilien. Det plasseres derimot som oftest i den uralske språkfamilien og undergruppen finsk-ugriske språk.

kriftspråket benytter i dag likevel det latinske alfabetet, men med bruk av diakritiske tegn.

Ungarsk er eneste offisielle språk i landet. På verdensbasis snakker rundt 13 millioner ungarsk, ved siden av landets egne innbyggere i hovedsak i nabolandene Romania, Slovakia, Serbia og Ukraina.

Landet er en parlamentarisk republikk. Statsminister og regjering utgår fra nasjonalforsamlingen (parlamentet) og dens 199 representanter.

Presidenten velges ikke ved direkte valg, men utgår også fra parlamentet. Presidenten er formelt statsoverhode og leder av landets militære styrker. Vedkommende har begrenset makt, foruten vetoadgang til å be en egen grunnlovskomité om å vurdere parlamentsvedtakene sin legitimitet.

Grunnloven fra 1949 (med en rekke tilføyelser i 1989) ble endret i 2011 med virkning fra 2012. Dette var statsminister Victor Orbáns andre periode, da Orbán hadde vært statsminister fra 1998 til 2002 og var opposisjonsleder fram til han ble gjenvalgt i 2010. Orbáns parti, Fidesz, har innført en rekke tiltak som undergraver demokratiske prinsipper og bryter med EU-lovgivning. Konkrete eksempler er innskrenkning av minoriteters rettigheter, for eksempel for gruppen LHBT+, forbud mot kjønnsstudier, overtakelse av media og angrep på rettsstaten.

Ungarn befinner seg i en prosess med såkalt «democratic backsliding», det vil si at landet opplever en nedgang eller reversering av demokratiske prinsipper og praksiser, som kan skyldes svekkelse av demokratiske institusjoner og framvekst av autoritære praksiser. Victor Orbán ble under koronapandemien gitt større myndighet, noe som ga han ytterlige makt. Han vant valget i 2022 med 54 prosent. Det skal etter planen holdes valg i april 2026.

Overgangen fra sentralisert planøkonomi til markedsøkonomi har vært relativt vellykket og skyldes i stor grad en kontrollert og gradvis privatisering av tidligere statlig virksomhet. Ungarn opplevde lenge jevn økonomisk vekst, og fra 1998 til 2006 økte ungarsk BNP med rundt 4 prosent hvert år, men realveksten i BNP var derimot svak de neste to årene.

Finanskrisa rammet Ungarn relativt hardt, ikke minst på grunn av landets høye utenlandsgjeld. BNPs realverdi krympet tilsvarende −6,6 prosent i 2009 og igjen −1,3 prosent i 2012. Landet ble i oktober 2008 gitt en krisepakke på 20 milliarder euro fra IMF, EU og Verdensbanken. Fra 2013 til koronakrisa hadde Ungarn positiv vekst og tilbakebetalte lånet fra IMF allerede i 2013.

I gjennomsnitt har det vært en årlig realvekst på 1,4 prosent fra 2009 til og med 2019, godt over EU27-snittet på 0,5 prosent per år. Etter pandemien gikk veksten fra −4,3 prosent i 2020 til 7,2 prosent i 2021, men har etter Russlands fullskalainvasjon av Ukraina i 2022 hatt svært liten vekst: fra 4,2 prosent i 2022 til −0,8 i 2023 og 0,6 prosent i 2024.

Mye av den økonomiske veksten har vært drevet av innenlands forbruk. I absolutt størrelse er Ungarn, målt etter bruttonasjonalprodukt (BNP), blant EUs minste økonomier. Fordelt per innbygger er landet også langt nede på tabellen. Bruttonasjonalprodukt per innbygger var i 2024 EUs sjette laveste (76 prosent av EU-gjennomsnittet).

Ifølge EU-kommisjonens rapport fra 2024 står Ungarn overfor både kortsiktige og strukturelle økonomiske utfordringer. Blant annet er implementeringen av Recovery and Resilience planen (RRP) (EUs støtteplan etter koronakrisa) betydelig forsinket, noe som hemmer reform- og investeringsmuligheter.
Grunnen til lav vekst skyldes, ifølge EU-kommisjonens rapport, lav ekstern etterspørsel og lavere investeringer, men den anslår samtidig en økning i 2025 og 2026.

Inflasjon

Ungarn opplevde en sjokkartet inflasjon på vei mot EU-medlemskap. Fra hele 23,5 prosent (HICP, Harmonised index of consumer prices) i 1996 og 10 prosent i år 2000 var den kommet ned til 4,5 prosent i 2003. Både i 2004 og 2007 og 2008 var den imidlertid over 6 prosent. Fra 2012 dalte den ned til 0-punktet i 2014, før den langsomt steg opp til 3,4 både i 2019 og 2020.

I 2022 opplevde Ungarn en voldsom inflasjon på 15,3 prosent og nådde et høydepunkt på 17 prosent i 2023, som var høyest i EU. I 2024 var den tilbake på 3,7 prosent og i 2025 på 4,4 prosent. EU-kommisjonen anslo at inflasjonen vil synke sakte videre med 4,5 prosent i 2025 og 3,6 prosent i 2026.

Korrupsjon og manglende åpenhet

Korrupsjon og lignende kriminelle trekk i økonomien er en egen bekymring. «Aggressiv skatteplanlegging» skal også være utbredt. Ifølge EU-kommisjonens rapport er det en langt høyere andel selskaper i Ungarn, sammenlignet med i andre EU-land, som mener at korrupsjon er utbredt og et problem for næringsvirksomhet. 78 prosent av selskaper i Ungarn mener at korrupsjon er utbredt, mens det i EU-gjennomsnitt er 64 prosent.

Beholdningen av utenlandske direkteinvesteringer i Ungarn utgjorde i 2024 116 prosent av landets BNP, noe som er langt over nivåer man vanligvis ser i Europa. Inngående strøm av direkte utenlandsinvesteringer (FDI), som andel av BNP, var i 2023 nesten tre ganger høyere enn EU-gjennomsnittet. I tillegg er beholdning av direkteinvesteringer holdt gjennom spesialforetak langt høyere i Ungarn sammenlignet med EU-snitt (65 prosent, sammenlignet med 25 prosent i EU). Dette indikerer at en stor andel av FDI i Ungarn er finansielle plasseringer via holdingselskaper og ikke investeringer som fører med seg realøkonomisk aktivitet. Slike plasseringer handler ofte om at aktører utnytter at land kan ha regelverk, skattesystem og andre rammebetingelser som gjør det gunstig å plassere penger i landet for å inngå skatt, oversyn og andre kostnader.

Selv om altså beholdningen av FDI er stor i Ungarn, er det ikke dermed gitt at dette gir økt verdiskaping og skaper jobber i landet. EU-kommisjonen framhever at nyere innstramninger i det ungarske skattesystemet har bidratt til å begrense bruken av landet som gjennomstrømningsland i aggressive skatteplanleggingsstrukturer.

Landet har i nyere tid hatt et solid handelsoverskudd på varer (4,9 milliarder dollar i 2023) og tjenester (10 mrd. dollar i 223).

Bilindustrien er den klart viktigste varekategorien for handelen:

• Eksport: biler og kjøretøydeler, elektriske batterier, medikamenter, motorer og computere
• Import: kjøretøydeler, petroleumsgass, biler, kretskort, medikamenter og kommunikasjonsutstyr

Tyskland er helt dominerende både på eksport- og importsiden, med handel for rundt seks ganger større verdi enn for nest viktigste land.

• Eksport: Tyskland, Italia, Romania, USA og Slovakia
• Import: Tyskland, Kina, Østerrike, Polen og Sør-Korea

Norge og Ungarn

Handelen mellom Ungarn og Norge har hatt en sterk utvikling målt i prosent. I absolutte tall gjelder dette særlig Norges import. Eksporten til Ungarn har også vokst kraftig prosentvis, men er relativt liten målt i kroner – kun en brøkdel av det Norge handler med Polen. I 2020 importerte Norge varer og tjenester fra Ungarn for en totalverdi på 4,5 milliarder kroner. Dette var en dobling siden 2004, da den årlige totalverdien var på 2,1 milliarder kroner. Fra 2023 til 2024 gjorde totalverdien på importvarer fra Ungarn til Norge et kraftig byks – fra 5,7 milliarder til 10,3 milliarder kroner.

Eksporten til Ungarn fra Norge har vokst fra 274 millioner kroner i 2004 til 3,8 milliarder kroner i 2024, med en første topp på 1,1 milliarder i 2018. Verdien gikk ned igjen frem til 2022, da den var på 1,3 milliarder kroner, for så mer enn doble seg i 2023 til en verdi på 3 milliarder kroner.

EØS-midler

For perioden 2021–2028 skal Norge sammen med Island og Liechtenstein bidra med 3,268 milliarder euro til 15 av EUs mindre velstående medlemsland. Det norske bidraget utgjør om lag 97 prosent. Ungarn får et bidrag på 254,1 millioner euro.

Pengene skal gå til grønn omstilling, demokrati, rettsstatsprinsipper og menneskerettigheter, sosial inkludering og samfunnsmessig robusthet.

I forrige periode, i 2022, stanset Norge utbetalinger av EØS-midler til Ungarn som følge av uenighet om hvordan støtten til sivilsamfunnet skulle forvaltes.

Ungarn er tydelig mer industribasert enn EU samlet. I 2023 utgjør industri rundt 23,3 prosent av verdiskapingen, som er over EU-snittet (20,2 prosent). Offentlig-finansierte tjenester står for 15,9 prosent, godt under EU-snittet (18,3 prosent). Eiendomsvirksomhet har fått økt betydning og utgjør 11,4 prosent av verdiskapingen, over EU-snittet (10,7 prosent).

Industri er forstått som samlet verdiskaping i utvinning, industri samt energi- og vannforsyning.

Offentlig-finansierte tjenester er forstått som offentlig administrasjon, utdanning og helse- og omsorgstjenester.

(Kilde: Eurostat)

Ved inngangen til 2020 var rundt 4 509 000 bosatte (20–64 år) i jobb i Ungarn, noe som tilsvarer en sysselsettingsandel på 81 prosent.  I 2025 var sysselsettingsandelen steget til 85 prosent.

Arbeidsmarkedet preges av mangel på riktig kompetanse, særlig innen grønn omstilling og høyteknologi. Det vil si at det er behov for opplæring og oppkvalifisering. Utdanningskvaliteten er under EU gjennomsnittet, med lave ferdighetsnivåer blant unge.

EU-kommisjonen fastslår i sin 2024-vurdering at sosialt utsatte grupper, som romfolk, personer med funksjonsnedsettelser og lavt utdannede, møter barrierer når det gjelder tilgang til utdanning, arbeidsmarkedet og sosial mobilitet generelt. Den begrensede kapasiteten i velferdssystemet og tilgang på tjenester utgjør også en risiko for Ungarns bærekraftige og inkluderende vekst.

Inntektsulikhetene har stagnert de siste årene. Imidlertid har formuesulikhetene økt og er blant de høyeste i EU-sammenheng (1 prosent av befolkningen hadde 33 prosent av den totale formuen i 2023). EU-kommisjonen anbefaler at sosiale støtteordninger og boligstøtte bør målrettes mot lavinntektsgrupper, samtidig som arbeidsmarkeds- og utdanningstiltak økes for å heve produktivitet og inkludering.

Arbeidsledighet

Som nevnt har landet oppnådd en høy sysselsettingsgrad, og dertil lav arbeidsledighet, det siste tiåret. Fra en topp på 10,7 prosent i 2011 (15–74 år) var ledigheten helt nede i 3,3 prosent i 2019. I årene etter har den økt svakt og var på 4,5 prosent i 2024.

EU-kommisjonen anslår at ledigheten vil være relativt konstant de neste årene, med 4,4 og 4,3 prosent for henholdsvis 2026 og 2027. Andelen langtidsledige (blant de ledige) har krympet kraftig i 2020, ned til 26,4 prosent, etter å ha ligget på mellom 40 og 50 prosent i tiåret før. Etter en økning i 2021 og 2022 har den holdt seg stabil de siste tre årene, omtrent 34,5 prosent i perioden 2022 til 2024.

Ledigheten blant såkalte NEET – unge som står utenfor arbeid, utdanning og opplæring – har vært stabil de siste årene. Den ligger i 2024 i nedre halvdel i EU-sammenheng og omfatter 10,9 prosent av unge mellom 15 og 29 år.

Lønn og lønnsutvikling

Lønningene har økt særlig mye etter 2017 – det anslås en lønnsvekst på mer enn 10 prosent hvert år frem til og med 2020. I 2023 var den gjennomsnittlige månedlige bruttoinntekten 1561 euro. Den hadde økt til 2029 euro i 2025. Til tross for at inntektene er lave i EU-sammenheng, har Ungarn hatt en kraftig økning i gjennomsnittsinntekt de siste årene.

Ungarn har blant EUs laveste minstelønninger – kun Bulgaria har lavere satser. Den lovpålagte minstelønna er mer enn doblet mellom 2004 og 2021. Den har også økt i løpet av de siste årene, fra 442 euro per måned i 2021 til 727 euro i 2025.

Ungarn har et todelt system – en generell minstelønn og en minstelønn for arbeidstakere med en viss utdanning og/eller (spesial)kompetanse. I november 2024 inngikk partene i arbeidslivet en treårig minstelønnsavtale. Ifølge denne avtalen vil minstelønna øke med 9 prosent i 2025, 13 prosent i 2026 og 14 prosent i 2027.

De siste årene har det vært en stor endring i det ungarske arbeidsmarkedet som følge av migrasjon. Mellom 2019 og 2024 gikk antallet arbeidsmigranter fra EU-land gradvis ned, mens antallet arbeidstakere fra tredjeland (land utenfor EU og EØS) steg med 92 prosent i den perioden.

I 2024 utgjør arbeidstakere fra Asia (bredt definert, inkludert bl.a. Tyrkia og Russland) over 54 prosent av tredjelandsborgerne i landet. Totalt utgjør utenlandske arbeidstakere kun 2,1 prosent av alle ansatte i Ungarn, og de er i stor grad konsentrert i produksjon og handel. I 2024 var den største gruppen arbeidsmigranter ukrainere.

Fidesz-regjeringen er negativ til migrasjon generelt. En betydelig endring i reguleringen av arbeidsmigrasjon fant sted i 2017, da ukrainere og serbere gjennom en forenklet prosedyre fikk adgang til å arbeide i enkelte yrker der det var mangel på arbeidskraft. I 2022 ble det gjort en endring som tillot ansettelse uten krav om arbeidstillatelse av statsborgere fra 15 ikke-EU-land i yrker der det var mangel på arbeidskraft.

Imidlertid strammet den såkalte «nye gjestearbeiderloven» inn situasjonen for utenomeuropeiske arbeidere ytterligere, særlig fra et innvandringsperspektiv. Loven begrenset oppholdets varighet, omdefinerte kategoriene for opphold og gjorde familiegjenforening og sosial integrering i vertslandet nærmest umulig for de fleste migranter. I tillegg innførte den strengere vilkår for arbeid og opphold.

Den årlige utvandringen fra Ungarn femdoblet seg fra nær 10 000 i 2009 til nær 50 000 i 2019. Økningen fortsatte drastisk året etter, til 67 400 personer, antallet forble på omtrent samme nivå i 2022 og økte ytterligere i 2023 da 71 400 personer emigrerte. Totalt oppholdt 320 000 ungarske statsborgere seg vanligvis permanent i et annet EU-land (15–64 år) i 2024, noe som er midt på treet i absolutte tall i EU-sammenheng.

Totalt var 250 000 personer uten ungarsk statsborgerskap registrert i landet i 2024. Dette er tiende færrest i EU og svært lavt om man tar hensyn til befolkningsstørrelsen.
Få ungarske statsborgere (20–66 år) arbeider i Norge. Antallet har like fullt vokst jevnt og trutt, fra 539 bosatte personer i 2004, da landet ble del av EU, til 2760 personer i 2024. Majoriteten (1312 personer i 2020) har vært bosatt i sju år eller mer.

Etter kommunismens fall ble det opprettet trepartssamarbeid i Ungarn for å sikre støtte i omstillingsfasen. Trepartssamarbeidet tok etter hvert for seg andre oppgaver og fikk betydelig innflytelse. Det viktigste trepartsorganet (OÉT) fastsatte blant annet den nasjonale minstelønna og ga (ikke-bindende) forslag til nivået på lønnsøkninger i de lokale tariffoppgjørene. I 2011 ble OÉT erstattet med et nytt samarbeidsorgan, NGTT (Nemzeti Gazdasági és Társadalmi Tanács, Det nasjonale økonomiske og sosiale råd). Representativitet for partene i arbeidslivet på nasjonalt nivå er ikke eksplisitt innarbeidet i ungarsk lovgivning. Likevel fastsetter loven detaljerte kriterier for partenes deltakelse i NGTT. NGTT kan imidlertid ikke betraktes som et organ for sosial dialog, ifølge Eurofound, men snarere et symbolsk rådgivende sivilt dialogorgan uten forhandlingsfunksjon.

Departementet for nasjonal økonomi utarbeider lovforslag knyttet til arbeidslivet som omfatter arbeidslovgivning og det rettslige rammeverket for samarbeid mellom arbeidslivets parter. Det representerer regjeringen i nasjonalt partsamarbeid. I tillegg har finansministeren rett til å fatte vedtak om forlengelse av tariffavtaler til næringssektorer når sektorspesifikke dialogkomiteer ber om det.

Fragmenterte organisasjonsforhold kjennetegner både arbeidstaker- og arbeidsgiversiden.

Arbeidstakersiden

Ungarn har en svært lav andel fagorganiserte, og denne har fortsatt å falle også i senere tid. Ferskere tall peker på en organisasjonsgrad på 7,4 prosent blant sysselsatte (2020), ned kanskje 2 prosentpoeng siden 2015 og mer enn halvert siden årtusenskiftet. Fidesz- styret til Victor Orbán gjorde endringer i lovverket i 2010, noe som gjør det vanskeligere å streike. Dette er ett av mange tiltak regjeringen har innført for å svekke fagforeningene ytterligere.

Ved opprettelsen av NGTT i 2011 mistet flere arbeidstakerorganisasjoner plassen som deltakere i trepartsforhandlingene. Dette ble et insentiv til sammenslåing av organisasjoner. Følgende organisasjoner er medlemmer i den europeiske arbeidstakersamorganisasjonen ETUC (medlemstallene er hentet fra Eurofound og skal gjelde yrkesaktive medlemmer i 2020):

• MASZSZ (Hungarian Trade Union Confederation; Magyar Szakszervezeti Szövetség): 104 000 yrkesaktive medlemmer
• LIGA (Democratic League of Independent Trade Unions (Független Szakszervezetek Demokratikus Ligája): 100 200 medlemmer
• MOSz (National Federation of Workers' Councils; Munkástanácsok Országos Szövetsége): anslagsvis 50 000 medlemmer – også ikke-aktive
• SZEF Forum for the Co-operation of Trade Unions; Szakszervezetek Egyuttmukodesi Foruma): 41 000 medlemmer
• ÉSZT (Confederation of Unions of Professionals: Értelmiségi Szakszervezeti Tömörülés): (anslagsvis) 38 500 medlemmer

MASZSZ ble opprettet i 2013 via en sammenslåing av fagforeningene ASZSZ og MSZOSZ. SZEF, som opprinnelig også skulle bli del av sammenslåingen, endte med å forbli selvstendig. Det har vært store politiske skiller mellom fagforeningene. LIGA har eksempelvis stått FIDESZ-partiet nært, mens andre har klaget på å ha blitt frosset ut grunnet politiske skillelinjer. Strategiske valg om samarbeid og konkurranse mellom organisasjonene har like fullt vært skiftende.

Arbeidsgiverne

Blant arbeidsgiverne er organisasjonsgraden høy. Tall fra Eurofound i 2020 anslår en organiseringsgrad blant arbeidsgiverne på over 49 prosent. Arbeidsgiverorganisasjonene er imidlertid i stor grad bransjeorganisasjoner (faglig samarbeid og politisk lobbyering) og har ikke mandat til å gjennomføre tarifforhandlinger på vegne av sine medlemsvirksomheter (tariffavtalene dekker i hovedsak hver enkelt bedrift).

Organisasjoner med 2020-medlemstall samlet inn av Eurofound:

• MGYOSZ (Confederation of Hungarian Employers and Industrialists; Munkaadók és Gyáriparosok Országos Szövetsége): 152 medlemmer, hovedsakelig store multinasjonale bedrifter/konsern
• ÁFEOSZ (Hungarian Federation of Consumer Co-operative Societies and Trade Associations; Általános Fogyasztási Szövetkezetek és Kereskedelmi Társaságok Országos Szövetsége): 1200 medlemmer, hovedsakelig innen detaljhandel og engros
• VOSZ (National Association of Entrepreneurs and Employers: Vállalkozók és Munkáltatók Országos Szövetsége): 58 000 medlemmer, noen store bedrifter, men hovedsakelig små og mellomstore bedrifter som direktemedlemmer
• KISOSZ (National Federation of Traders and Caterers: Kereskedők és Vendéglátók Országos Érdekképviseleti Szövetsége): 40 000 medlemmer, selvstendig næringsdrivende og familiegründere – medlemmene er mikrobedrifter og små og mellomstore bedrifter

Øvrige organisasjoner: OKISZ, IPOSZ, MOSZ og STRATOSZ.

Kollektive forhandlinger

Forhandlinger foregår i all hovedsak på lokalt nivå – i bedrifter og virksomheter, ikke for hele bransjer eller sektorer. At forhandlingene i stor grad skjer lokalt, bidrar til at allmenngjøring av tariffavtaler (at ikke-organiserte kreves dekket av tariffavtaler i en hel bransje) er lite utbredt, selv om virkemiddelet eksisterer.

OECD anslår en tariffavtaledekning på 20,4 prosent av arbeidstakerne i 2022.