EL & IT: Innsatsen mot a-krim må styrkes
Den økte innsatsen for å bekjempe arbeidslivskriminalitet begynner å virke.Det viser den felles årsrapporten fra Arbeidstilsynet, NAV, Politiet og Skatteetaten. Men a-krim er fortsatt omfattende og de kriminelle aktørene finner nye metoder for å omgå eller utnytte regelverket, og EL og IT Forbundet ber regjeringen styrke innsatsen på feltet.
A-krim årsrapport for 2018
Det tverretatlige a-krimsamarbeidet mellom Arbeidstilsynet, NAV, politiet og Skatteetaten er forankret i regjeringens strategi mot arbeidslivskriminalitet. Nå foreligger deres felles
for 2018. Rapporten bygger i hovedsak på årsrapporter fra de syv a-krimsentrene.
Moss – en foregangskommune mot sosial dumping
– Formannskapets vilje til å innføre tiltak mot sosial dumping, som Oslomodellen, virker puslete. Formannskapet vil «prøve ut - for utvalgte prosjekter» byggebransjens egne seriøsitetskrav. Moss kommune bør selvsagt fastsette at disse seriøsitetskravene skal gjelde for alle bygge- og anleggskontrakter som kommunen inngår, skriver Eirik Tveiten.
Statsbygg oppfordrer aktører til å varsle om mulige kritikkverdige forhold
– Varslere kan bidra til at vi unngår ulykker på byggeplassen, sosial dumping, kriminelle handlinger eller andre uønskede hendelser. Vi oppfordrer derfor både egne ansatte og innleid personell om å varsle om kritikkverdige forhold hos oss, sier adm. dir Harald Vaagaasar Nikolaisen i Statsbygg.
– Uten en sterk fagbevegelse er kampen mot sosial dumping og akrim tapt
– Høyre heller bør være opptatt av det organiserte arbeidslivet, sier Rødt-leder Bjørnar Moxnes i en kommentar til at Høyres landsmøte hadde kampvotering om man skal forsvare eller anerkjenne uorganiserte arbeidstakere.
Siden nyttår har Fair Play Bygg Oslo sendt 50 saker videre til A-krimsenteret
Mange blikkenslagerbedrifter bryter HMS-reglene med dårlig sikring, sier Lars Mamen i Fair Play Bygg Oslo og omegn. Men hovedfokuset i jobben hans er saker som gjelder skattejuks, arbeidsforhold og utnytting av utenlandsk arbeidskraft. Siden nyttår har han sendt 50 saker videre til A-krimsenteret.
Debatt: – Unge sjøfolk kvier seg for å etablere seg med hjem og familie
– Vi må kunne gi unge som kan tenke seg et liv til sjøs, en framtid hvor man ikke trenger frykte utflagging og sosial dumping, skriver matros Håvard Andreas Lervik Hansen.
A-krimsentrene er i et evig kappløp med de kriminelle
Kriminelle aktører tilpasser seg myndighetenes kontrollmetoder, men det går også begge veier. – Det skal bli vanskeligere å være kriminell, sier Olav Norheim, A-krimsenteret i Oslo og Akershus’ nye leder. I 2017 avdekket de 14 kriminelle nettverk etter å ha kontrollert 286 virksomheter. Målet er å ta bakmennene, sikre utenlandske arbeidstakeres rettigheter og sikre at forbrukere og oppdragsgivere ikke bidrar til arbeidslivskriminalitet.
Riksadvokaten vil ha strengere straff for akrim
Kriminelle i arbeidslivet kan nå vente seg strengere straff. Regjeringa har vedtatt å utvide strafferammene – nå forlanger øverste påtalemyndighet at de kriminelle straffes hardere. Arbeidslivskriminalitet er blant de tre typer kriminalitet Riksadvokaten mener krever ekstra oppmerksomhet.
A-krimsenteret i Tønsberg har avdekket to kriminelle nettverk
Skatteunndragelse, svart arbeid, ulovlig arbeidsinnvandring og sosial dumping er forhold A-krimsenteret har avdekket hos firmaene som de mener systematisk bryter regelverket. Aktørene operer i flere bransjer og fylker parallelt, noe som har gjort det mer utfordrende å stoppe dem.
Taxiforbundet skeptisk til samferdselsministerens ønske om deregulering av drosjenæringen
I et debattinnlegg skriver lederen av Norges Taxiforbund Øystein Trevland, at de er svært kritiske til delings økonomi og at alle som vil kan få drosjeløyve uten kvalifikasjoner eller økonomiske garantier. «I praksis betyr dette et ja til løsarbeidersamfunnet og et arbeidsliv som systematiserer sosial dumping» avslutter Trevland
Vil gjøre det lettere å ta i bruk boikott og tidsavgrenset sympatistreik
EL og IT Forbundets leder Jan Olav Andersen, ønsker en endring i hovedavtalen som åpner opp for mer utstrakt bruk av sympatistreik og boikott. Han forteller om en bransje som har endret seg dramatisk de siste 20 årene særlig med tanke på arbeidsinnvandring og sosial dumping. Han ønsker seg også en betydelig forenkling av vilkårene for å allmenngjøre tariffavtaler.