Ungarn

Ungarn er et innlandsland i Sentral-Europa. Det grenser til Slovakia og Ukraina i nord og nordøst, i øst-sørøst til Romania, i sør til Serbia og Kroatia, og i sørvest og vest til Slovenia og Østerrike.

Beliggenheten er med andre ord sentralt på det europeiske kontinentet, men i mer østre del av EU-området.

Landskapet preges av den pannoniske slette mot sørøst – topografisk lavtliggende og flatt – med de høyeste punktene i nord. Klimaet preges av plasseringen mellom flere klimasoner, og er ustabilt og sammensatt.

Både i befolkning og areal ligger landet også sentralt i EU-tabellen – henholdsvis på 13.- og 11.-plass blant EUs 27 medlemsland.

Hovedstaden og klart største by, Budapest (1,7 millioner innbyggere), ligger sentralt-nordlig i landet. De største byene deretter, med mellom 200 000 og 150 000 innbyggere, er Debrecen, Miskolc, Szeged og Pécs.

Av statistiske hensyn er landet delt i syv regioner. Administrativt består derimot det sub-nasjonale nivået av 19 fylker (megye, flertall megyék) pluss hovedstaden som et særegent område. Disse er delt i totalt 174 distrikter (járás / járások) pluss ytterligere 23 i hovedstaden. Enkelte byer har en noe mer administrativt autonom status i retning fylkesrett, men er underlagt den nevnte fylkesinndelingen.

Politikk

Landet er en parlamentarisk republikk. Statsminister og regjering utgår fra nasjonalforsamlingen (parlamentet) og dets 199 representanter.

Presidenten velges ikke ved direkte valg, men utgår også fra parlamentet. Presidenten er formelt statsoverhode og leder av landets militære styrker. Vedkommende har begrenset makt, foruten veto-adgangen til å be en egen grunnlovskomité om å vurdere parlamentvedtaks legitimitet.

Grunnloven fra 1949 (med en rekke tilføyelser i 1989) ble endret i 2011 med virkning fra 2012. Endringene ble kritisert for å ha vært dypt preget av det da dominerende Fidesz-partiet, og på kant med internasjonale og europeiske standarder. Ytterligere endringer/tilføyelser kom i 2013.

Språk

Ungarsk (også madjarsk / magyarsk) står i en særstilling i Europa ved å ikke være del av den indoeuropeiske språkfamilien. Det plasseres derimot som oftest i den uralske språkfamilien og undergruppen finsk-ugriske språk.

Skriftspråket benytter i dag likevel det latinske alfabetet, men med bruk av diakritiske tegn

Ungarsk er eneste offisielle språk i landet. På verdensbasis snakker rundt 13 millioner ungarsk, ved siden av landets egne innbyggere i hovedsak i nabolandene Romania, Slovakia, Serbia og Ukraina.

Selve navnet på landet er på norsk og engelsk («Hungary») og en rekke andre språk preget av historiske krumspring og er skarpt forskjellig fra landets egen benevnelse – Magyarország.

På norsk bokmål benevnes en person fra Ungarn som en ungarer – flere ungarere, språket og adjektivet ungarsk.

Ungarns økonomi er fremdeles liten og har vist seg sårbar for kriser. Landet skårer like fullt svært høyt på «økonomisk kompleksitet» – 14. best i verden, ifølge The Observatory of Economic Complexity (OEC) – og har vært raskt på beina igjen.

Landet har generelt hatt en kraftig vekst. I gjennomsnitt har årlig realvekst vært 1,4 prosent fra 2009 til og med 2020, godt over EU27-snittet på 0,5 prosent per år.

Fra 2014 til 2019 var årlig realvekst i snitt 4,0 prosent, 6. best i EU i denne perioden (hvorav tre sterkere kandidater er skatteplanleggingsland).

Bilindustrien er helt sentral for landets eksport, men mye av den økonomiske veksten har vært drevet av innenlands forbruk.

Lønningene og de regulerte minstelønningene har også økt kraftig, i takt med høy sysselsettingsgrad og dertil mangel på arbeidskraft.

Sterk vekst er likevel fra et lavt og sårbart utgangspunkt. I absolutt størrelse er Ungarn, målt etter bruttonasjonalprodukt (BNP), EU27s 17. største økonomi, anslått til 136 milliarder euro i 2020 (10 milliarder under en topp i 2019).

Fordelt per innbygger, faller imidlertid landet nedover på tabellen. Bruttonasjonalprodukt per innbygger var i 2019 så vel som i 2020 EUs 6. laveste, omtrent likt med Polen.

Justert for lokal kjøpekraft lå landet i 2020 på 21. plass av EUs 27 land, med 74 prosent av EU-gjennomsnittet. Dette er riktignok 9 prosentpoeng opp siden 2009 og 5 prosentpoeng opp siden 2017, så landet har vært på god kurs økonomisk sett.

Korona-året 2020 sendte landet på en ny smell, der BNP krympet tilsvarende -4,7 prosent. EU-kommisjonen forventer (november 2021) imidlertid at landet tar seg raskt opp igjen, med en vekst på hele 7,4 prosent i 2021, deretter 5,4 og 3,2 prosent i de to etterfølgende årene.

Statsgjelda som nivå av BNP har vært problematisk høy, men ble dempet taktfast siden en (foreløpig) topp på over 80 prosent i 2011. Igjen økte den imidlertid brått under koronakrisa – fra 65,8 prosent i første kvartal 2020 til en ny topp på 80,8 samme periode i 2021. Andre kvartal 2021 var utviklingen snudd til 77,4 prosent av BNP (112 milliarder euro).

Nivået var i alle henseender godt under EU-snittet på 90,9 prosent sistnevnte kvartal, men utformingen av og vilkårene for gjelda kan gjøre den vanskelig å håndtere. Eldrebølgen spøker i tillegg i bakgrunnen.

I sin 2020-gjennomgang beskriver EU-kommisjon Ungarns økonomiske utvikling som robust, og en god anledning til å konsolidere en bærekraftig vekst gjennom strukturelle og institusjonelle reformer.

Dette er ifølge EU-kommisjonen særlig viktig siden økt sysselsettingsgraden er uttømt som kilde til vekst, og produktivitetsveksten har vært moderat og svakere enn økonomien som helhet. Det er mangel på kompetent arbeidskraft og behov for ytterligere utdanningsløft av arbeidsstyrken.

EU-kommisjonen advarer også mot en boble, med henvisning til lave renter, høy inflasjon og økende boligpriser – samt at offentlige subsidier/skattekutt overfor næringslivet gitt også i gode tider på lengre sikt kan vise seg å ha begrenset vekstfremmende – og dermed samfunnsmessig – verdi.

Trolig med et øye mot valget i 2022, har regjeringen dessuten innført en rekke kostbare skattekutt og økonomiske bidrag til familier og lønnstakere.

Ungarn er under søknadsbehandling for å bli del av eurosonen. Imens har de en egen valuta – forinter (HUF). Per januar 2022 er 100 norske kroner verdt noe over 3600 forinter. Omvendt er 100 forinter verdt rundt 2,7 kroner. Vekslingsforholdet har holdt seg relativt stabilt på 2000-tallet.

Korrupsjon og manglende transparens

Korrupsjon og lignende kriminelle trekk i økonomien er en egen bekymring. «Aggressiv skatteplanlegging» skal også være utbredt.

EU-kommisjonen viser i sin 2020-gjennomgang til at det på daværende tidspunkt ikke hadde vært framgang i arbeidet mot korrupsjon. I tillegg kommer egne bekymringer om politisering av rettsvesen så vel som manglende kvalitet og transparens i politiske prosesser og partssamarbeid – «among the weakest in EU and no steps have been taken to improve it».

Landet har da også dalt på Transparency Internationals korrupsjonsbarometer, i 2020 satt til 69. plass av 180 land og på linje med Romania og Bulgaria som verst i EU. Mens befolkningens inntrykk av omfang og alvorlighetsgrad bare ligger noe over EU-gjennomsnittet, oppga i 2020 hele 17 prosent å ha brukt bestikkelser siste år – kun overgått (eller undergått) av nettopp Romania og Bulgaria.

Inflasjon

Ungarn opplevde en sjokkartet inflasjon på vei mot EU-medlemskap. Fra hele 23,5 prosent (HICP) i 1996 og 10,0 prosent i år 2000, var den kommet ned til 4,5 prosent i 2003. Både i 2004 og 2007 og 2008 var den imidlertid over 6 prosent.

Fra 2012 dalte den ned til 0-punktet i 2014, før den langsomt steg opp til 3,4 både i 2019 og 2020.

Sterkere inflasjon er likevel ventet i den nærmeste tida framover, riktignok dalende. EU-kommisjonen anslår (november 2020) at den for perioden 2021–2023 vil ende på henholdsvis 5,1, 4,8 og 3,4 prosent i de tre årene.

Utenlandske investeringer

Gjennom skatte- og reguleringspolitikk har Ungarn forsøkt å tiltrekke seg investeringer fra utlandet, og har tidvis lykkes.

Dette toppet seg i 2012 og 2013 da beholdningen av utenlandske direkteinvesteringer (FDI «stock») beløp seg til over 80 prosent av landets BNP, ifølge OECD. Dette har imidlertid siden sunket, blant annet med dramatisk store uttrekk av investeringer i 2015 og 2016, og var i 2020 på 65 prosent – nær 10 prosentpoeng under EU-snittet.

Dette tilsvarte 101 milliarder dollar i 2020.

For det som er klassifisert som et østeuropeisk land, er samtidig summene for utadrettede investeringer (ungarske investeringer utenlands) høy: 24 prosent av BNP / 37 milliarder dollar i 2020 – klart høyere både i relative og absolutte tall enn for eksempel det langt større landet Polen, og kun slått av Tsjekkia i denne landgruppen.

Se også FNs FDI-oversikt.

Økonomisk bakgrunn

Landets økonomi har siden kommunismens sammenbrudd gjennomgått en omfattende omstilling fra en sentralisert planøkonomi til moderne markedsøkonomi.

At overgangen har vært relativt vellykket, skyldes i stor grad en kontrollert og gradvis privatisering av tidligere statlig virksomhet.

Ungarn opplevde lenge jevn økonomisk vekst, og fra 1998 til 2006 økte ungarsk BNP med rundt 4 prosent hvert år, men realveksten i BNP var derimot svak de neste to årene.

Finanskrisa rammet Ungarn relativt hardt, ikke minst på grunn av landets høye utenlandsgjeld. BNPs realverdi krympet tilsvarende -6,6 prosent i 2009, og igjen -1,3 prosent i 2012.

Landet ble i oktober 2008 gitt en krisepakke på 20 milliarder euro fra IMF, EU og Verdensbanken..

Fra 2013 til koronakrisa hadde Ungarn positiv vekst, og tilbakebetalte lånet fra IMF allerede i 2013.

Ungarn er den 33. største eksportøren i verden og 34. størst innen import, ifølge OEC. Tallene blir sterkere om man tar økonomiens så vel som innbyggertallets størrelse i betraktning.

Landet har i nyere tid hatt et solid handelsoverskudd på varer (6 milliarder dollar i 2019) og tjenester (8,7 mrd. dollar, men av langt mindre totalverdi).

Bilindustrien er den klart viktigste varekategorien for handelen:

• Eksport: Biler og kjøretøydeler, medikamenter, motorer, videoskjermer
• Import: Kjøretøydeler, biler, kretskort, medikamenter og kommunikasjonsutstyr.

Tyskland er helt dominerende både på eksport- og importsiden, med handel for rundt seks ganger større verdi enn for nest-viktigste land.

• Eksport: Tyskland, Romania, Italia, Slovakia og Østerrike
• Import: Tyskland, Kina, Polen, Austerrike og Tsjekkia

Handelen med Norge

Handelen mellom Ungarn og Norge har hatt en sterk utvikling målt i prosent. I absolutte tall gjelder dette særlig Norges import – eksporten til Ungarn har også vokst kraftig prosentvis, men er relativt liten målt i kroner – kun en brøkdel av det Norge handler med Polen.

I 2020 importerte Norge varer og tjenester fra Ungarn for en totalverdi på 4,5 milliarder kroner. Dette er en dobling siden Ungarn ble EU-medlem i 2004, da den årlige totalverdien endte på 2,1 milliarder kroner. Brorparten av veksten er relativt ny – fra 2018.

Eksporten til Ungarn fra Norge har i samme periode vokst fra 274 millioner kroner til 722 millioner kroner, med en topp på 1,1 milliarder i 2018.

Ungarns vareeksport til Norge tilsvarte 0,24 prosent av landets totale eksport i 2019, og vareimporten 0,05 prosent av totalen.

Elektronikk og aluminium var største varekategorier Norge eksporterte til Ungarn i 2019, og maskineri og elektronikk var størst den andre veien.

Service er også Ungarns største næringsgruppe. Industrien står for en middels stor andel av økonomien, men har en større betydning for arbeidsplassene. Landbruk og lignende primærnæringer spiller liten rolle målt mot eksempel Romania og Bulgaria.

Dette ifølge vår sammenstilling av 2020-tall fra Verdensbanken (andel tilført BNP-verdi, 2020) og ILO (andel av total sysselsetting):

• Service: 56,6 prosent av BNP; 63,3 prosent av sysselsettingen
• Industri: 24,5 prosent; 31,9 prosent.
• Jordbruk o.l.: 3,4 prosent; 4,8 prosent

Industrien og primærnæringene er mannsdominerte, i større grad enn mange av øvrige land i Fafo Østforums landrapporter, mens serviceyrkene er kvinnedominerte (flere enn tre av fire yrkesaktive kvinner arbeider her).

Service har som andel av BNP vokst svakt (1,3 prosentpoeng) siden 2012, industri og landbruk har begge krympet med -0,5 prosentpoeng.

Ved inngangen til 2020 var rundt 4 500 000 bosatte (20–64 år) i jobb i Ungarn. Antallet har holdt seg relativt stabilt siden 2018. Det utgjør den 12. største gruppen sysselsatte i EU27.

Antallet offentlig ansatte har stupt, og er mer halvert i perioden 2016–2020 (202 000–88 700).

Sysselsettingsgraden (20–64 år) er 6. høyest i EU-sammenheng – 78.8 prosent i andre kvartal 2021. Dette er opp rundt 16 prosentpoeng siden 2009–2011. Nivået holdt seg høyt gjennom koronakrisa, kun med en liten dupp andre kvartal 2020.

EU-kommisjonen bedømmer i sin 2020-gjennomgang at Ungarn har gjort en del framgang i sosiale spørsmål og generell begrensning av fattigdom, men begrenset framgang i å få svake grupper i arbeid eller under utdanning/opplæring. Den sosiale mobiliteten er relativt lav.

Inntektsforskjellene er på EU-snittet, men økende, og inntektskløfta mellom kvinner og menn er relativt stor i EU-sammenheng

De påpeker videre at det ikke har vært noen framgang i å forbedre det sosiale sikkerhetsnettet og arbeidsledighetsordninger.

Ledigheten

Som nevnt har landet oppnådd en høy sysselsettingsgrad, og dertil lav arbeidsledighet, det siste tiåret.

Fra en topp på 10,7 i 2011 (15–74 år) så vel som i 2012, var ledigheten helt nede i 3,3 prosent i 2019. I 2020 økte den like fullt til 4,1 prosent (4,3 prosent ifølge EU-kommisjonens tall).

EU-kommisjonen anslår at ledigheten igjen vil dale fra 2021 til 2023 – 4,1, 3,1 og 2,9 prosent i de tre årene.

Andelen langtidsledige som andel av alle arbeidsledige har krympet kraftig siden 2018, fra 41 til 28,2 prosent.

Ledigheten blant såkalte NEET – unge som står utenfor arbeid, utdanning og opplæring – har vært stabil de siste årene, og ligger i nedre halvdel i EU-sammenheng (19. av 27): 11,7 prosent av unge mellom 15 og 29 år i 2020.

Lønn og lønnsutvikling

Særlig etter 2017 har lønningene økt kraftig i Ungarn.

Ifølge landets nasjonale statistikkbyrå – som vel å merke baserer denne statistikken på bedrifter med minst 5 ansatte – har den nominelle (ikke inflasjonsjustert) lønnsveksten økt med mer enn 10 prosent hvert år til og med 2020.

Den gjennomsnittlige månedslønna har doblet seg siden 2009, fra (brutto) 200 000 forinter til 400 000 forinter (rundt 11 000 kroner) i 2020. Gjennomsnittlig netto månedslønn, altså etter skatt, lå i 2020 på 270 000 forinter, det vil si 7400 kroner.

De lovpålagte minstelønningene har over tid også steget, mer enn doblet siden 2004. Målt i euro har den vært preget av relativt store valutasvingninger.

Minstelønn

Ungarn har et todelt system – en generell minstelønn og en minstelønn for arbeidstakere med en viss utdanning og/eller (spesial)kompetanse.

Ungarn har blant EUs laveste minstelønninger – kun Romania og Bulgaria har lavere satser – og vil trolig ikke bli upåvirket av EUs foreslåtte minstelønndirektiv.

For 2021 gjelder følgende minstesatser (før skatt):

• Generell minstelønn, fulltidsarbeid per måned: 167 400 forinter (4600 kroner)
• Spesialist-minstelønn: 219 000 forinter (6000 kroner)

Regjeringen har lovet å øke minstelønningene for (valgåret) 2022 med 20 prosent, til henholdsvis 200 000 og 260 000 forinter.

Ungarn har en svært lav andel fagorganiserte, og denne har fortsatt å falle også i senere tid. Ferskere tall peker på en fagforeningsandel på 7,4 prosent blant sysselsatte, ned kanskje 2 prosentpoeng siden 2015 og mer enn halvert siden årtusenskiftet. OECD beregnet andelen i 2018 til 8,3 prosent (pdf).

Blant arbeidsgiverne er derimot organisasjonsgraden høy – om vi skal stole på eldre tall: 50,9 prosent i 2012 (pdf), av Eurofound anslått til å være rundt 49 prosent i 2020.

OECD anslår likevel at tariffavtaler har en relativ god dekningsgrad ut fra den marginale andelen fagorganiserte – 21,8 prosent av arbeidstakerne i 2019 (pdf).

Fragmenteringen av organisasjonsforhold har vært sterk både på arbeidstaker- og arbeidsgiversiden.

Partssamarbeid

Trepartssamarbeid, altså at myndighetene involverer arbeidstakernes og arbeidsgivernes organisasjoner i politikkutformingen – i EU-sammenheng referert til som «sosial dialog» – er ikke direkte lovregulert og preget av vilkårlighet og avhengig av myndighetenes vilje til å konsultere dem. Regjeringen benyttet heller ikke dette verktøyet under koronapandemien.

Etter kommunismens fall ble det opprettet trepartssamarbeid i Ungarn for å sikre støtte i omstillingsfasen. Trepartssamarbeidet tok etterhvert for seg andre oppgaver, og fikk betydelig innflytelse. Det viktigste trepartsorganet (OÉT) fastsatte blant annet den nasjonale minstelønnen og ga (ikke-bindende) forslag til nivået på lønnsøkninger i de lokale tariffoppgjørene.

I 2011 ble OÉT erstattet med et nytt samarbeidsorgan, NGTT (Nemzeti Gazdasági és Társadalmi Tanács), der flere aktører deltar, deriblant handelskamre, sivile organisasjoner, akademia og kirken. Dette organet er kun rådgivende og forslagsstillende overfor myndighetene, og endringen har blitt sterkt kritisert av fagforeningene. Flere mistet også representasjonsrett.

Per 2021 oppgir hjemmesiden til rådet å ha 32 medlemmer.

I 2012 ble et nytt trepartsorgan (VKF, Versenyszféra és a Kormány Állandó Konzultációs Fóruma) satt opp for å diskutere lønnsspørsmål. Her diskuterer tre arbeidsgiverorganisasjoner og tre arbeidstakerorganisasjoner med myndighetene, men det har langt mindre innflytelse enn det gamle trepartsorganet hadde.

VKF har ingen årlig agenda, men møtene blir organisert ad hoc av myndighetene.

Se ellers en 2016-gjennomgang (pdf) som skisserer også den generelle utviklingen fra 90-tallet og til dagens partssamarbeid.

Arbeidstakerne

Ved opprettelsen av NGTT i 2011 mistet flere arbeidstakerorganisasjoner plassen som deltakere i trepartsforhandlingene. Dette ble et insentiv til sammenslåing av organisasjoner.

Følgende organisasjoner er medlemmer i den europeiske arbeidstakersamorganisasjonen ETUC, her for enkelhets skyld på engelsk (medlemstallene er hentet fra Eurofound, og skal gjelde yrkesaktive medlemmer (med ett unntak) i 2020):

• MASZSZ (Hungarian Trade Union Confederation; Magyar Szakszervezeti Szövetség):104 000 yrkesaktive medlemmer.
• LIGA (Democratic League of Independent Trade Unions (Független Szakszervezetek Demokratikus Ligája): 100 000 medlemmer.
• MOSz (National Federation of Workers' Councils; Munkástanácsok Országos Szövetsége): anslagsvis 50 000 medlemmer – også ikke-aktive.
• SZEF Forum for the Co-operation of Trade Unions; Szakszervezetek Egyuttmukodesi Foruma): 41 000 medlemmer
• ÉSZT (Confederation of Unions of Professionals: Értelmiségi Szakszervezeti Tömörülés): (anslagsvis) 38 500 medlemmer

De tre førstnevnte organisasjonene er medlemmer i trepartsrådet VKF.

MASZSZ ble opprettet i 2013 via en sammenslåing av de forutgående fagforeningene ASZSZ og MSZOSZ. SZEF, som opprinnelig også skulle bli del av sammenslåingen, endte med å forbli selvstendig.

Det har vært store politiske skiller mellom fagforeningene. LIGA har eksempelvis stått FIDESZ-partiet nært, mens andre har klaget på å ha blitt frosset ut grunnet politiske skillelinjer. Strategiske valg om samarbeid og konkurranse mellom organisasjonene har like fullt vært skiftende.

Arbeidsgiverne

Arbeidsgiverorganisasjonene er i stor grad bransjeorganisasjoner (faglig samarbeid og politisk lobbyering) og har ikke mandat til å gjennomføre tarifforhandlinger på vegne av sine medlemsvirksomheter (tariffavtalene dekker i hovedsak hver enkelt bedrift).

Følgende tre organisasjoner deltar i VKF-rådet, her i engelsk språkdrakt og med 2020-medlemstall samlet inn av Eurofound.

• MGYOSZ (Confederation of Hungarian Employers and Industrialists; Munkaadók és Gyáriparosok Országos Szövetsége): 152 medlemmer, hovedsaklig store multinasjonale bedrifter/konsern.
• ÁFEOSZ (Hungarian Federation of Consumer Co-operative Societies and Trade Associations; Általános Fogyasztási Szövetkezetek és Kereskedelmi Társaságok Országos Szövetsége): 1200 medlemmer; hovedsakelig innen detaljhandel og engros.
• VOSZ (National Association of Entrepreneurs and Employers: Vállalkozók és Munkáltatók Országos Szövetsége): 58 000 medlemmer, noen store bedrifter, men hovedsakelig små- og mellomstore bedrifter som direktemedlemmer.

Øvrige organisasjoner: KISOSZ, OKISZ, IPOSZ, MOSZ og STRATOSZ

Kollektive forhandlinger

Forhandlinger foregår i all hovedsak på lokalt nivå – i bedrifter og virksomheter, ikke for hele bransjer eller sektorer.

At forhandlingene i stor grad skjer lokalt bidrar til at allmenngjøring av tariffavtaler (at ikke-organiserte kreves dekket av tariffavtaler i en hel bransje) er lite utbredt, selv om virkemiddelet eksisterer.

Ungarn har et relativt gjennomsnittlig antall arbeidsmigranter som arbeider andre steder i EU-området. Landet ligger selvsagt også godt plassert for å pendle på tvers av landegrenser.

Den årlige emigrasjonen fra Ungarn femdoblet seg fra nær 10 000 i 2009 til nær 50 000 i 2019. Sistnevnte var på linje med langt rikere Sverige.

Totalt oppholdt 300 000 ungarske statsborgere seg mer eller mindre permanent i et annet EU-land (15–64 år) i 2020, heller ikke et høyt antall (12. flest i EU27) befolkningsstørrelsen tatt i betraktning. Denne emigrantgruppen tilsvarer kun 6,6 prosent av de som er sysselsatte i selve Ungarn.

Totalt var det bare 200 000 personer uten ungarsk statsborgerskap registrert i landet i 2020. Dette er et 10. færrest i EU, og svært lavt om man tar hensyn til befolkningsstørrelsen (omtrent samme antall som langt mindre Estland).

Få ungarske statsborgere (20–66 år) arbeider i Norge. Antallet har like fullt vokst jevnt og trutt, fra 539 bosatte personer i 2004, da landet ble del av EU, til 2230 personer i 2020 (relativt uendret fra pandemifrie 2019).

Majoriteten (1312 personer i 2020) har vært bosatt i 7 år eller mer.

Kjønnsfordelingen er nesten helt jevn, og hadde i 2020 faktisk en liten overvekt av kvinner (1141 vs. 1089 menn).

Fidesz-partiet ledet av Victor Orbán har generelt satt sitt preg på Ungarn, gjennom fire fireårige regjeringsperioder siden 1998, og sammenhengende styre siden 2010.

Per 2021 har partiet både rent flertall i parlamentet (og sammen med de kristenkonservative et superflertall på to tredjedeler) og har hatt presidenten siden 2010. Neste valg er i 2022.

Partiet karakteriseres gjerne som nasjonalkonservativt og kristenkonservativt, men har med tiden blitt mer ytterliggående og høstet anklager om autoritære, høyrepopulistiske og antisemittiske og andre mer eller mindre fremmedfiendtlige trekk. Særlig Orbáns ideologiske vektlegging av et «illiberalt demokrati» og beundring for mer autoritære land som Russland, Kina og Tyrkia ble lagt merke til.

Under koronakrisa ble parlamentet midlertidig tilsidesatt, ved at statsministeren kunne styre ved dekreter.

Det har fra Ungarns side vært noe tale om utmelding fra EU, eller eventuelt en folkeavstemming om spørsmålet, men så langt uten substans. Selv om utmelding framstår uaktuelt – Ungarn nyter økonomisk godt av EU-medlemskap – har Ungarn vært preget av sterk intern motstand mot EU-flertallet og unionens prinsipper på en del områder. Retorikken toppet seg under den europeiske migrasjonskrisa i tida rundt 2015.

Utviklingen innen retts- og pressefrihet, beskyttelse av seksuelle minoriteter (Ungarn har her varslet en egen folkeavstemming våren 2022), samt vilkårene for uavhengige og/eller potensielt politisk opposisjonelle institusjoner blir ansett for å være bekymringsfull. Debatt om gjeninnføring av dødsstraff har heller ikke bidratt til å dysse ned kontroversene.

Forsøk på å sanksjonere landet ved å frata landet stemmerett på unionsnivå i 2018 ble stoppet av Polens veto.

Norge har også vært involvert i striden om Ungarns politiske utvikling, ved å nekte utbetaling av EØS-midler til landet. I november 2021 nedla til gjengjeld Ungarn veto mot møteerklæringen i det formelle EØS-forumet.