– Justisdepartementet vil snart legge fram en lovendring og endringer i forskriftene, slik at det skal bli lettere å dele informasjon mellom etatene. Vi vil også snart legge fram et forslag til ny lov om å straffe lønnstyveri, sa statsminister Erna Solberg da regjeringen i går la fram statusrapporten om arbeidet mot arbeidslivskriminalitet.

Når arbeidsgiver skaffer bolig, henter arbeidskraft til Norge, utbetaler lønn kontant, isolerer kolleger eller tar kontroll over personlige dokumenter og penger, er det all grunn til å undersøke om det foregår menneskehandel, viser rapport fra Fafo.

Nå har departementene utgitt en statusrapport som gir oversikt over status per mai 2020 for gjennomføringen av totalt 31 tiltak i strategien mot arbeidslivskriminalitet.  Det var i 2015 at Regjeringen la fram en strategi mot arbeidslivskriminalitet. Strategien ble revidert i februar 2017 og på nytt i februar 2019. 

Arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget har behandlet regjeringens forslag om å gi Arbeidstilsynet, Petroleumstilsynet og Luftfartstilsynet myndighet til å føre tilsyn med reglene om innleie og gi pålegg og reaksjoner ved ulovlig innleie. I sin innstilling viser komiteen til Fafo-rapporten Håndheving av regler for midlertidige ansettelser og innleie, som viser at det er utfordringer knyttet til etterlevelsen av reglene.

Litauiske fagforeningsfolk dømmer lønnsforholdene blant hjemlandets sjåfører nord og ned. De er intervjuet i en tysk dokumentarfilm om østeuropeiske lastebilsjåførers lønns- og arbeidsforhold. Funnene i dokumentaren samsvarer med resultatene fra grenseundersøkelse Yrkestrafikkforbundet (YTF) gjennomførte i fjor.

Skriftlig spørsmål fra stortingsrepresentant Arild Grande (A) til justis- og beredskapsministeren:  – Hvorfor har ikke regjeringen fulgt opp sin egen strategi mot arbeidslivskriminalitet og erkjenner statsråden at kapasitetsproblemene i politiet, samt regjeringens manglende oppfølging av egen hovedstrategi mot arbeidslivskriminalitet får alvorlige konsekvenser for norsk arbeidsliv?

Gjennom fire år fikk vestlandsbedriften millioner i Skattefunn-støtte, til innovasjonsprosjekter med krabbe- og torskerester. Men prosjektlederen viste seg å motta arbeidsavklaringspenger, og alle de andre ansatte i selskapet besto av utenlandske sesongarbeidere som jobbet med mottak, pakking og forsendelse av sjømaten.

Skatteetaten har den siste uka gjennomført kontroller på byggeplasser en rekke steder i landet. Skatteetaten foretok ID-kontroll, sjekket HMS-kort og undersøkte om de ansatte har fått innberettet lønn. Opplysninger deles ved behov med NAV for å avdekke eventuelle brudd på permitteringsreglene. De har også deltatett i kontroll av andre bransjer.

Spesielt utanlandske arbeidstakarar kan verte ståande i skvis i behovet for inntekt, frykt for å miste jobben, lojalitet til arbeidsgivar, innførte koronabestemmelsar og bedrifta sine brot på lover og reglar, advarer politiet i en pressemelding. – Fyrste veka i mai har vi så langt skrive ut fem førelegg i to ulike saker, advarer politiet i Møre og Romsdal som trapper opp innsatsen mot useriøse bedrifter som utnytter utenlandske arbeidstakere.

Riksadvokaten fastslår nå at heisskadde Ramunas Gudas ble satt til å rive heisen i Bærums-bygget uten opplæring. – Endelig er Ramunas renvasket, sier Rune Larsen i Heismontørenes Fagforening. Han har i syv år kjempet for den unge mannens rettigheter. De politiet har siktet, slipper straffesak.

– Norsk politi har i dag ikke tilstrekkelig kapasitet til å håndtere den økonomiske kriminaliteten. Det til tross for at denne typen lovbrudd bare på området arbeidslivskriminalitet utgjør et tosifret milliardbeløp årlig, skriver Inger A. E. Coll,  høgskolelektor ved Politihøgskolen