Tsjekkia er en innlandsstat og grenser til Tyskland i vest og nordvest, Polen i nordøst, Slovakia i sørøst og Østerrike i sør, med en utstrekning på rundt 80 000 kvadratkilometer.

Tsjekkia er relativt flatt og lavtliggende. Slettelandskap dominerer, men med fjellområder i de ytre delene.

Hovedstaden Praha er plassert i den nordvestlige delen av landet og har rundt 1,4 millioner innbyggere. Andre byer er Brno med 420 000 innbyggere, Ostrava med 280 000 innbyggere og Plzeň med 188 000 innbyggere.

Lander er delt i 14 regioner/fylker (kraj/kraje) med egne folkevalgte organer. Det gamle systemet med 76 distrikter (okres, okresy) er formelt avviklet, men fortsetter å ha visse praktiske og geografiske funksjoner.

Nederst i det administrative og demokratiske systemet finner vi mer enn 6200 kommuner (obec/obce). Over halvparten har færre enn 500 innbyggere.

Tsjekkia er organisert som en enhetsstat og parlamentarisk republikk. Den utøvende makten ligger reelt hos regjeringen som er ansvarlig overfor parlamentet. Siden 2013 velges presidenten i allmenne valg. Presidenten representerer staten utenlands og er formelt militær øverstkommanderende. Det politiske liv har vært rimelig stabilt siden tidlig på 1990-tallet. Sentrale politiske partier er det liberalkonservative ODS, sosialdemokratene (CSSD), kommunistpartiet (KSCM), kristeligdemokratene (KDU-CSL) og høyrepartiet TOP 09.

I oktober 2025 vant det populistiske partiet ANO (tsjekkisk for «ja») og den tidligere statsministeren og milliardæren Andrej Babiš parlamentsvalget. Babiš satt som statsminister fra 2017 til 2021, men tapte det forrige valget da det liberalkonservative partiet til Petr Fiala vant. ANO sitter i gruppen «Patriots for Europe» i Europaparlamentet, som Babiš grunnla sammen med Ungarns Viktor Orbán og Østerrikes Herbert Kickl i 2024.

Babiš er omstridt på grunn av anklager om interessekonflikter, skatteunndragelse, korrupsjon, påvirkning av media og sin fortid i hemmelige tjenester i det kommunistiske Tsjekkoslovakia. Som andre populistiske ledere har han lenge agitert mot migranter og, i nyere tid, mot ukrainske flyktninger.

EU-kommisjonen påpeker en rekke svakheter ved Tjekkias offentlige administrasjon i sin vurdering fra 2024. Dette inkluderer utfordringer med å tiltrekke og holde på kompetent arbeidskraft, kunnskapsbasert politikkutforming, strategisk styring og offentlige anskaffelser. Disse svakhetene gjør det vanskelig å reagere på økonomiske utfordringer, reduserer kvaliteten på tjenester og hemmer effektivitet.

Tsjekkia har tradisjonelt ligget langt fremme økonomisk og teknologisk i Europa. Tsjekkoslovakia «arvet» mesteparten av industrien i Østerrike-Ungarn da denne konstellasjonen gikk i oppløsning etter 1. verdenskrig. Frem til 2. verdenskrig var Tsjekkoslovakia blant de mest utviklede industrilandene i verden.

Økonomien som sådan led imidlertid under kommunisttiden. Etter Berlin-murens fall fikk landet et markedsøkonomisk system. Til tross for problemer i omstillingsfasen opplevde Tsjekkia god økonomisk vekst på 90-tallet. Økonomien vokste særlig sterkt de første årene etter at landet ble medlem av EU.

BNP per innbygger – justert for lokal kjøpekraft – lå i 2024 på 90,6 prosent av EU-gjennomsnittet.

I sin rapport fra 2024 fastslår EU-kommisjonen at Tsjekkias økonomi lenge har vært preget av en sterk industri, men møter nå en rekke utfordringer som truer fremtidig vekst. Med en arbeidsledighet på bare 2,6 prosent i 2023, sammenlignet med et EU-gjennomsnitt på 6,1 prosent, er landet i en situasjon med alvorlig arbeidskraftmangel. Mange bedrifter oppfatter dette som en av de største barrierene for investeringer og økonomisk vekst. Spørsmål om arbeidsmarkedet og utdanning står derfor sentralt i den økonomiske debatten.

Det er også ujevnhet i skattesystemet, der skatteinntektene er relativt lave i forhold til BNP, delvis på grunn av betydelige kutt i inntektsskatter i 2021. Tsjekkia har økt sine skatteinntekter fra arbeid over tid, men skatteinntektene fra miljøskatter er fortsatt under EU-gjennomsnittet.

Inflasjon

Tsjekkias inflasjon (Harmonised index of consumer prices HICP) var lav etter finanskrisa, men steg til 3,5 prosent i 2012, før den gikk ned nær mot null i 2015. Siden 2017 har den holdt seg over 2 prosent, med en ny topp på 3,3 prosent i koronaåret 2020.

I 2022 gikk inflasjonen kraftig opp fra 3,3 til 14,8 prosent. I 2023 lå den videre høyt på 12 prosent (EU-gjennomsnittet var 6,4 prosent). I 2024 har den gått kraftig ned igjen til 2,7 prosent som er nesten jevnt med EU-gjennomsnittet på 2,6 prosent.

EU-kommisjonen anslår i oktober 2025 en inflasjonsrate på 2,2 prosent i 2025 og 2,0 prosent i 2026.

Finanskrisa

Finanskrisa førte til resesjon i 2009, og realverdien av BNP sank med 4,7 prosent. Tsjekkia var likevel ikke blant de landene som ble hardest rammet av finanskrisa, og økonomien stabiliserte seg fort. I 2010 og 2011 var veksten på om lag 2 prosent. Det ble igjen problemer i slutten av 2011, og BNP falt med 0,8 prosent i 2012 og gikk i null i 2013. Siden skjøt veksten fart, med årlig vekst på mellom 2,3 og 5,2 prosent (2017).

Veksten var hovedsakelig drevet av sterk innenlandsk og utenlandsk etterspørsel, i tillegg til investeringer i privat sektor.

Som årsrapporten om Foreign Direct Investment (FDI) fra 2023 fra sentralbanken i Tsjekkia viser, nådde beholdningen av utenlandske investeringer 4971,2 milliarder CZK (omtrent 222,2 milliarder USD) i 2023. Den største andelen kom fra nederlandske investorer, som bidro med 16,2 prosent, etterfulgt av Luxembourg (15,2 prosent og Tyskland (13,8 prosent). Nesten 93,7 prosent av investeringene var fra andre europeiske land, noe som viser den sterke økonomiske forbindelsen Tsjekkia har med de øvrige EU-landene.

Investorer ser på Tsjekkia som et attraktivt marked, spesielt innenfor finans og produksjon. Den største andelen av utenlandske investeringer er innen finans- og forsikringsaktiviteter, som utgjorde 27,9 prosent av totalen, etterfulgt av industrien med 26,3 prosent og eiendomsaktiviteter med 11,9 prosent i 2023. Utenlandske investorer viser også økt interesse for den tsjekkiske byggebransjen.

Tsjekkiske investeringer i andre land svinger, og beholdningen er betydelig mindre enn beholdningen av utenlandske investeringer i Tsjekkia.

Tsjekkia eksporterte i 2024 varer og tjenester for totalt 220 millioner euro. Landet står dermed for den 13. største nasjonale eksportverdien i EU27, like bak Danmark og Østerrike. Verdien har klatret relativt jevnt og trutt.

EU-området er det klart dominerende eksportmarkedet, og i tillegg en eksport til USA, Russland og Kina på mellom 1,4 og 2,3 prosent.

Landets viktigste handelspartnere (varer, 2023) er:

• Eksport: Tyskland, Slovakia, Polen og Frankrike og Storbritannia
• Import: Tyskland, Kina, Polen og Slovakia og Italia

Viktigste varer inn og ut av landet, i verdi:

• Eksport: biler, deler til biler og andre kjøretøy, datamaskiner og IKT-utstyr og datamaskiner
• Import: IKT-utstyr og maskiner/maskindeler, deler til biler og andre kjøretøy, biler, datamaskiner og elektriske batterier

Norge og Tsjekkia 

Verdiene for Norges import har økt med nær firegangen siden 2004. I 2020 importerte vi varer for 9 milliarder kroner fra Tsjekkia, og i 2024 hadde verdien økt til 15,5 milliarder kroner. I 2024 eksporterte Norge varer for 3,6 milliarder kroner til Tsjekkia.

EØS-midlene

For perioden 2021–2028 skal Norge sammen med Island og Liechtenstein bidra med 3,268 milliarder euro til 15 av EUs mindre velstående medlemsland.

Det norske bidraget utgjør om lag 97 prosent av bidraget. Gjennom EØS-midlene bidrar Norge til sosial og økonomisk utjevning og samarbeid i Europa.

Prioriterte områder er: grønn omstilling, demokrati, rettsstatsprinsipper og menneskerettigheter og sosial inkludering og samfunnsmessig robusthet. Tsjekkia vil motta 225,2 millioner euro.

Tsjekkia har en klart mer industribasert økonomi enn EU samlet. I 2023 utgjør industri rundt 27 prosent av samlet brutto verdiskaping, betydelig over EU-snittet (202 prosent), selv om andelen har falt noe siden slutten av 2010-tallet. Offentlig-finansierte står for rundt 15,6 prosent av verdiskapingen (EU-snitt 18,3 prosent). En viktig utvikling er veksten i kunnskapsintensive markedsrettede tjenester, særlig informasjons- og kommunikasjonstjenester, men eiendomsvirksomhet (12,1 prosent, EU-snitt 10,7 prosent) er den største næringen etter industri og offentlig-finansierte næringer.

Industri er forstått som samlet verdiskaping i utvinning, industri samt energi- og vannforsyning.

Offentlig-finansierte tjenester er forstått som offentlig administrasjon, utdanning og helse- og omsorgstjenester.

(Kilde: Eurostat)

Tsjekkia har de siste årene vært helt i EU-teten når det gjelder andelen sysselsatte i yrkesaktiv alder. I andre kvartal av 2025 var sysselsettingsandelen på 83 prosent. Kun Malta og Nederland hadde en høyere sysselsetting, og Tsjekkia ligger langt over EU-gjennomsnittet på 76,2 prosent. Det finnes kjønnsforskjeller i sysselsettingen, men den er relativt lik andre EU-land. Tsjekkiske menn hadde i andre kvartal 2025 EUs nest høyeste sysselsettingsandel: 88,5 prosent (kun Maltas var høyere med 89,3 prosent) – mens den blant kvinner var 77,5 prosent – over EU-snittet på 71,3 prosent.

Det tsjekkiske arbeidsmarkedet opplever betydelige utfordringer, spesielt knyttet til arbeidskraftmangel og særlig høykompetent arbeidskraft. I 2023 var det et overskudd av ledige stillinger på 3,4 prosent.

Tsjekkia står ifølge EU-kommisjonens vurdering overfor alvorlige utfordringer når det gjelder avkarbonisering og omstilling til renere teknologier. Landet må blant annet fase ut fossile ressurser. Tsjekkia har et komplekst arbeidsmarked hvor både ledig kapasitet og behovet for oppkvalifisering må tas tak i for å oppnå bærekraftig utvikling.

Arbeidsledighet

Arbeidsledigheten i Tsjekkia har i en årrekke vært EUs laveste, ned mot 2,0 prosent i 2019. I løpet av koronapandemien steg den imidlertid til 3,5 prosent (første kvartal 2021, sesongjustert). Dette var likevel fremdeles lavest i EU. I andre kvartal av 2025 var arbeidsledigheten i Tsjekkia fortsatt EUs laveste med 2,8 prosent.

Når det gjelder ungdomsledigheten, ligger Tsjekkia ikke like langt fremme. Såkalte NEET – ungdom mellom 15 og 29 år som hverken er i arbeid, utdanning eller opplæring – utgjorde 8,6 prosent i 2025. Dette er bedre enn EU-snittet på 11,1 prosent, men dårligere enn en rekke andre EU-land, der Nederland ligger lavest med 4,9 prosent.

EU-kommisjonens 2024-rapport påpeker store regionale forskjeller og en høyere arbeidsledighet blant personer med nedsatt funksjonsevne. Det er også nevnt at kvinner med små barn har lav yrkesdeltakelse, særlig på grunn av mangel på barnehageplasser.

Lønn og lønnsutvikling

I første kvartal av 2024 var den gjennomsnittlige brutto månedslønna i Tsjekkia 44 000 koruna (som tilsvarer 1800 euro). Det var en økning på 7,0 prosent sammenlignet med samme periode året før. Medianlønna var på 37 000 koruna (som tilsvarer 1520 euro). Lønnsveksten mellom første kvartal i 2023 og første kvartal i 2024 varierte mellom forskjellige næringer – den største veksten var i helsesektoren (11,1 prosent), og lavest i utdanning (1,9 prosent).

1. januar 2025 økte den nasjonale månedlige minstelønna i Tsjekkia med 1900 koruna til 20 800 koruna (tilsvarer 855 euro), per måned, noe som er en økning på 10,05 prosent. Tsjekkias minstelønn per måned den sjette laveste blant EU-landene som har en lovpålagt minstelønnsordning.

Antallet personer fra andre land som bor og jobber i Tsjekkia, var i 2025 på 982 500 personer, som er en kraftig økning fra 538 200 personer i 2022. Dette er det høyeste antallet blant de tidligere «østblokklandene» og nesten på nivå med andre rikere (vesteuropeiske) land som har vært et yndet mål for arbeidsmigranter.

Tsjekkia var et av de få østeuropeiske landene som registrerte en positiv netto arbeidsinnvandring etter finanskrisa. Dette skyldes altså at mange kom, men også at få dro. I kjølvannet av finanskrisa hadde Tsjekkia en utvandring på ned mot 25 000 personer per år. Dette steg til et relativt høyt antall på 53 600 personer i 2023.

Sett i forhold til befolkningens størrelse har med andre ord Tsjekkia blant EUs laveste antall personer i arbeidsfør alder som hovedsakelig oppholder seg i et annet EU-land. Tallet har riktig nok steget jevnt og trutt og nådde 100 000 personer i 2024. Dette er på nivå med Latvia, et land med mindre enn en femtedel av Tsjekkias befolkning.

Landet har vært aktive i å forsøke å stoppe høyt utdannede, særlig forskere, fra å flytte fra landet. Dette har de gjort ved for eksempel å gjøre det lettere å returnere og ved å betale internasjonalt konkurransedyktige lønninger.

Tsjekkias geografiske plassering og begrensede størrelse gjør det samtidig enkelt å forflytte seg til og fra nabolandene.
Utvandringen til Norge er svært liten. Den har økt siden 2004, til et nivå på rundt 1600 personer i 2024. Nesten to tredjedeler var i 2024 langtidsbosatte, med minst sju års bosetning i Norge. Det var omtrent like mange kvinner som menn.

Det nasjonale trepartsorganet Rådet for økonomiske og sosiale avtaler (RHSD) ble opprettet for å fremme sosial konsensus, men har vært svekket under politiske endringer. Den tsjekkiske minstelønna fremforhandles årlig i et trepartsforum, mellom myndighetene og organisasjoner i arbeidslivet.

Arbeidstakersiden

Antallet fagorganiserte i Tsjekkia har vist en nedgang over flere år. Ifølge de siste tallene fra OECD i 2023 var organisasjonsgraden på 9,4 prosent. Til sammenligning var organisasjonsgraden 45 prosent i 1995.

Som i andre tidligere kommunistiske land har fagforeningene en vanskelig oppgave siden fagforeninger ofte ses på som et kommunistisk etterslep. Få medlemmer og mangel på ressurser manifesterer seg i svake profesjonelle strukturer, noe som igjen negativt påvirker fagforeningenes handlekraft og handlingsrom.

En skikkelse som imidlertid har oppnådd en viss suksess, er den nåværende lederen av den største hovedorganisasjonen, ČMKOS, Josef Středula. Han har siden 2019 også vært nestleder i den europeiske faglige sammenslutningen ETUC. I løpet av sin ti år lange periode har han gitt ČMKOS et moderne og profesjonelt preg, gjort stemmen til fagforeningene mer samfunnsmessig relevant og etter hvert bremset medlemsnedgangen. Under hans ledelse har den landsdekkende kampanjen «Slutt på billig arbeid» blitt organisert siden 2015, med store demonstrasjoner i anledning de årlige tariff-forhandlingene.

Fagforeningene drar også nytte av statlige programmer for å fremme sosial dialog og søker regelmessig midler fra EU-fondene.

De to dominerende arbeidstakerorganisasjonene:

• Den bøhmisk-mähriske konføderasjonen av fagforeninger (Českomoravská konfederace odborových svazů, ČMKOS) er dominerende på arbeidstakersiden. ČMKOS er en sammenslutning av rundt 30 bransjeforbund og teller nesten 280 000 medlemmer. Metallarbeiderne er den største enkeltgruppen. Det er en partipolitisk uavhengig organisasjon.
• Sammenslutningen av uavhengige fagforeninger (Asociace samostatných odborů, ASO ČR) er en annen viktig sammenslutning, med omtrent 78 000 medlemmer i 2017. Den ble opprinnelig startet ved at jordbruksarbeidere og matvareprodusenter brøt ut fra ČMKOS, men har senere fått flere medlemsgrupper.

ČMKOS er medlem av den Europeiske faglige samorganisasjonen (ETUC). I tillegg finnes flere mindre uavhengige fagforeninger, blant annet innen transport, media og politi.

Arbeidsgiverne

De to største arbeidsgiverorganisasjonene:

• Industriforbundet i den tsjekkiske republikk (Svaz průmyslu a dopravy České Republiky, SP ČR). Sammenslutning av 32 organisasjoner og 150 direktemedlemmer, totalt 11 000 medlemsvirksomheter, ifølge deres egne nettsider.
• Arbeidsgiver- og entreprenørforbundet (Konfederace zaměstnavatelských a podnikatelských svazů České republiky, KZPS ČR). Sammenslutning av 8 organisasjoner og 22 000 medlemsvirksomheter innen et bredt spekter av bransjer, ifølge deres nettsider.

Begge organisasjonene deltar i trepartssamarbeid på nasjonalt nivå. 67,8 prosent av alle ansatte var ansatt i virksomheter som var medlem i en arbeidsgiverorganisasjon i 2023.

Kollektive forhandlinger

Tariffavtaler eksisterer både på virksomhets- og bransjenivå, hvor avtaler på virksomhetsnivå er mest vanlig. Det finnes ingen kollektive forhandlinger på nasjonalt nivå, og bransjeavtaler kan allmenngjøres under visse betingelser. I 2017 ble 4 av 22 bransjeavtaler allmenngjort.

I OECDs knappe oversikt over kollektive forhandlinger skrives det at lønnsforhandlinger foregår individuelt i de forskjellige sektorene og på bedriftsnivå, uten koordinering. Bedriftsavtalene spesifiserer eller avviker fra sektoravtalenes retningslinjer eller mål.

43,2 prosent av de ansatte var omfattet av en tariffavtale i 2024 ifølge OECD.