Fafo Østforums landrapporter

Bulgaria

Република България

Kilde: Wikimedia Commons
Kilde: Colourbox.com

Bulgaria er det fattigste EU-landet, med de laveste kostnadene for arbeidskraft. Skattenivået er også lavt.

Historisk sett har landbruk og tungindustri dominert, men servicesektoren har i nyere tid vokst kraftig. Både landbruk og industri utgjør likevel fremdeles en relativt stor andel av sysselsettingen.

Økonomisk har landet vært i kraftig vekst siden årtusenskiftet, særlig etter EU-medlemskapet i 2007. Landet sliter likevel med å nå igjen forspranget til EU-gjennomsnittet, og har en krympende populasjon, særlig i enkelte regioner, og kraftig emigrasjon.

Den blandede utviklingen skyldes iallfall delvis at Bulgaria skårer dårligst i EU på en rekke økonomiske, sosiale og demokratiske indikatorer. Korrupsjon, mangel på et velfungerende rettsapparat, offentlig innsyn i statlige organisasjoner og pressefrihet har skapt bekymringer og krav om tiltak fra EUs øvre organer. Det har også vært sterke folkelige protester rettet mot den politiske utviklingen de siste årene.

Bulgaria, i likhet med Romania, fikk et «forsinket» EU-medlemskap, i 2007 framfor 2004 – selv om det ellers regnes som del av den samme EU-utvidelsen. Det lå ingen nasjonal folkeavstemming bak inntredenen.

Enkelte land valgte i tillegg å kreve at bulgarere i en overgangsperiode (opptil syv år) var unntatt retten til fri arbeidsmobilitet, og måtte ha oppholdstillatelse/arbeidstillatelse. Dette gjaldt også i Norge, hvor dette kravet gjaldt til 1. januar 2012.

Bulgaria har medlemskap i: Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (medstifter), Europarådet (1992), Verdens Handelsorganisasjon (1996), Nato (2004) og EU (2007), samt en egen Svartehavsorganisasjon (BSEC).

Landet er på flere ventelister: integrert medlemskap i eurosonen, schengenområdet og OECD er ennå ikke godkjent.

Mange bulgarere jobber i andre EU-land, men til Norge er det likevel få som reiser – rundt 4000 i 2020.

Kjappe tall


Velg tema

  • 1. Geografi, administrasjon og språk

    Bulgaria er et mellomstort EU-land (10. av 27) som former den sørøstlige grensen av unionen. Det grenser mot Romania i nord, Serbia og Nord-Makedonia i vest, og Hellas og Tyrkia i sør. Den østlige grensen er mot Svartehavet.

    Landet er fjellendt, med flere fjellkjeder og platåer. Det høyeste punktet er på nesten 3000 meter. Særlig Balkanfjellene definerer topografien ved å dele landet i to i vest-østlig retning.

     

    Politikk

    Bulgaria er en parlamentarisk republikk, bygd på en grunnlov fra 1991. Statsministeren og regjeringen, utgått av sammensetningen i parlamentet, har den utøvende makt. I april-2021-valget hadde seks partier/koalisjoner representanter i parlamentet, men landskapet er skiftende grunnet flere nyvalg.

    Presidenten velges direkte. Vedkommende er formelt statsoverhode og leder av de militære styrkene, administrerer nyvalg og har en begrenset (utsettende) vetomakt for parlamentariske vedtak.

    Bulgaria har tradisjon for en sterk sentralstyring, både politisk og administrativt.

    Landet har vært preget av politisk uro og ustabile regjeringer. Disse har ved flere anledninger blitt rokket av folkelige protestbevegelser. Sommeren 2020 opplevde eksempelvis landet omfattende demonstrasjoner mot styresmaktene, rettet blant annet mot korrupsjon og påstander om oligarkiske trekk i politikk og rettsvesen. Dette skapte en politisk krise som fulgte landet også inn i 2021.

    Befolkningen har også blitt målt til å være «EUs ulykkeligste».

    Selv om landet fremdeles holdes for å være demokratisk fritt, har det siden 2009 falt på en rekke målestokker over demokratiske standarder, noe som har vakt bekymring hos blant annet EU.

    Administrativt er landet delt i 27 provinser pluss hovedstadsområdet (Sofia-grad) og 265 kommuner. Sofia er den klart største byen med 1,2 millioner innbyggere. Deretter følger Plovdiv, Varna, Burgas og Rusa på mellom 350 000 og 150 000 innbyggere.

    Landet har blokkert for forhandlinger om EU-medlemskap for Nord-Makedonia.

     

    Språk

    Bulgarsk er landets offisielle språk, med lange skrifttradisjoner. Språket benyttes i et visst omfang også i naboland, samt i Ukraina og Moldova. Bulgarsk er del av et den sørslaviske språkgruppen. Det er nært beslektet med det nordmakedonske språket. Begge har enkelte unike trekk, og sammen sies de å forme en egen «sørøstslavisk» gren.

    Bulgarias inntog i EU ledet til at kyrillisk ble unionens tredje offisielle alfabet, etter det latinske og greske.

    Skriftspråket har enkelte nasjonale særtrekk som gjør at det offisielle alfabetet ikke er helt likt eksempelvis det russiske.

    Tyrkisk (9 prosent) og romani (4 prosent) er de eneste minoritetsspråkene av et visst omfang, men er ikke offisielle nasjonale språk. Av fremmedspråk forstås engelsk av rundt en fjerdedel av innbyggerne, nå flere enn for russisk.

  • 2. Økonomi

    Bulgaria er i EU-målestokk et fattig land med en liten økonomi. Siden 2000 har likevel den økonomiske veksten vært svært kraftig, om enn svakere enn nabolandet Romania som ble EU-medlem samtidig.

    Landet har blitt med i den såkalte ERM II-ordningen, som gjerne kalles «eurosonens venterom» (de er også på «venterommet» for Schengen- og OECD-medlemskap).

    Etter sterk realvekst i BNP på rundt 3 prosent årlig fra 2015, opp til hele 4,0 prosent i 2019, førte koronaåret 2020 til en nedgang i BNP pålydende -4,4 prosent. EU-kommisjonen anslo likevel en ny sterk vekst fra 2021 til 2023, på henholdsvis 3,8, 4,1 og 3,5 prosent.

    I absolutt størrelse er den bulgarske økonomien (bruttonasjonalprodukt, BNP) den minste i EU-familien – 8,8 milliarder euro i 2020. Dette er likevel nær en fordobling siden 2009.

    BNP per innbygger (kjøpekraftjustert) tilsvarte 55 prosent av gjennomsnittet i EU27 i 2020 (52 prosent i før-koronaåret 2019) – opp 10 prosentpoeng siden 2010.

    OECD rangerer landet som 46. av 146 land når det gjelder økonomisk kompleksitet (2019). Handelsbalansen har vært negativ.

    Bulgaria har på den annen side EUs nest laveste statsgjeld som andel av BNP (2021), kun slått av Estland. Den økte riktignok med mer enn 5 prosentpoeng under Covid-19-pandemien (da BNP også krympet kraftig), til anslagsvis 26,7 prosent av bruttonasjonalprodukt for 2021. Med tanke på størrelsen på økonomien er statsgjelden liten både i relative og absolutte tall.

    Sentrale sektorer i økonomien er energi, gruvedrift og metallindustri, maskinindustri, landbruk og turisme. Etter privatiseringer utgjør statlig/offentlig sektor en liten andel av økonomien, og under en fjerdedel av sysselsettingen. Innenlands forbruk er en sentral vekstfaktor.

    I sin 2020-vurdering, applauderer EU-kommisjonen den sterke veksten og lave arbeidsløsheten, men påpeker behov for store reformer, både økonomiske og politiske. Landet har langt igjen for å nå opp til EU-gjennomsnittet. De peker også på vedvarende problemer med sosial eksklusjon, inntektsulikhet og fattigdom i befolkningen. I bakgrunnen spøker mangel på arbeidskraft, framskyndet av et kraftig fødselsunderskudd, og økende regionale forskjeller innad i landet.

    Korrupsjon og økonomisk kriminalitet vedblir dessuten å være en bekymring.

    Statseide bedrifter er i større grad enn private preget av økonomiske tap, tung belåning og dårlig ledelse, ifølge EU-kommisjonens betenkninger i 2020.

    Landet har en egen valuta, lev (flere leva), inndelt i 100 stotinki. Valutaen har vært svært stabil, men verdifastsettelsen har da også vært låst først til tyske mark og deretter euro (etter en faktor på nært nøyaktig 2 leva per 1 euro).

     

    Inflasjon

    Inflasjonen (harmonisert) har vært ustabil siden finanskrisa, med kraftigere svingninger enn EU-snittet.

    En topp på 3,4 prosent (HICP) kom i 2011, mens landet opplevde en relativt kraftig deflasjon i årene 2014 (hele -1,6 prosent), 2015 og 2016.

    Både i 2017 og 2020 var inflasjonen på 1,2 prosent, etter å ha vært oppe i 2,6 og 2,5 prosent i de to årene i mellom.

    EU-kommisjonen anslo i 2021 økt inflasjon til opp mot 2,9 prosent i 2022, deretter ned til 1,8 prosent i 2023.

     

    Utenlandske investeringer

    Korrupsjon og lignende problematiske forhold har ført til at utenlandske investorer lenge har holdt seg unna å investere i landet.

    Fra 2005 økte investor-interessen derimot betydelig, og Bulgaria var blant de EU-landene som tiltrakk seg høyest andel utenlandske direkte investeringer (FDI).

    I 2007 var andelen utenlandske investeringer som andel av BNP (netto) 31,2 prosent, ifølge Verdensbankens tall, noe som var langt over gjennomsnittet i EU.

    Fra 2008 førte finanskrisen til en kraftig nedgang i nye investeringer. Den bulgarske regjeringen satte i 2015 i gang flere tiltak for å øke investeringen i landet basert på EU-kommisjonens analyse av landets utfordringer for økt investering.

    Disse tiltakene inkluderer å senke byråkratiet, korrupsjonen og ustabiliteten i lovgivningen, som sammen skaper et ustabilt og ugjennomsiktig system.

    I 2013 var rundt 50 milliarder dollar investert i landet («stock»), ifølge FN-tall. Etter en foreløpig nedgang steg dette videre til nær 60 milliarder dollar i 2020, etter en brutto tilførsel («flow») på 2,4 milliarder dollar dette året – den høyeste summen på et år siden 2009.

    Bulgarsk-baserte investeringer i andre land er beskjedne.

     

    Økonomisk bakgrunn

    Landbruket dominerte Bulgarias økonomi fram til 1940-tallet. I kommunisttiden ble derimot tungindustrien dominerende, men etter hvert også med forgreininger mot den spede IT-sektoren.

    Etter kommunismens fall i 1989 gikk Bulgarias økonomi inn i en dyp krise, delvis fordi det sovjetiske markedet falt bort. Bruttonasjonalprodukt falt med 40 prosent.

    Først i 1994 kunne landet igjen vise til positiv økonomisk vekst. Den bulgarske økonomien kollapset derimot på nytt i 1996 på grunn av manglende og feilslåtte økonomiske reformer.

    I 1997 utformet bulgarske myndigheter en ny reformpakke i samarbeid med IMF og Verdensbanken, der særlig privatisering av tidligere statlige selskaper var sentralt. Dette bidro til å stabilisere økonomien.

    2000-tallet har likevel Bulgaria i all hovedsak hatt høy makroøkonomisk stabilitet, synkende arbeidsledighet og en årlig økonomisk vekst langt over gjennomsnittet i EU. Fra 2004 til 2008 var den gjennomsnittlige veksten mer en 6 prosent. Bulgaria viste seg da som en av de mest stabile økonomiene i EU.

     

    2008–: Finans-, bank- og eurokrise

    Finanskrisa fra 2008 rammet Bulgaria hardt og førte til at BNP falt med 5 prosent i 2009, målt mot året før.

    Veksten tok likevel raskt til igjen, og Bulgaria hadde 0,7 prosent vekst i 2010 og 2 prosent vekst i 2011, hovedsakelig på grunn av økt eksport. Fra 2011 til 2015 lå veksten på rundt 1 prosent.

    I 2014 fikk den fjerde største banken i landet store likviditetsproblemer og ble satt under administrasjon av sentralbanken etter en «bank run» (at mange tar ut pengene sine samtidig).

    Dette førte til langt mindre tiltro til bulgarsk bankvesen og finanssystemet generelt, og skremte ifølge EU-kommisjonen vekk investorer. Det har imidlertid blitt satt i gang tiltak som har bedret likviditeten og profitabiliteten til banksektoren, og befolkningens tiltro til banksektoren har økt, noe som har stabilisert situasjonen.

    Sektoren regnes likevel fremdeles som noe ustabil, og med tydelig forbedringspotensial. For at Bulgaria skal kunne bli en del av eurosonen er en robust finanssektor essensiell.

    I 2015 opplevde Bulgaria en økning i vekstraten til 3 prosent. Dette skjedde mest sannsynlig som følge av at penger fra EUs strukturfond hadde en positiv virkning på økonomien, i tillegg til økt eksport.

    Veksten har siden vært særlig styrt av innenlandsk etterspørsel som følge av økt privat forbruk og positiv investeringsvekst.

    Eksportoverskuddet har likevel svekket seg, og landet var forventet å oppleve mindre gode makroøkonomiske tall allerede før korona-krisa.

  • 3. Handel med verden og Norge

    Særlig som følge av at bulgarske varer er blitt mer konkurransedyktige, har man sett at markedsandelen av eksport har økt. Importen har likevel hatt en enda mer markant økning enn eksporten som følge av høy innenlandsk etterspørsel, noe som har resultert i negativ handelsbalanse med omverden.

    EU er Bulgarias viktigste handelspartner, med noe under to tredjedeler av totalen for import så vel som eksport.

    I 2020 eksporterte landet varer og tjenester for rundt 55 milliarder leva, eller rundt 28 milliarder euro. Ned 4 milliarder fra 2019. Importen utgjorde i 2020 rundt 60 milliarder leva, eller 30 milliarder euro. Ned nærmere 6 milliarder leva fra 2019. Handelsbalansen var på -5,3 milliarder leva i 2020, særlig grunnet handelsunderskudd overfor ikke-EU-land.

    De fire største handelspartnerne i EU, både fordelt etter import og eksport, var i 2020 Tyskland, Romania, Italia og Hellas. Utenfor EU er Tyrkia en tilsvarende stor handelspartner. Kina og Russland er ellers relativt store import-kilder.

     

    Bulgaria og Norge

    Handelen mellom Norge og Bulgaria er liten, men særlig importen til Norge har økt kraftig siden 2010.

    I 2010 hadde norsk eksport til Bulgaria en verdi på 91 millioner kroner, mens importen var verdt 279 millioner kroner. I 2020 var dette henholdsvis steget til 253 og 875 millioner kroner.

    Gjennom EØS-midlene bidrar Norge til sosial og økonomisk utjevning og samarbeid i Europa. I perioden for 2014–2021 er Bulgaria bevilget 210,1 millioner euro, og er med det ordningens fjerde største mottaksland.

    På regjeringens nettside kommer det frem at pengene blant annet skal gå til reformer i justissektoren for å øke effektiviteten og bekjempe korrupsjon i domstoler, politi og kriminalomsorg, asyl- og migrasjonssamarbeid, næringsutvikling og innovasjon, fornybar energi og bekjempelse av fattigdom med særlig vekt på romfolk.

    Det er flere norske investorer i Bulgaria. Blant annet kjøpte Telenor i 2013 opp den bulgarske mobiloperatøren Globul for 717 millioner euro.

  • 4. Næringsstruktur

    Service er også Bulgarias største næringsgruppe, men industrien står for en relativt stor andel av økonomien og arbeidsplassene. Målt i sysselsetting utgjør også landbruket er relativt omfattende andel i EU-sammenheng.

    Ifølge vår sammenstilling av 2020-tall fra ILO (sysselsetting) og Verdensbanken (tilført BNP-verdi, 2020):

    • Service: 63,1 prosent av BNP; 61,3 prosent av sysselsettingen
    • Industri: 30,3 prosent; 21,9 prosent.
    • Jordbruk o.l.: 6,6 prosent; 3,5 prosent

    Industrien og primærnæringene er relativt mannsdominerte, mens serviceyrkene er kvinnedominerte (nær tre av fire yrkesaktive kvinner arbeider her).

  • 5. Arbeidsmarkedet

    Ved inngangen til 2020 var rundt 2,99 millioner bosatte (20–64 år) i jobb i Bulgaria. Antallet er nedadgående, i takt med en generell befolkningsnedgang og en aldrende befolkning.

    Sysselsettingsgraden i Bulgaria har vært økende og er svakt over gjennomsnittet i EU-27. Første kvartal 2021 var denne på 73,3 prosent, riktignok ned fra tiden før korona-pandemien. EU-snittet samme kvartal var på 72,7 prosent.

    Noe over 10 prosent av de sysselsatte er selvstendig næringsdrivende. Privat sektor hadde i 2020 1,67 millioner ansatte og offentlig sektor 537 000 ansatte.

    Kjønnsforskjellene i arbeidsmarkedet er ikke spesielt store i EU-sammenheng. For bulgarske menn lå sysselsettingsgraden i første kvartal 2021 på 77,6 prosent, for kvinner 68,3 prosent.

    Lønnsveksten har vært sterk, drevet av lave lønninger som utgangspunkt, en bedrende økonomi og en synkende populasjon og dertil økende etterspørsel etter arbeidskraft i enkelte sektorer. Ifølge EU-kommisjonen bør tiltak innføres for å flyttet en større andel av arbeidsstyrken mot høyere utdanning, siden det er rundt halvparten så mange jobber uten utdanningskrav som antallet arbeidstakere uten utdanning. Sysselsettingsgraden er da også lav i dette sjiktet av arbeidstakere.

    Forskjellene i inntekt og formue er store mellom de rikeste og fattigste. Skattesystemet har liten utjevnende effekt, og den sosiale mobiliteten er relativt svak.

     

    Arbeidsledigheten

    I 2013 var arbeidsledigheten i Bulgaria på hele 13 prosent. Fra 2014 sank den taktfast nedover, ned mot 4 prosent forut for koronapandemien.

    Covid-19-pandemien fikk imidlertid tallene til å øke igjen, til rundt 5,6 prosent fra og med andre kvartal 2020.

    EU-kommisjonen anslår at ledigheten for 2021, 2022 og 2023 vil gå tilbake til utgangspunktet, henholdsvis 5,1, 4,6 og 4,4 prosent.

     

    Lønnsnivå og lønnsutvikling

    Den årlige gjennomsnittslønna (brutto) var i 2020 på 16 687 leva, tilsvarende rundt 85 000 norske kroner. Lønningene i offentlig sektor var i gjennomsnitt noe høyere enn i privat sektor. Menn tjente i snitt rundt 3300 leva mer i året enn kvinner.

    I privat sektor hadde ansatte innen informasjon og kommunikasjon i snitt høyest lønn (40 700 leva), mens hotell og restaurant-bransjen hadde lavest (9100 leva).

    Selv om de fremdeles er blant EUs desidert laveste, har lønningene vokst kraftig de senere år, opp med nærmere 50 prosent siden 2016.

    Andelen «fattige arbeidende» (som arbeider fulltid, men ikke tjener nok til å unngå fattigdom) var i 2018 på 10,1 prosent.

    Minstelønna i Bulgaria har steget betydelig de senere årene (doblet siden 2013 og tidoblet siden 1999), men er fremdeles EUs desidert laveste. I 2021 ble den satt opp med 6,6 prosent, til 650 leva, eller 332,34 euro.

    Kjøpekraftjustert (med hensyn til lokale priser) øker verdien av minstelønna kraftig, til tilsvarende 596 euro, men fremdeles EUs laveste.

  • 6. Arbeidslivets parter

    Også Bulgaria har svake eller stort sett eldre tall for trepartssamarbeidet, slik at det er vanskelig å bedømme utviklingen etter cirka 2016.

    Partssamarbeidet i Bulgaria er fragmentert og har begrenset omfang. Rundt 15,1 prosent av arbeidstakerne ble anslått å være fagorganisert i 2018 – ned fra nær 100 prosent i kommunisttiden og 39 prosent i 1998.

    OECD anslår for 2016 at 55,3 prosent av landets sysselsatte arbeidet i en virksomhet tilknyttet en arbeidsgiverorganisasjon.

    Tariffavtaledekningen (korrigert) ble anslått å være på 27,8 prosent i 2018, rundt en halvering siden 2002.

    Også Bulgaria har et system for trepart-sammensatte fora, både på lokalt og nasjonalt nivå, hvor partene spiller en rolle i relevante politiske spørsmål – eksempelvis minstelønnssatsen. Kravet til representativitet for medlemskap her har imidlertid vært såpass strenge at få (2016: kun to arbeidstakerorganisasjoner) har vært med på nasjonalt nivå. Reglene her har også vært kilde til partipolitisk strid.

     

    Arbeidstakerne

    To arbeidstakersammenslutninger dominerer i landet.

    • Sammenslutningen av uavhengige fagforeninger i Bulgaria (Confederation of Independent Trade Unions of Bulgaria / Конфедерация на независимите синдикати в България) forkortet KNSB eller engelske CITUB. I nåværende form stiftet i 1990 og skal ha rundt 270 000 medlemmer, ifølge 2016-tall.
    • KT Podkrepa (Confederation of Labour Podkrepa / Конфедерация на труда „Подкрепа“. Stiftet i 1989 og skal ha rundt 80 000 medlemmer, ifølge 2016-tall.

    Sistnevnte ble stiftet av opposisjonelle på tampen av kommunisttida, og har stått for en mer høyredreid profil enn førstnevnte. Forholdet mellom dem har vært konfliktfullt, men skal ha kommet mer på linje i nyere tid.

    Det finnes ellers mindre og mer yrkesspesifikke fagforeninger.

     

    Arbeidsgiverne

    I 2016 var fem arbeidsgiverforeninger vurdert å ha nasjonal representativitet, og dermed delta i det nasjonale trepartsrådet.

    Her for enkelthets skyld med engelske navn:

     

    Kollektive forhandlinger

    Omtrent 1 av 4 av Bulgarias arbeidstakere er dekket av tariffavtaler (2018).

    Forhandlinger skjer på bedrifts- og bransjenivå, samt i kommuner. Det kan eksistere simultane avtaler på bransjenivå og bedriftsnivå. De kollektive avtalene inngås like fullt stort sett på bedriftsnivå, grunnet motstand mot bransjeavtaler blant arbeidsgiverne.

    En 2014-gjennomgang anslo at to tredjedeler av avtaledekningen var fra avtaler på bedriftsnivå.

    Loven åpner for allmenngjøring av tariffavtaler. Bortsett fra en periode mellom 2010 og 2013 har dette likevel vært lite i bruk.

    Slovakia har trepartssamarbeid på nasjonalt nivå, som blant annet diskuterer den nasjonale minstelønnen og behandler andre sentrale spørsmål knyttet til arbeidsmarked og næringsliv. Dette samarbeidet har vært noe ustabilt, og fagforeningene har vært misfornøyd med at trepartsorganet hovedsakelig har rådgivende myndighet.

  • 7. Migrasjon og mobilitet

    Bulgaria har et høyt antall arbeidsmigranter som arbeider andre steder i EU-systemet.

    Den årlige emigrasjonen fra Bulgaria har mer enn doblet seg i senere år, fra drøye 16 000 personer i 2012 til nær 40 000 i 2019.

    Totalt oppholdt 520 000 bulgarske statsborgere seg mer eller mindre permanent i et annet EU-land (15–64 år) i 2019, sjette flest blant EU-landene i absolutte tall og flere enn blant annet det langt mer folkerike Frankrike. Emigrantgruppen tilsvarer 17 prosent av de som er sysselsatte i selve Bulgaria.

    Antallet utenlandsarbeidere sank til 420 000 i koronaåret 2020.

    Totalt var det bare 96 000 personer uten bulgarsk statsborgerskap registrert i landet i 2019, 5. færrest i EU i absolutte tall.

    Relativt få bulgarske statsborgere (20–66 år) arbeider i Norge. Antallet har like fullt vokst jevnt og trutt, fra 830 personer i 2007, da landet ble del av EU, til nær 4200 personer i 2019 (ned til 4000 i 2020).

    Majoriteten (cirka 2150 personer i 2019) har vært bosatt i 7 år eller mer.

    Kjønnsfordelingen er jevnere enn for mange andre landgrupper som jobber i Norge, men med en overvekt av menn (2019: 2342 menn og 1834 kvinner).

  • Alf Tore Bergsli
  • desember 2021

Fra nyhetsarkivet vårt


Hvor vi er

Besøksadresse: Borggata 2B,
Grønland, Oslo.
Kart

Fafo Østforum

Prosjektleder og web-redaktør:
Anne Mette Ødegård

Prosjektmedarbeidere:
Alf Tore Bergsli og Tina Østberg

Kontakt redaksjonen: Epost

logo fafo 194x64

Postboks 2947 Tøyen, 0608 Oslo
Tlf: (+ 47) 22 08 86 00
Daglig leder: Tone Fløtten

Copyright © 2022 fafooestforum.no | Design: Alf Tore Bergsli, programmering: Ørnulf Bratlie